Reduksjon i kraftpris kombinert med en spesiell rentesats som ikke blir regulert har gitt Hemnes og andre kommuner tapte inntekter. Kjell-Idar Juvik (Ap) har tatt opp saken i Stortinget.
Det var i fjor at det ble klart like før jul at kraftkommunene i Norge kom til å gå på en kraftig smell. Verdsettelsen av kraftanlegg danner grunnlaget for eiendomsskatten som tilfaller kommunene. En svært avansert formel der faktorer i tillegg er hemmeligholdt av forretningsmessige årsaker gjør ting svært uforutsigbart for kommunene.
Selv om saken har vært tatt opp ved flere anledninger har finansminister Siv Jensen (Frp) kategorisk avvist at dette er en uønsket effekt og skylder på kraftprisene. Kjell-Idar Juvik fra Hemnesberget møter for tiden på Stortinget som vararepresentant, og benyttet anledningen til å ta opp saken når finansene skal vedtas like før jul.
Arbeiderpartiets forslag ble nedstemt, og dermed går det mot nye inntektskutt for Hemnes. På tross av at Statkraft har gjennomført store investeringer og nye kraftanlegg i Hemnes går den skattemessige verdien av anleggene ned. Dette skyldes at verdien beregnes ut fra en formel der kraftpris og ei kapitaliseringsrente slår veldig negativt ut.
– Vet du hvordan inntektskuttet fordeler seg, hvor mye skyldes kraftprisene og hvor mye kapitaliseringsrenten?
– Det som LVK sier er at ved å justere kapitaliseringsrenten til ca 3 prosent ville ikke kommunen hatt noe store tap, forklarer Kjell-Idar Juvik.
LVK er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar, en interesseorganisasjon for kommuner med kraftproduksjon.
Han forteller at det er allikevel den langvarige nedgangen i kraftprisen som bidrar til reduksjonen som kommer nå ettersom renten har stått fast siden 2011.
– Da ble det gjort vedtak om at renten skulle justeres årlig i forbindelse med budsjettbehandlingene fra 2013, dette har ikke blitt gjennomført. Dette medfører at verdisettingen av kraftverkene er redusert med 30 prosent på bare to år, dette er ikke rimelig, mener arbeiderpartipolitikeren.
Juvik viser til at andre renter som brukes i beregninger for verdier er redusert med cirka 2 prosent de siste 5 årene.
– Vi mener derfor at man må se på renten og se på antall år som inngår i beregningen, i dag er det fem år vi har foreslått sju år og 4 prosent kapitaliseringsrente for 2018. Da ville kommunene i Norge fått økte inntekter med 270 millioner mer i 2018, Hemnes ville da økt inntekten i 2018.i forhold til 2017.
– Er det din oppfatning at det er lett å hente inntekter fra kraftkommunene ettersom de er eller blir ansett for å være «velstående»?
– Det er dessverre festet seg et bilde fra Finansdepartementet at kraftkommunene er velstående. Dette er ikke riktig, av 180 kraftkommuner er det cirka 8-10 som har store inntekter.
Juvik forklarer at dette ikke er «mye» penger for Staten og heller ikke for vannkraftprodusentene.
– Det er derfor merkelig at man vil endre på ordninger som er nedfestet. Men uten at disse kommunen hadde stått sammen via LVK så hadde nok ikke ordningen sett slik ut i dag.
– Beregningsmetoden for å fastslå verdien på kraftanlegg er komplisert slik at svært få kan forutse resultatet og har ingen sammenheng med byggekostnader for slike anlegg. Hva er bakgrunnen for å ha en slik modell, og er demokratiet tjent med å ha modeller som verken politikere, byråkrater, velgere eller media forstår?
– Dagens modell tar både hensyn til kraftpris og byggekostnader, men er for komplisert og vanskelig å sette seg inn i, og det blir ikke enklere når kommunen ikke får innsyn i beregningen, sier han og viser til at kommunene må stevne kraftselskapene for retten for å få innsyn.
– Hovedpoenget er at Hemnes kommune skal ha 7 promille av verdien av kraftanlegget, og Statkrafts anlegg i Hemnes har jo ikke falt med 30 prosent i verdi på to år, sier en oppgitt Juvik.
– Hva tenker du om Hemnes kommunes framtid om inntektsfallet blir permanent?
– Det er sterkt beklagelig, Hemnes burde få sin rettmessige inntekt av disse store verdiene, her må man fortsette jobben tverrpolitisk. Men med dagens regjering ser dette vanskeligere ut enn på lenge.
Juvik ønsker ikke å gi noen spesifikke råd til hvilke grep de lokale politikere bør ta for å få endene til å møtes i framtiden.
– Da jeg ikke har noen aktiv rolle utenom det å være medlem i Hemnes Ap vil jeg ta dette via mitt parti, forklarer han.
Juvik er allikevel klar på at det blir vanskelig å videreføre dagens struktur.
– Å videreføre dagens struktur med cirka 25 millioner kroner mindre pr år blir meget krevende og sannsynligvis umulig. Dette er den største økonomiske utfordringen Hemnes har hatt, og er krevende for alle parti, sier han og avslutter med et lite stikk til dagens posisjon: – Det kan ikke være hyggelig å tilhøre regjeringspartiene i disse dager.
