Dansen rundt gullkalven har fått en brå stopp i Hemnes. Nå slakter trolig politikerne sparegrisen for å berge økonomien – på kort sikt.
Når formannskapet møttes i forrige uke var det med ei rekordkort saksliste. Kun en beslutningssak gikk gjennom enstemmig uten at en eneste representant tok ordet. Møtet skulle i all hovedsak dreie seg om en orienteringssak, budsjett.
Budsjettet skal ikke vedtas før i desember, men rådmannens har for lengst sendt mange mørke skyer inn i nattesøvnen til de lokale politikerne, både på lang og kort sikt. De som håpet på signaler i motsatt retning ble skuffet, spesielt etter at rådgiver Trond Møllersen fikk tid til å presentere Kommunal Rapports kommunebarometer med utgangspunkt i tallene fra 2016. Hemnes havnet her på 401. plass blant landets da 428 kommuner.
Blant landets dårligste
Hemnes har gjennom mange år skåret dårlig i både denne og andre undersøkelser som førsøker å si noe om enten kvaliteten på tjenestene eller hvordan pengene brukes.
Møllersen startet med å vise fram en tabell som viste hvordan de forskjellige kommuner på Helgeland gjør det på oversikten.
– Dette er en grusom tabell, ingen av de fire store kommunene på Helgeland får til noe, de ligger på nederste tredjedel. Dette betyr at de fleste innbyggerne på Helgeland bor i en kommune som leverer dårlige tjenester, sa han samtidig som formannskapsmedlemmene konkluderte med at Hemnes var aller dårligst på Helgeland.
Rådgiveren holdt ikke tilbake noe i sine analyser som gikk svært langt i å trekke klare konklusjoner ut fra tallene i barometeret, noe som både skapte munterhet og tanker i den videre budsjettprosessen.
Vidar Lenningsvik (Ap) mente at signalene fra rådmannen er noe de har sett lenge.
– Vi har sett det og pratet om det, vi har vedtatt å bli en bærekraftig kommune men har gjort mindre og mindre etter vedtaket for å innfri. Det vi må gjøre nå kommer til å gjøre vondt en stund, men så blir det bedre, hevdet han.
Alvor
Rådmann Amund Eriksen gjentok budskapet han har sendt ut tidligere, det er alvor for Hemnes.
– Vi får en alvorlig inntektssvikt, samtidig ser vi signalene i forbindelse med kommunereformen. Det kommer trolig flere tiltak for å få kommunesammenslåinger. Hemnes har valget, enten effektivisere selv slik at vi blir bedre eller vente på at vi blir sammenslått og blir effektivisert av andre.
Også han trakk fram at kommunestyret for lengst har vedtatt å effektivisere, men ikke handlet.
– Et enstemmig kommunestyre vedtok å effektivisere strukturene. Hemnes skårer lavt i alle undersøkelser, det er kanskje på tide å tenke nytt. Det er politikerne som må ta ansvar, det har ingen hensikt for administrasjonen å legge fram forslag som politikerne legger bort, sa han med en klar hentydning til flere kuttforslag som de siste årene har blitt kontant avvist fra politisk hold.
Han viste blant annet til et kuttforslag fra 2013 som viste at kommunen ville spare 2,85 millioner på å legge ned Bjerka skole.
– Det har vært prøvd i 20 år med forslag, det blir ikke debatt – de blir bare lagt bort. Vi kan ikke bare se på strukturene i skolen, vi må se på alle strukturer. Derfor foreslår vi ikke noen kutt i 2018, her må vi ta fra fondene for å gå i balanse. Men deretter, da må det komme politiske vedtak som kutter om vi skal overleve, var Eriksens dystre spådom.
Tømmer fondene
Om det ikke vedtas kutt i årene som kommer vil de kommunale sparepengene ifølge økonomiplanen være oppbrukt i løpet av kommende fireårsperiode. I 2018 er det budsjettert med å hente 5,5 millioner fra fond, i hele perioden sier prognosen 32 millioner.
Det er ingen ny situasjon i Hemnes at budsjettene balanseres ved å hente fra sparegrisen. En oversikt Avisa Hemnes publiserte i 2015 viste at fondene i Hemnes vokste jevnt og trutt gjennom 90-tallet og fram til 2004. Deretter ble regnskapet «dopet» med å hente gjennomsnittlig 9 millioner årlig fra fond inntil alle fond ble tømt i forbindelse med Terrasaken.
