I de kommende år mister Hemnes 25 millioner i kraftinntekter. Å være kraftkommune er ikke lenger like lukrativt. Samtidig øker kostnadene, nå dukker strukturdebattene opp igjen.
Rådmann Amund Eriksen la onsdag fram sitt budsjettforslag for 2018. Her skisserer han rammene for ei tøff framtid i Hemnes, så tøff at han råder politikerne til å hente penger fra fond for å få budsjettet til å balansere i 2018. Samtidig ber han dem om å sette seg ned for å finne permante løsninger der de kommunale tjenestene løses med langt mindre penger enn i dag.
– Dere vet jeg ikke bruker å krisemaksimere ved å rope ut i media eller varsle store stillingskutt og nedleggelse av skole eller arbeidsstue. Stort sett har ting løst seg og vi har jobbet sammen for å få balanserte budsjett. Nå er situasjonen endret, vi er i en kritisk situasjon, sa Eriksen.
Rådmannen forklarer at det er flere faktorer bak de reduserte inntektene. En forventet utvikling i kraftprisene gjør av avkastningen på konsesjonskraften kommunen blir tildelt svekkes noe. Den største svikten kommer fra synkende inntekter fra eiendomsskatten fra Statkraft. Han så heller ingen beroligende meldinger i årets statsbudsjett.
Strukturendringer
– Min påstand er at hvis ikke Hemnes kommune effektiviserer strukturene overlever vi ikke som egen kommune på mellomlang sikt. Først tømmes fondene, deretter har vi ikke noe valg, var hans melding til så vel politikere som byråkrater.
Etter at Statkraft har renovert sine anlegg for store summer øker deres avskrivningsgrunnlag. Med høyere avskrivinger faller det kalkulerte overskuddet. Dette trekkes også ned av lave kraftpriser, og for Hemnes er dette alvorlige nyheter. Mens eiendomsskatten i 2016 var på nær 60 millioner forventes den å ligge på ca 41 millioner i 2018.
Rådmannen forteller i sin presentasjon at det ikke bare er reduserte inntekter som er utfordringen, kostnadene øker også. Dette fordeler seg på administrative og politiske vedtak som ikke har blitt finansiert, men også som en følge av nye behov som har dukket opp. I 2018 utgjør dette 12,8 millioner.
Innbyggere skaper inntekter, både gjennom rammetilskudd og gjennom personbeskatning. Et endret befolkningsmønster gjør at det blir stadig flere eldre og færre barn i kommunen. Dermed øker kostnadene til omsorg samtidig som kostnadene i skolen reduseres.
Alvorlig for skolene
En reduksjon i skolen krever ifølge enhetsleder skole strukturmessige endringer. For å sikre god kvalitet innenfor de tilgjengelige økonomiske rammene skisserer han opp flere tiltak, flytting av ungdomsskoleelever fra Bleikvasslia til Korgen og mellomtrinnet på Finneidfjord overføres til Hemnesberget. Dette er forslag som allerede var kjent, men i tillegg luftes alternativet å legge ned Bjerka skole.
I påvente av tiltak som reduserer kostnadene foreslås det at skolens merforbruk finansieres med overføringer fra fond. I 2018 utgjør dette 1,67 millioner kroner, men fra 2020 er beløpet på 5 millioner årlig.
Rådmannen spør også om det å drive som før nødvendigvis er den beste løsningen.
– Ungdataundersøkelsen og folkehelseindikatorene viser at Hemnes kommune scorer alt for lavt i forhold til andre kommuner. Dette taler for nytenking.
Eriksens sier avslutningsvis at han ønsker at Hemnes skal bestå som egen kommune, men at om dette skal lykkes må det tegnes opp en kommunal struktur som er bærekraftig.
Budsjettprosessen går nå fram til kommunestyret skal gjøre sitt endelige vedtak i desember. Mye tyder på at årets budsjett blir et unntaksbudsjett der prosessen absolutt ikke er over i det julefreden senker seg over kommunen.
