Folk gikk mann av huset for å få med seg Ove Larsen og hans kompani underholde på Korgen menighetshus.
Den relativt lille salen inne på menighetshuset var fylt til randen med folk som ønsket å få med seg Ove Larsens fortellinger. Seansen startet 18:00, men allerede 17:15 begynte huset å fylles. Arrangørene løp rundt i lokale for å finne ekstra stoler og måtte ty til kreative løsninger slik at alle fikk sitte.
– Hvis noen hadde fortalt meg i ’67, at jeg skulle sitte her foran et fult menighetshus, hadde jeg aldri trodd dem, ler Larsen.
Foredraget, eller historien Larsen fortalte, dreide seg om hvordan han og barndomskameratene oppdaget den nye populærmusikken på 60-tallet. Han skildrer hvordan de unge guttene prøvde å tilpasse seg et nytt og hipt image ved hjelp av arveklær og kreative løsninger. Larsens fortellerevne og ordkunst gjør det hele til en hysterisk morsom kveld.
Det må nevnes at Larsen ikke kom alene til menighetshuset denne torsdagskvelden. Han hadde fått med seg et lite musikalsk entourage, som besto av Hallvard Kjelen, Snorre M. Sivertsen og Kjell Ervik. Kjelen og Sivertsen startet ballet med sangen Fröken Fräken, på henholdsvis gitar og bass og det ble god stemning fra første tone.
Larsen underviser for tiden i mastergrad i musikkvitenskap på Levanger.
– Jeg improviserer meg ofte gjennom forelesninger, og det blir litt av det samme i kveld, forteller Larsen mens han ser ned på sine notater.
Artikkelen professoren har skrevet er utgitt i boken «Musikk, folk og landskap».
– Jeg trodde det skulle komme 10 stykker i kveld, så jeg tok bare med tre eksemplarer for salg, forklarer Larsen.
Larsen forteller om ungdomstidens musikalske utviklingskurve, hvem som var de store idolene, om et ungdomsband med lange lokker og ubegrunnet høy selvtillit, der sammenhengen mellom hårlengde og muligheter i arbeidslivet, var en bekymring for foreldrene.
– Det ble for det meste hjemproduserte klær. En av medlemmene i bandet fikk låne bestefarens gamle skinnjakke. Den ble kalt for «slaktarjakken». Blodflekkene var impregnert og dro ingen steder, forteller Larsen.
Mellom slagene spilles referanser fra historien på Kjell Erviks gamle LP-spiller. Den krispe lyden skaper en autentisk følelse, der publikum får kjenne på en aldri så liten tidsreise. Det nynnes med. Det kan se ut som mange lukker øynene og drømmer seg tilbake til en svunnen tid.
Det nesten overfylte menighetshuset koker nesten over i tett luft. Det blir pause, og det luftes og kaffe fylles på, før Sivertsen og Kjelen er tilbake bak strengene, på det som for kvelden er scenen.
De spiller en nydelig versjon av «Skjømmingstid» fra diktet av Helge Stangnes, der Tor Petter Aanes har laget melodi. Det blir stor applaus blant publikummerne.
Det ble selvfølgelig ekstranummer, og Larsen hadde tatt med seg fela for en ekte «folkemusikk-avslutning».
– Det er aldri en god ide å spille fele uten å ha varmet opp, sier Larsen.
– Det blir verst for dem, sier Sivertsen og ser på publikum.
Larsen benytter anledningen til å vitse litt om Bleikvassliværingene før de avslutter med en vakker vise.
Greta Larsen, leder i menighetsrådet var storfornøyd med oppmøtet og hvordan kvelden ble.
– Jeg har bare fått gode tilbakemeldinger fra publikum. Disse karene er fantastisk flinke folk, så det måtte bli bra.
– Vi fikk også plass til alle, og det var bra.
– Det er mange her som er venner av Ove, men det er også gøy å se så mange folk her som man sjelden ser her på menighetshuset. Veldig fint å se at dette trakk et såpass bredt publikum.
Ove Larsen var veldig fornøyd med hvordan kvelden ble, og ydmyk over det store oppmøtet.
– Jeg er helt overgitt over hvor mange som kom. Det var veldig gøy å få underholde i kveld.
– Jeg trodde som sagt det skulle komme ti stykker, og det er alltid fint å opptre uansett hvor mange som kommer, men dette var storartet.
Larsen forteller at han for tiden jobber med å skrive om reunionnostalgi, der han intervjuer Willy Andersen fra Mo i Rana.
– Nå har jeg skrevet om Korg- og Hemnesværinger. Nå er det på tide at jeg lager et lite triangel og får med litt om Rana også.
