Hvis noen for seks år siden hadde fortalt Knut Martinsen at kan skulle komme til å bli redaktør i en avis, hadde kan aldri trodd dem. Dagens redaktør ble på mange måter kastet inn i ukjent farvann, og nå oppsummerer han sine fem år som sjef for Avisa Hemnes.
For fem år siden var forarbeidet med Avisa Hemnes godt i gang, et styre var satt og en fremtidsplan var spikret, men skjebnen ville det annerledes. Det var aldri planen at Knut Martinsen skulle være avisredaktør, men til slutt ble det den eneste muligheten for å få avisa opp og gå.
– Hvordan opplevdes det å bli kastet ut i noe som var utenfor din komfortsone?
– I den perioden var det ikke noe jeg hadde tid til å tenke over. Jeg måtte bare være løsningsorientert å jobbe mot målet. Det at jeg ikke hadde kompetanse fikk jeg heller ikke tid til å gruble over.
Martinsen sitter i en gammel, slitt skinnsofa og tenker tilbake på avisas oppstart. Mye er forandret siden den gang, ikke minst han – både på innsiden og utsiden. Håret er blitt lysere og magen mindre. Kunnskapen og erfaringene er også rikere.
I oppstartsfasen var den mange i teamet rund prosjektet «Avisa Hemnes». Chris Erik Haugli og initiativtaker Terje Ånonli tok tunge løft og deltok aktivt for å få avisen opp å gå.
– Vi hadde også kontakt med LLA (Landslaget for lokalaviser). De reiste nordover og holdte kurs for oss. De lærte oss helt elementære ting som sitatstrek, ler Martinsen.
– Hadde dere tro på at Hemnes kommune var stor og mangfoldig nok til å fylle en hel avis hver uke?
– Det var tider med skrekkblandete opplevelser, der vi tenkte at det ikke var mulig. Mange advarte oss, og kom med formaninger om hva vi kunne skrive om da et år var gått. Vi oppdaget likevel fort at det ikke var antall saker som var problemet, men å få tid til å skrive dem.
Det måtte legges ned mye tid i avisa, og Martinsen forteller at det var adrenalinet og engasjementet rundt avisa som holdte dem oppe.
– Når man har blitt så gammel som meg kan man ikke flyte på det ungdommelige pågangsmotet. Avisen ble jobb, hobby og fritid.
– Hvordan ble avisa mottatt når den omsider havnet i postkassen hos innbyggerne i kommunen?
– Den ble for det meste veldig godt mottatt, smiler han.
– Selv om noen nok ville påstå at vi hadde slagside – både politisk og interessemessig. Først og fremst grunnet at initiativtaker Ånonli var daværende varaordfører.
– Jobbet dere for å overbevise om det motsatte?
– Det første jeg oppdaget med min jobb, var at redaktøren har siste ord. Både med tanke på innhold og vinkling av saker. I den grad at noen en sjelden gang ønsket å påvirke – var det veldig mislykket. Samtidig var det viktig for meg å være ydmyk og lyttende, siden ingen av oss kunne dette.
Martinsen har selv vært inne i politikken, men avsluttet den karrieren for over 30 år siden.
– Jeg har troen på mennesket, mennesker og menneskeheten. Den holdningen hadde jeg før og fortsatt den dag i dag. Jeg ser ikke så stor sammenheng mellom det og politisk farge. Samtidig skulle jeg ønsket at folk var mindre opptatt av politisk farge i lokalpolitikken og mer opptatt av å få gjennomført gode ting.
Et prosjekt som Avisa Hemnes kommer ikke uten utfordringer, og redaktøren innrømmer at det har vært mange.
– Det å skape forutsigbarhet fra uke til uke var vrient. Da avisa ble sendt inn på onsdag, og man trodde man kunne trekke pusten – måtte man i gang med neste ukes avis. Det har ikke alltid vært like enkelt. Vi ønsket å tenke langsiktig, men ikke lykkes med det i like stor grad som ønsket.
– Hvorfor det?
– Det har nok mye med meg som person å gjøre. Jeg liker stress, og har arbeidet under press hele livet. Da jeg byttet jobb fra regnskap trodde jeg at det var stresset jeg ville bort fra, men det viste seg at jeg bare trengte en sceneendring, ikke nødvendigvis kvitte meg med måten å gjøre ting på.
