Politikk er definert som fordeling av goder og byrder i samfunnet. Å ta æren for goder en enkelt, å ta ansvar for byrder eller kutte er langt verre.
I en kommune er det ikke så veldig mange varianter av å fordele byrder, altså hvordan hente inn penger. Kommunale avgifter er lovregulert gjennom at inntektene skal være lik kostnadene over tid. Ulike utleiesatser og betalingssatser kan derimot politikerne bestemme, i realiteten strøs det sand på rådmannens forslag, og i kommunestyrets behandling var det ingen som nevnte noe om temaet.
I Hemnes har politikerne valgt ikke å kreve inn eiendomsskatt fra hus og hytter, og de fleste andre inntektene er styrt av ting som ligger utenfor de lokale politikernes kontroll.
Dermed består lokal politikk hovedsakelig av å bruke penger, fordeling av godene. Det kan jammen være vanskelig nok, i alle fall om fortegnene endres. Når det blir mindre penger å fordele må man spare. Handlekurven kan ikke forbli like velfylt eller man må gå ned på kvaliteten på varene. Alternativet er å endre litt på menyen. Kan vi lage like god mat med samme næringsinnhold til en lavere pris bare vi endrer på valget av råvarer?
Det er nettopp dette politikerne i Hemnes har vedtatt å gjøre, sagt de skal gjøre og bekreftet gang på gang at nå er de klar for å gjøre. Det er ikke spesielt vanskelig å si at man skal gjøre noe, det er verre å gjøre det.
Kommunestyrets budsjettmøte ble en selsom opplevelse. Det er nesten imponerende å se så mange enige mennesker være så uenig. Uenigheten oppstår i skjæringspunktet mellom «skal gjøre» og «gjort».
Å beslutte uspesifiserte rammekutt betyr at nå beslutter vi å kutte, men vi har ikke peiling på hvor. Å beslutte spesifiserte rammekutt innebærer at man peker på hva eller hvem som skal få mindre.
Når Arbeiderpartiet og SV fikk med seg de øvrige partiene i formannskapet på at det skal kuttes allerede i 2018 tok de ansvar. Når de var kategorisk på at ingen av disse kuttene skal spesifiseres tok de ikke like mye ansvar. Jo tidligere man starter å spare jo enklere blir det å oppnå effekt. Ved å utsette hva som skal kuttes øker sannsynligheten for at det hele ender med en budsjettregulering der fond må benyttes. Dette er ingen katastrofe alene, om det samtidig gjennomføres en god prosess i 2018 som gir økonomisk bærekraft for kommende år.
Spørsmålet man allikevel stiller seg etter et svært merkelig møte er om opposisjonen egentlig er villig til å være med på de upopulære vedtakene som må komme i 2018. Fra å bidra med konstruktive forslag i formannskapet og faktisk føre an i prosessen endret de strategi til å kritisere alle og enhver i administrasjon og posisjon for udugelighet, sendrektighet og mangel på styring.
Å stå bak upopulære vedtak eller forslag har tidligere vist seg å være dårlig valgkamp. Når opposisjonen startet møtet med å be om at partitilhørighet skulle noteres ved stemmegivingen er det fort gjort å mistenke dem for valgkampstrategi for framtiden. Det kan i så fall bety at 2018 blir preget av et svært dårlig samarbeidsklima når det som trenges er brede forlik som kan gi bærekraft og forutsigbarhet.
Når politikerne møtes etter jul bør de legge dette møtet bak seg og starte med blanke ark. De må ta inn over seg fakta for framtiden istedenfor å plassere skyld i fortiden. Når det i innlegg etter innlegg hevdes at prosessen og håndverket ikke har holdt «gammel standard» er det vanskelig å forstå hva det siktes til.
Budsjettprosessen ble startet i juni med et omfattende vedtak der politikerne satte premissene for budsjettet og bestilt dette fra administrasjonen. Politikerne la da fram en rekke endringsforslag og alle vedtak var enstemmige. Det er samtidig greit å ha i bakhodet at neste års budsjett delvis er med i tidligere budsjett gjennom langtidsbudsjettet eller økonomiplanen.
Deretter har administrasjonen jobbet fram et budsjett basert på innspill fra etater, fagforeninger og ulike høringsparter. Inntektene for Hemnes i 2018 er i stor grad en konsekvens av Statsbudsjettet. Ettersom det vedtas omtrent parallelt med kommunens budsjett er det en del ukjente faktorer som påvirker.
De ulike lokale politikere kan mene akkurat hva de vil om statens rolle eller manglende rolle for å sikre forutsigbare inntekter, det befrir dem uansett ikke fra å se realitetene og ta ansvar. Alternativet er å kaste kortene og be om å bli innlemmet i en annen kommune. I årene med økende kraftpriser økte kommunens inntekter kraftig. Politikerne valgte da å øke forbruket istedenfor å avsette penger på fond til trangere tider. Det er lett å forstå at dette var fristende og enkelt, men kanskje ikke spesielt klokt.
Det er blåmandag i Hemnes. Innbyggerne forventer at politikerne nå faktisk tar det ansvaret de er valgt til å ta istedenfor å angripe prosesser eller gamle vedtak. Strukturendringer har vært nevnt også tidligere år. Hver eneste gang har de blitt gravd ned og dekket med betong, det har vært politisk selvmord å snakke om strukturer. Aldri før har Hemnes hatt større behov for politikere som bestemmer seg for å snakke sammen istedenfor å snakke om hverandre eller til hverandre.
