Når krybba er tom bites hestene. Bred politisk enighet ble forhandlet bort på rekordtid når politikerne i Hemnes skulle vedta budsjett.
Et enstemmig formannskap vedtok for en måneds tid siden å spare inn 7,5 millioner samtidig som de ba rådmannen lage ei liste over sparetiltak. I utgangspunktet hadde rådmannen foreslått å tære på fondene i 2018 i påvente av at politikerne skulle bruke det kommende året på å legge puslespillet for framtidens Hemnes.
Da formannskapet behandlet saken i slutten av november fremmet Arbeiderpartiet og SV forslag om å starte innsparingene allerede fra årsskiftet. Resten av formannskapet sluttet seg til, og dermed sto politikerne samlet foran og med «elendigheten». Samtidig vedtok de å kutte investeringene i 2018 kraftig, mens resten av planperioden skulle følge rådmannens forslag.
Enighet
Neste gang politikerne møttes var onsdag i forrige uke. Etter hva Avisa Hemnes kjenner til var politikerne her fortsatt enige. Her var også rådmannens «kuttliste» klar etter bestillingen fra formannskapet. Møtet ender uten noen nye vedtak. Det er en høringsfrist på to uker, og endrede vedtak vil gjøre det umulig å vedta et budsjett i kommunestyremøtet som går dagen etter. Politikerne lufter imidlertid sine tanker, det er få som tror at rådmannens idéskisse til innsparinger kommer til å bli vedtatt uten endringer.
Torsdagens kommunestyremøte har knapt rukket å bli satt før man skjønner at noe er i gjære. Tone Øvermo Bruun (Ap) ber om at partitilhørighet skal registreres under dagens avstemminger. Bruun ga ingen årsak for dette kravet, men for framtidens statistikere har det utvilsomt en verdi.
De første sakene på sakslisten er unnagjort på få minutter, for en gangs skyld har politikerne hele dagen på å gå gjennom budsjettet.
Ombestemt
Vidar Lenningsvik (Ap) starter sitt første innlegg med mer eller mindre å trekke tilbake vedtak de har vært med på.
– Vedtaket i formannskapsmøtet 29. november ble ikke etter vår intensjon. I investeringsbudsjettet har investeringene for 2018 blitt tatt ned til 25 millioner, men bare ved at ting er skjøvet ut i tid. Da blir dette meningsløst, vår forutsetning var at det ikke skal investeres mer enn 25 millioner hvert eneste år i perioden.
Det oppstår en del forvirring over hva som er innstillingen til budsjett, er det rådmannens opprinnelige, formannskapets vedtak eller rådmannens nye forslag til mulige innsparinger. I det første skal altså fondsbruk finansiere overforbruk, i formannskapets vedtak er det foreslått innsparinger uten å fortelle hvem som skal spare mens rådmannens siste skisse bare er en orientering om mulige tiltak som kan dekke kuttene. I tillegg til dette har de ulike partier uformelt ytret at de har endringsforslag.
Rådmann Amund Eriksen forsøkte å sy sammen de løse trådene.
– Når formannskapet vedtok uspesifiserte rammekutt så har egentlig ikke rådmannen noen forslag til inndekning. Vi har laget ei skisse som ligger med som informasjon men selve vedtaket var uspesifiserte rammekutt. I gårdagens formannskapsmøte orienterte de ulike parti men de kunne ikke komme med nye forslag uten at dette ville utløst ny høringsrunde, i så fall kunne ikke budsjettet blitt behandlet før i januar, forklarte rådmannen.
Han forklarte også bakgrunnen for listen med kuttforslag.
– Vi har gått gjennom etatenes opprinnelige forslag og vurdert. På den uka vi hadde til rådighet fant vi det bedre å utsette «gode ting» som er planlagt istedenfor å fjerne stillinger som finnes uten kartlegging og vi fjerner ikke lovpålagte ting.
Tord Johansen mente rådmannen argumenterte godt for sitt forslag, men poengterte enda en gang at det er formannskapet som har overtatt eierskapet til budsjettet med sitt forslag.
– Vi har et nedtak på 10 pluss 10 millioner, dette må innbyggerne få med seg. Kraftprisene har ikke jobbet for oss, og derfor har Arbeiderpartiet satt ned en komité som har gått gjennom økonomien siden 2012, sa Johansen uten å utdype funnene de hadde gjort.