– Hva tror du dine kollegaer tenker om det?
– Det er nok på mange måter et mareritt for dem. Jeg kjører oss ofte inn i en tunnel vi må komme oss ut av med livet i behold, forteller Martinsen og prøver å male et bilde av hvordan timene før deadline ser ut.
Det er heldigvis bare en gang at redaktørens tidsoptimisme har rammet avisas lesere.
– På sensommeren 2017, i forbindelse med Klemetspelet gapte vi over alt for mye, noe som førte til at vi ikke kom i mål i tide. Det var absolutt en lærepenge.
Andre utfordringer for avisa har vært ressurser. Både økonomiske og menneskelige.
– Det kan noen ganger være vanskelig å skaffe både abonnenter og annonsører. Vi har et strekt ønske om at flere kunne tenke seg å bruke markedsføringsmulighetene som avisa tilbyr. Vår andel annonser er mye lavere enn det som er normalt.
– Næringslivet i Hemnes er ganske spesielt, da vi for eksempel bare har en dagligvarekjede, som igjen skaper lite konkurranse. Vi må derfor arbeide litt billigere enn andre aviser.
– Har du noen nyttårsforsetter for avisa i det nye året?
– Vi ønsker å skape mer inntekter rundt den digitale delen av avisa, vi må produsere mer på nett, og det fører igjen til at vi må opp med en betalingsmur.
– Et annet ønske er å kunne bruke med tid på saker. Det er mange store saker som har blitt langt bort grunnet ressursmangel. Der man ser at de store avisene kan bruke flere årsverk på en sak, kan vi så vidt bruke en uke.
Martinsen innrømmer også at han har et håp om å kunne ansette en person til, men mye avhenger av politikernes beslutninger etter Mediemangfoldsutvalgets rapport. Der de kommer med konkrete tiltak for å styrke lokalavisene.
– Hvilke tilbakemeldinger har du fått på avisa i årenes løp?
– Vi har fått mange tilbakemeldinger fra folk som sier at de setter pris på avisen og at de leser avisen grundig. Det vi får minst tilbakemeldinger på er enkeltsaker. I den grad folk har meninger om saker vi har omtalt er det ikke så ofte vi får høre om det. Det gjelder både ris og ros.
Martinsen konstaterer at han setter pris på konstruktiv kritikk.
– Det kan brukes til å forbedre oss.
Redaktøren forteller at han håper og tror at avisa har gjort en forskjell i Hemnes.
– Jeg håper at vi har gjort leserne mer kjent med kommunen, både på godt og vondt. Det er dagliglivet i Hemnes vi har prøvd å bruke mest tid på. Vi omtaler veldig ofte grasrota, det gir identitet til lokalmiljøet.
– Hvordan er det mulig å få med seg alt som skjer i kommunen vår?
– Det er ikke mulig, men vi er veldig avhengig av at folk kommer med tips, og dem mottar vi veldig få av. Så lenge folk tipser om ting som burde skrives om gjør vi vårt ytterste for å dekke det.
Redaktøren har registrert at det er noen som mener at det er overvekt av saker fra Korgen.
– Vi har laget oss en oversikt over nettopp dette, og det kan virke som saker av politisk eller administrativ karakter oppleves som saker fra Korgen da kommunestyresalen og administrasjonsbygget ligger i Korgen. Vi vil uansett jobbe for at inntrykket skal være at vi dekker saker fra hele kommunen vår.
Nå kommer altså jubileumsutgaven, og Avisa Hemnes fyller fem år.
– Hvordan har jobben med den vært?
– Som tidsoptimist hev vi oss i gang med å gjenfortelle fem år med avishistorie. Det tok litt lengere tid enn forventet, forteller han mens klokken passerer 22.30 dagen før deadline.
– Jeg ble rett og slett sjokkert over hvor mange saker vi har skrevet gjennom de siste årene. Å lage et kjapt resyme ville aldri vært rettferdig. Jeg blir ydmyk over å se hvor utrolig mye som skjer i Hemnes, og veldig mye av det som skjer er drevet av frivillighet.
