Dagens transportmidler er ikke like kjappe som Hemnes Janitsjar. I forrige uke tok de publikum med på en langtur på rekordtid.
Tradisjonen tro byr korpset inn på en skikkelig høstkonsert. Denne gangen holdt det bare akkurat i tide før snøen la seg og gjorde høst til vinter. Årets tema var «jorda rundt», og både Korgen og Hemnesberget fikk mulighet til å sette seg inn i transportmiddelet som reiste både nært og fjernt. Reiseverktøyet i Korgen var samfunnshuset, på Hemnesberget var det Jernvaren som fikk æren av å ta publikum med på tur.
Konferansier, eller kanskje mer passende ? konduktør, var for en gangs skyld ikke dirigent Arvid Martinsen. Denne gangen var det en fra utenriks, Trond Indergård med en mannsalder i korps i Vefsn som fikk æren. Han krydret reisen med anekdoter og tankespinn, men fant også tid til litt folkeopplysning. Nå vet mange at kornett og trompet ikke er nesten samme instrument, det bare ser slik ut.
Men før reisen startet skikkelig måtte selvsagt «kjenningslåten», Bandology, framføres. Vi fikk gradvis utover i forestillingen avdekket historien, muligens er den rappet med på et flyttelass fra Vefsn, selv om opphavet er lengre unna. Korpset har i alle fall gjort det til vane å innlede sine konserter med denne, og under forestillingen i Korgen avsluttet de like godt med denne også, men da med konferansieren som dirigent.
Korpset har mange dyktige musikere, og flere av disse hadde solistoppdrag. Indergård fortalte om hvordan det å være solist øker pulsen merkbart, men når man er ferdig strømmer mestringsfølelsen på, noe han fikk anerkjennende bekreftelser på fra kveldens utvalgte.
Det ble tur både til Afrika og arabiske trakter så vel som Sør-Amerika. Korpset tok kulturforskjellene på strak arm. Selv opera, japansk etterkrigslåter eller filmmusikk fikk dem ikke av sporet, men muligens var det den musikken som var kortest reiseavstand som gjorde dypest inntrykk.
De umusikalske ører til undertegnede var i alle fall aller mest fornøyd med framføringen av Ole Edvard Antonsens «Vidda» og Jan Garbareks «Molde Canticle», og med «Hon är så söt» fra Bo Kaspers halsende like bak. Prøysen-potpurriet må selvsagt også nevnes, der lekte korpset seg til publikums store glede med uventede snuoperasjoner underveis.
Alt i alt ble det en svært vellykket kveld for de mange frammøtte. Korpset kom seg gjennom helt uten bruk av reisesyktabletter og spyposer. Reisen anbefales på det sterkeste, bare så synd at det er langt mellom avgangene, kanskje ekstraturer kan iverksettes?
Hemnes Janitsjar har opplevd en fantastisk høst om vi skal tro leder John Helge Vang. Etter en del år der det har blitt tynnere i rekkene har rekrutteringen virkelig skutt fart og de har fått en god håndfull nye og unge medlemmer.
Knut Martinsen