Kritisk til prosessen
Hans partifelle, Per Øyvind Eriksen, fulgte opp med kraftig kritikk av så vel administrasjon som politisk ledelse.
– Det er skuffende at rådmannen ikke greier å legge fram et budsjettforslag uten å bruke av fond. Vi må ha inn politisk styring tidligere i prosessen, her har ordfører sviktet og vi har ikke tillit til prosessen, vi legger derfor fram et forslag som ikke bruker fra fond, sa Eriksen.
For tilhørerne som nettopp hadde blitt forklart prosessen, og at det bare foreligger et forslag til budsjett, formannskapets, måtte dette framtre som uklart. Arbeiderpartiet og SV la så fram et omfattende dokument som argumenterer mot rådmannens forslag som altså ble forkastet to uker tidligere, etter forslag fra nettopp Arbeiderpartiet.
I formannskapets forslag så vel som i rådmannens forslag var det skissert en prosess som skal starte i januar 2018 med den hensikt å finne rom for betydelige kutt og der alle muligheter skulle holdes åpen. Dette er også innholdet i opposisjonens forslag, men på tross av at alle var enige om hva som skal skje ble uenigheten bare større og større jo lenger debatten varte.
Budsjettarbeidet er en svært omfattende jobb, og politikernes første befatning med den i et «normalår» er når de foretar en politisk bestilling. I år gjennomførte de dette punktet 21. juni der samtlige punkt ble enstemmig vedtatt, også endringsforslagene fra så vel posisjon som opposisjon. I tillegg gjør politikerne løpende vedtak som kan medføre framtidige kostnader som må innarbeides i budsjettet, det samme gjelder nye krav stilt fra sentrale myndigheter.
Vidar Lenningsvik uttalte seg svært kritisk til at prosessen med budsjettet bare varer i halvannen måned.
– Vi har ikke tid til å drøfte og vi greier ikke å spare opp selv når vi har fantasipenger. Vi må ta ansvar, vi kan ikke løse dette enkelt i januar, sa han og hevdet at det aldri ble diskutert politikk i kommunestyret.
Selv om det først og fremst var opposisjonen som benyttet talerstolen fant også Rune Trettbakk (Sp) tiden moden til å lufte ut, og var opptatt av å plassere skyld for så vel kommunereform som inntektssvikt hos kommunestyrets representanter fra Høyre. Han fikk støtte fra Per Øyvind Eriksen som var enig i at det er regjeringens verk at 20 millioner har forsvunnet fra inntektssiden. Ordfører Christine Trones mente denne delen av diskusjonen med fordel kunne tas under den påfølgende middagen hvorpå Trettbakk ønsket maten på bordet.
Nok en gang forsøkte rådmannen å få debatten tilbake på sporet ved å stille spørsmål om tjenestene i Hemnes bør drives som før når en rekke undersøkelser gir kommunen elendig resultat. De ulike enhetsledere fortalte om hvilke muligheter de ser og utfordringer de har.
Ett omsorgssenter?
Både Tord Johansen og Vidar Lenningsvik tok opp spørsmålet om det er mulig å greie seg med ett omsorgssenter med en administrasjon i framtiden istedenfor to slik det er i dag.
Enhetsleder for omsorg, Kari Lillebjerka, bekreftet at et senter er en spennende mulighet i framtiden, men at det er omfattende. Hun fortalte om hvordan omsorg de siste årene har tatt betydelige kutt gjennom å løse stadig flere og mer omfattende oppgaver med stort sett samme bemanning som tidligere.
– Vi greier ikke ta ned kostnadene men vi greier å begrense veksten. Behovet øker og det er flere brukere, men vi klarer oss trolig i mange år framover med den kapasiteten vi har i dag på omsorgssentrene, sa Lillebjerka.
Både stabsleder Sissel Berg og enhetleder for Tekniske tjenester, Sølve Tuven, trakk fram viktigheten av gode internettforbindelser for at det skal være mulig å gjennomføre en digitalisering der blant annet automatiserte tjenester inngår. Nylig ble en egen arbeidsgruppe IKT bestående av politikerne Chris Erik Haugli og Rune Trettbakk oppnevnt for å bistå stabslederen i denne prosessen og være et bindeledd mellom politisk nivå og administrasjonen.