Etter at kommunens reelle økonomiske situasjon ble klarlagt høsten 2012 ble grep tatt for å tilpasse kommunalt forbruk etter faktiske inntekter. Dette resulterte blant annet vedtak der kommunens drift skal være bærekraftig, og en rekke «handlingsregler» ble vedtatt. I 2015 kom så forliket med DnB i Terrasaken, og plutselig hadde Hemnes igjen fond, eller «penger på bok».
Selv om politikerne vedtok å vise ansvar har ikke viljen til å ta vedtak som følger opp dette sett dagens lys. Dette er trolig bakgrunnen for at rådmannen denne gangen ikke kommer med ei lang liste over mulige tiltak, tidligere erfaring har vist at viljen til å ta reelle kutt ikke er spesielt stor i det politiske miljø i Hemnes.
Roper varsko
Den manglende viljen til å ta tak var også innholdet i et følelsesladet innlegg fra Vidar Lenningsvik der han tok et oppgjør med handlingskraften hos et samlet politisk miljø.
– Jeg har sagt fra i to perioder nå, og her får vi en usminket presentasjon med klar tale, vi går i underskudd hvert eneste år framover om vi ikke tar grep. Vi må spørre oss etter hvordan vi kan investere uten å øke lånegjelden slik vi har vedtatt. Vi kan ikke løse dette med å kutte med ostehøvel, her må vi se på strukturene, sa Lenningsvik, og viste til at de fleste penger er låst i lønninger.
Han advarte om at Hemnes allerede vandrer i grenselandet for å overleve.
– Om Rana overtar vil ikke de drive Hemnes slik vi ønsker. Dette handler rett og slett ikke om nasjonalpolitikk, men om hvordan vi skal ha det i Hemnes i framtiden. Vi må greie å komme fram til et politisk forlik slik at vi kan håndtere vår gjeld i framtiden, jeg vil gjerne høre hvordan de kommunale tjenestene kan bli ved å bruke mindre penger. Kan vi virkelig ta ned kostnadene i skolen med 8 prosent, avsluttet han.
Rådmann Amund Eriksen bekreftet at det bak tallene ligger folk, og at det ikke er mulig å kutte kostnader uten å redusere antall årsverk. Han uttrykte her et håp om å løse mye ved naturlig avgang, og poengterte igjen hvorfor administrasjonen denne gangen ikke lanserte ulike forslag til kutt.
– Sist vi kom med forslag var det knapt gått en dag før politikere sto fram på forsiden i media og avviste forslagene.
Ingen politisk vilje
På direkte spørsmål om det er tenkt på strukturendringer andre steder enn i skole minnet han politikerne om tall fra tidligere år.
– Med ett sykehjem istedenfor to kan vi spare 10 millioner. Rana har en helsestasjon, i Hemnes har vi to. Vi må se på alle ting i kommunen, men samtidig er det viktig at alle tettsteder får «noe» i en slik prosess. Skal vi gjøre dette selv, eller skal vi vente til andre kommer og gjør det for oss, var hans retoriske spørsmål til formannskapets medlemmer.
Mye tyder på at det kan gå mot et tverrpolitisk arbeid for å løse framtidens økonomiske utfordringer i Hemnes. Ordfører Christine Trones (H) viste til manglende vilje hos politikerne til å ta grep.
– Vi sier nei selv, forslag som en felles helsestasjon ble nedstemt i fjor. Vi kan ikke beholde ting slik de er bare fordi det alltid har vært slik. Denne gangen håper og tror jeg på en annerledes prosess, og at vi kan starte denne allerede i januar. Da har vi tallene fra budsjettet friskt i minne og er kjent med begrepene, sa ordføreren.
Paul Asphaug (Sp) var den eneste politikeren som ikke var udelt enig i budskapet.
– Dette blir veldig tradisjonelt, vi skal kutte og spare. Vi må kontre, og stille industriområder til rådighet, sa han blant annet.
De ulike partier jobber nå med budsjettet og kommer med sine innspill. Det er så langt ingenting som tyder på at det blir tatt grep for å kutte kostnader i 2018. Rådmannens forslag om å starte en politisk prosess i januar ser imidlertid ut til å møte velvillighet i de fleste politiske leirer i Hemnes.
NOTIS
For dårlig
Nyhetsredaktør i Kommunal Rapport, Ole Petter Pedersen, er klar på at Hemnes burde prestere bedre ut fra sine høye inntekter.
– Hemnes har høye inntekter og burde hatt nøkkeltall som sto i stil med det ? nær toppsjiktet. En viktig årsak til at Hemnes ligger lavt er veldig høyt kostnadsnivå og dårlig plassering i de to viktigste sektorene, grunnskole og pleie og omsorg. Så et spørsmål til Hemnes er hvorfor ikke den store tilgjengelige pengepotten vises igjen i form av bedre nøkkeltall?
