Tilgrensende fullstendig ugjenkjennelighet finner vi samfunnskatten Egil i lavtliggende positur på nederste trappeavsats ved inngangspartiet til hans kjære fosterhjem. En lurvete skygge av seg selv, med fillete pels, slunken; hengende værhår og øyne helt uten glød.
– Her ser det faktisk ille ut, unnskyld at vi sier det like fram. Er du veldig syk?
– Syk er bare forbokstaven. Eller rettere sagt: Hadde det vært så vel. Da ville det levd et lite håp. Nå går det mot den visse undergang.
– Vi brenner etter en forklaring. For bare et par-tre uker siden var du da fysisk i utmerket form?
– Men du kan da tenke deg hva et såvidt langt tidsspenn kan påvirke en organisme som er blitt nektet tilgang på føde.
–Er du inne i en slankeperiode, en slags privat juleforberedelse?
– Nei, dette er ikke selvpålagt. Stedets forretninger er i ferd med å få tømt hyllene. Mine favorittretter i boks og pose er borte, såvel som det nestbeste, og hele stigen ned. Det siste jeg klarte å få kloa i befant seg i ferskvaren: Et stykke saltauer, og en selvdød mus, den hadde dessuten skabb.
– Dette forstår vi ikke. Butikkene må vel kunne skaffe nye varer?
– Du, dette er å regne som et opphørssalg. Alt skal ut, deretter er det over. Mørket senker seg etter siste kunde som går ut centerdøren. Og den utløsende faktor er et særdeles vulnerabelt vedtak i vårt katte-og hundekommunestyre: Man tar i et jafs til seg loven om offentlige anskaffelser, hvilket betyr at de stakkars herværende forretningsdrivende ikke vil bli kontaktet for leveranser til den omfattende virksomhet som drives i regi av nevnte storfellesskap, av den gode grunn at de ikke er å finne i databasen for firmaer som slipper til i en anbudsrunde. Ikke en toalettrull vil bli levert til kattsandkassene i våre institusjoner. Ikke en spiker til oppheng av årets adventskalender i kattbarnehagene. For ikke å snakke om en boks kitecat i ny og ne….
–Dette går langt over vår forstand. Hvor skal vår offentlighet foreta de nødvendige innkjøp heretter da?
– Jo, det legges ikke Sjul på at et grossistlager i et nærværende større tettsted vil kunne laste opp paller av nødvendighetsartikler og bringe dem per hjulgående transport hitover. En uunngåelig consequence herav vil bli en sterkt sviktende vareomsetning lokalt her, såvel i sjøboder og fjellkøter som i de mer sofistikerte, centralt beliggende etablissementer hvor jeg foretar mine høyst betimelige anskaffelser. Ja, resultatet ser du allerede… jeg er sterkt svekket grunnet sviktende kalori-inntak. Selv min elskelige husvertinnes kjøleskap er tømt nå… det blir en trist jul…
I neste øyeblikk siger øyelokkene ned , hele samfunnskattens legeme gjennomgår en stille metamorfose. Er det slutten vi er vitne til? Vi drister oss til en avmålt strykning av ryggen – medhårs – mens vi lavmælt ytrer i ørehøyde:
– Æhemm, det går nok bra, skal du se, en uforsiktig mus i grålysningen, en skvett siladråpe fra fjøskatten på naboeiendommen…
En knapt merkbar rykning i Egils ytre halevirvel tar vi som tegn på takk, og god jul.
