Det er mye historie i kommunen vår. Så mye at det faktisk kan lages en egen bok om et av dalførene. Terje Ånonli og Jarle Nermark har samlet historier, minner og anekdoter fra Bjerkadalens historie mellom to permer.
Jarle Nermark og Terje Ånonli lanserte årets julegave for alle, og det er slett ikke få, med aner fra Bjerkadalen nå like før jul: «Historier fra Bjerkadalen – Minner, anekdoter og historiske glimt», med undertittel «Fra Sørfjorden i Vest til Gressvatnet i Øst». En lang skriveprosess er over, og forfatterne virker stolte over produktet de har når vi møter dem på Vallaskola, hvor Hemnes Museumslag har invitert til foredrag om prosessen og boka.
Lang prosess
Ånonli forteller at han bestemte seg for å skrive bok for omtrent fem år siden. På sin søken etter stoff og historier fikk han nyss i at det var flere ute på historiejakt.
– Jeg ringte Jarle etter at jeg hørte at det var en annen landstryker som dro rundt å spurte folk om historier. Han har samlet stoff i 20 år, og vi ble rask enige om at det var bedre å være to stykker om prosjektet.
Opprinnelig ønsket Ånonli å bli ferdig i 2016, men det er mye jobb å være forfatter.
– Vi fant ut at 2017 var et mye mer realistisk mål for å bli ferdig med boka.
Nermark smiler.
– Jeg som pensjonist har sittet oppe på nettene og jobbet. De fleste mailene Terje har fått har jeg sendt i 5-tida på morgenen!
Slektsgransking
Men hvordan skriver man en bok sammen, sånn i praksis?
– Vi har skrevet hver for oss, men hatt mye telefonkontakt, og jevnlige møter, sier Ånonli. – Jarle har skrevet mest fra nordsia og elva, og jeg på sørsida.
– Jeg er slektsgransker, skyter Nermark inn, – og har derfor stått for storparten av slektsdelen i slutten av boka.
Å holde orden i fakta om mange navn er ikke enkelt, så han har et lite hjertesukk.
– Den er nok dessverre ikke 100% fullstending, og det er nok feil og mangler der. Men vi har prøvd å kvalitetssikre så godt vi kan.
– Men dette er ikke en slektsbok?
– Nei, det er ikke en tradisjonell gårdsbok, men historier fra de aller fleste boplassene i dalen. Noen av boplassene følges fra begynnelse til slutt, og man får avklaring på en del sagn og historier. Samtidig har vi da slektsdelen til slutt, som et supplement.
Gamle kilder
– Det har rett og slett blitt mest historier fra de plassene det har bodd mest folk. Det er jo slik historier oppstår, sier Ånonli.
– Hvilke kilder har dere brukt?
– Nordlands Avis har vi brukt mye, men også Nasjonalbiblioteket. Også kirkebøker er brukt, men det kan være noe vanskelig å finne frem i, samme person kan ha byttet navn flere ganger i slike kilder, fortsetter han.
– Og så har vi naturligvis pratet med folk som bor i og har tilknytning til dalen, sier Nermark.
– Det har vært brukt enormt mye tid på dette. Særlig når vi har måttet prøve å få bekreftet historier som kanskje bare har vært rykter på folkemunne, da må man bruke tid på undersøkelser og avklaringer. Det er mye jobb, smiler Ånonli, – men veldig artig!
Promoteringsturné
– Hva er det mest overraskende dere har kommet over i arbeidet med boka?
– Tror det må være de spesielle historiene som ingen av de nålevende visste om. Tausheten var stor før, de satt ikke alltid å pratet om ting før i tiden heller, sier Ånonli.
– Og nå promoteres boka for fullt?
– Ja, vi må jo det når vi er ferdige med den, ler Nermark. – Vi var på adventskaffen i Bjerkadalen for en uke siden, vi var på messen i Korgen, og nå dette foredraget her på Vallaskolen. I tillegg går jo ryktet fra selvfølgelig fra munn til munn, sier han, – og vi har også brukt Facebook til promotering.
– Hvor stort er opplaget?
– Opplaget er på 600 bøker, og vi solgte halvparten før boka ble trykt. Vi har prøvd å beregne opplaget på boka etter forhåndsbestilling, pris på trykkingen og hvor stor etterspørsel vi tror det vil være, sier Nermark, – og enda er det mulig å få tak i et eksemplar, det er bare å ta kontakt!
Verdifullt
Karin og Sverre Storbæk var blant de som tok turen til Vallaskola denne mandagen.
– Vi har egentlig ingen spesiell relasjon til Bjerkadalen. Jeg har noe fjern slekt fra Vekthaugkråa, det er det nærmeste, sier Karin Storbæk.
– Men vi er veldig lokalhistorisk interessert, forteller Sverre Storbæk, – og derfor er vi her i dag.
– Hva synes dere om at det kommer en slik bok?
– Vi har ikke begynt på boka enda. Men det er verdifullt at det skrives om lokal historie. Det er viktig at det blir tatt tak i og skrevet ned, slik at historiene ikke forsvinner. Veldig positivt å få det mellom permer, ungdommene vet ingenting når de gamle går bort hvis det ikke blir nedskrevet. De har ingen å spørre. Det er jo så mange fine gamle bilder der man ikke vet hvem som er avbildet fordi det ikke er skrevet på baksiden, mener Karin, som gleder seg til å bla i Bjerkadalsboka.
Historie og kultur
Det er Hemnes Museumlag som stod for arrangementet. Lagets leder, Trine Solvang, mener det er helt naturlig med et slikt foredrag når en sånn bok er kommet.
– Vi skal ta vare på historie og kultur, og derfor ringte jeg dem og spurte om de kunne tenke å holde et foredrag om prosessen rundt boka. De sa ja med en gang, forteller Solvang.
– Jeg synes det er interessant å vite mer rundt boka. Hvordan kom de på tanken på et slikt prosjekt? Hvordan har de jobbet? Hvor hadde de hentet opplysninger? Slike opplysninger kan være interessante for våre medlemmer.
– Har du selv noen relasjon til Bjerkadalen?
– Jeg er jo fra Bjerka, og bestemor og bestefar bodde på Storbjerka, så det har jeg.
– Hva synes du om boka da?
– Du, den har jeg ikke fått enda. Men jeg er ganske sikker på at jeg får den i julegave, smiler museumslagets leder.
