Tradisjonen med adventsamling på Inderdalen Gård holdes ved like. Og her daler ikke englene ned i skjul — de svinger seg i toppen av treet.
Gårdsstua med sine store og små rom, samt kjøkkenet, er sprengfylt av folk. Det samme gjelder eldhuset. Og i tillegg er det i år reist en lavvo på gårdsplassen, nærmest til avlastning. Alt tilgjengelig parkeringsområde er i bruk. Det er adventsstemning i Inderdalen.
Bakst og mer til
Eldhuset har ikke all verdens innvendig plass, og når det er hyller, bord og benker med heimeproduserte varer for salg, blir det fort skikkelig trangt. Gjester øver mildt press på hverandre i den hensikt å få en gløtt av de ulike varene, en smaksprøve eller utføre ta-og-føle-på-testen. Her finnes strikkevarer, små overraskelsesgaver, noen bøker… og mat! Kjøtt i forskjellige utgaver, men mest av alt: Trau på trau med bakverk. Kundene peker og får i poser og pakker. Det krymper faretruende i varelageret. Betalingsautomaten går varm og streiker en kort periode. Og ute i forrommet står flere folk på vent.
Gløgglavvo
På holkeføret midt i tunet står en smart oppsatt lavvo med trestenger og tøyduk. Inne er det ovnsfyr og varmt. Og sandstrødd! I sittebenkene ligger sauskinn, som varmer godt der bak. Enda varmere blir det når innetausa Lillian Ottermo serverer gløgg med rikelig tyggbart innhold. Gjestene her blir i riktig godlune, praten går ubesværet og smilene sitter løst. Likevel: Dette er en mellomstasjon, for nå skal man inn og smake fra gryter og fat.
Kjøkkenets gleder
Alt av bord, benker og stoler er i bruk, og enda står det gjester og venter på tur ute i gangen. Dette er situasjonen fra åpninga klokka tolv til godt utpå ettermiddagen. Mange tar søndagsmiddagen her. Det er juletallerken a la Inderdal.
– Det holdt ganske akkurat, forteller vertinnen, Ann Synnøve. – Vi passerte godt over hundre porsjoner, da var det bare skraperester tilbake.
Hun har med seg ti-tolv av dalafolket i arrangementskomiteen. Det aller meste av mat og øvrige varer er laget i forveien, med kjøttleveranser fra Brattli Gård og Rundmoen Røyk.
Mellom småkakebenken og juletreet i stuekroken sitter veterangjest Jan Moen i lenestolen:
– Jeg ankommer tidlig og får topp-plassering! Her har jeg god oversikt, er like ved serveringen og nyter nærheten til et nostalgi-juletre i særklasse.
Og treet, som er ganske vanlig i seg selv, er et skue: Riktig gammeldags pynt av kuler og flagg, små levende lys som klamrer seg fast i festeklypa. Og høyt i toppen… nei, ikke den blanke stjerne, men et englespill, der de basunspillende vingekledde dreier rundt i oppstrømmende varme fra lysene under. Virkningsfullt, og topp trivelig. Smått vaktsomme blikk fra Jan sier at han følger med hva som skjer der i treet, som en slags juletrevaktmester.
De fleste gjestene sitter så lenge de tør uten å skjemmes, men slipper så til de ventende. Matfat, kremskåler og kaffekanner går tomme. Det er bunnskarpt i kjøkkengrytene. Sakte tømmes rommene, og hjemover drar mette og goddemte mennesker, fylt av herlig adventsstemning.