Fallende elevtall
Enhetsleder skole, Rolf Arne Westgaard, beskrev utfordringene innen skolesektoren.
– På grunn av fallende elevtall mister vi 8,2 millioner i inntekter fram mot 2020. 85 prosent av våre kostnader er lønnsmidler, og selv om det blir færre elever har vi faste kostnader forbundet med bygningsmassen.
Den endrede alderssammensetningen i befolkningen medfører endringer, og Westgaard var klar over at det må flyttes penger fra oppvekst til omsorg i framtiden. Han forklarte også hvorfor det er viktig å ta beslutninger tidlig ettersom skolesektoren ikke får full effekt fra et gitt årsskifte.
– Om det vedtas en endring i struktur med for eksempel å flytte mellomtrinnet fra Finneidfjord til Hemnesberget får dette ikke full effekt før i 2019. Vi kan ikke gjennomføre dette før ved nytt skoleår, dermed får vi bare effekt i fem måneder i 2018, forklarte han.
Solgte inn velferd
Sektoren Helse og velferd er nylig omorganisert, og enhetsleder Andrew Butt Amundsen solgte inn for politikerne hvorfor det er lurt å bruke mer penger for å spare penger. Flere av tiltakene som står på rådmannens liste over potensielle kutt rammer nettopp denne enheten, det gjelder blant annet rådgiving til familier.
Amundsen fortalte om hvordan NAV Hemnes hadde spart penger ved først å bruke mer, og mente at de skal lykkes med samme metode i Helse og velferd. Han beskrev også endringer fra sentralt hold som har påvirket veivalg lokalt.
– Før kunne kommunen velge bort forebyggende tiltak fordi kostnadene med ulempene det førte til havnet hos staten. Etter samhandlingsreformen havner disse kostnadene hos kommunen, sa han med en klar hentydning til at økt ressursbruk her vil medføre besparelser på sikt.
Amundsen kom også inn på Ungdata-undersøkelsen som ga et svært mørkt bilde på hvordan de unge i Hemnes har det.
– Vi har mer å reparere enn andre kommuner, men har større gevinst enn andre ved å reparere, avsluttet enhetslederen, og solgte inn budskapet om hvorfor det bør satses for å spare.
Tord Johansen var raskt ute med å fortelle at opposisjonen bare har sagt at det skal skjæres ned, ikke hvor mens Vidar Lenningsvik stilte spørsmålstegn ved rådmannens kuttforslag.
– Om vi velger å spare her så tar vi noe vi trenger hører vi. Vi får her høre konsekvensene, er det disse tiltakene som skader minst? Det virker rart at det ikke er andre ting som kan kuttes, men vi må ta dette til etterretning, sa Lenningsvik.
Rådmannen måtte dermed nok en gang fortelle at listen med tiltak måtte utarbeides i løpet av en uke, og at den inneholdt tiltak som var foreslått, men ikke iverksatt.
– Et så stort nedtak i kostnader er ikke gjennomførbart uten at det politisk vedtas endringer i strukturen. Det var derfor vi ba om mer tid, og nå må vi følge den enkleste utvei, sa han med klar hentydning til at rådmannen foreslo å hente penger fra fond i 2018 i påvente av at politikerne skulle vedta permanente strukturendringer.
Resten av møtet ble en brytekamp mellom opposisjonen som var mer opptatt av prosess enn tall. På tross av mange gruppemøter og sonderinger på tvers av blokkene endte det med at opposisjonen og posisjonen fremmet hver sine forslag som var forholdsvis like.
Ingen av forslagene fører mer penger inn i kommunekassen, og ingen av dem løste framtidsutfordringene. Det som er helt sikkert er at for politikerne kommer 2018 til å bli preget av vanskelige valg der gamle prinsipper må revurderes.
Posisjonens forslag som ble vedtatt medfører at rådmannens liste over mulige innsparinger ble vedtatt med unntak av Ungjobb, ledsagertjenesten og flytting av mellomtrinnet fra Finni. Verdien av disse tiltakene ble erstattet av et uspesifisert rammekutt slik at budsjettet nå balanserer uten bruk av fond.
Rådmannens forslag til kutt på investeringsbudsjettet for 2018 ble også vedtatt. Her antas det at det kan komme større endringer for resten av økonomiperioden som en følge av de politiske valg som skal gjøres i 2018.
