I Svartmarka raser det jevnt og trutt fra ei skråning som venter på sikring. Nå ser det ut til at løsningen er langt unna.
Huset som var rasutsatt i Svartmarka i Korgen er nå revet og tomta ryddet. Dette skjedde etter at NVE skisserte to løsninger, sikring med ei støttefylling eller sanering av boligen kombinert med en nedslakking av skråningen. Ei støttefylling var kostnadsberegnet til 9 millioner og NVE mente dette skulle øke sikkerheten med 30 prosent.
NVE valgte alternativet med sanering av boligen, men har så langt ikke vedtatt å fullføre «oppskriften» med nedslakking av skråningen. Ettersom nabohuset til den nå sanerte boligen også er truet av et ras har dette skapt utrygghet hos familien som bor i huset.
Det er NVE Midt-Norge som har ansvaret for saken, og sjefingeniør Mads Johnsen forteller at de ikke har umiddelbare planer om å sikre området.
– Det stemmer at huset bak også er truet. Vi mener dette ikke er akutt, og kan ikke love noen tiltak nå. Først må vi få frigjort tomta, deretter skal vi se om det er noe vi kan gjøre etter hvert, forklarer han.
– I vurderingen som er foretatt blir det opplyst at det vil fortsette å rase inntil skåningen er drøyt 30 grader. Hva er årsaken til at dere vurderer det som trygt å bo på nabotomta selv om det ikke er gjennomført sikring?
– Massene er av en slik beskaffenhet at det er mest sannsynlig med flakras, at vi opplever slipp på en meter eller to. Dette gjør at vi har bedre tid med å sikre nå som huset nærmest kanten er sanert, forklarer Johnsen.
Uten tidsplan
– Når vil dere gjennomføre en permanent sikring av området?
– Vi må lage en plan på dette og deretter kostnadsberegne tiltakene. Vi vil deretter foreta en kostnad/nytte-vurdering. Vi mener familien som bor i nabohuset kan føle seg trygge, vi trenger litt tid på å gjennomføre denne vurderingen, sier sjefsingeniøren.
Fra årsskiftet blir det nye regler der ansvaret overføres til forsikringsselskapene også når hus ikke er skadet.
– Vil en slik sak bli «forsikringssak» i framtiden?
– Jeg har ikke satt meg skikkelig inn i de nye reglene og de må trolig gå seg til. Jeg forstår det slik at forsikringsselskapene skal inn når noen blir evakuert, men det er vanskelig å si hvordan dette blir i praksis, avslutter Mads Johnsen.
Enhetsleder for tekniske tjenester i Hemnes, Sølve Tuven, forteller at selve saneringsjobben er fullført.
– Vi har fått ferdigmeldingen på saneringen, dette har vi også kommunisert til NVE. Vi fikk da beskjed om at de ikke anså det som kritisk nå for alvorlige ras, og forsto det slik at det ikke blir gjennomført noen tiltak før vinteren. Dette har vi videreformidlet til beboeren av den nærmeste boligen, forklarer han.
– NVE har flere prosjekt i Hemnes som er vedtatt, men der de ikke har funnet penger til å gjennomføre dem. Hva gjør kommunen for å følge opp slike ventelisteprosjekt?
– Vi har bedt om å få en framdriftsplan for dette prosjektet, og tar sikte på å holde dialog både med NVE og de berørte.
Da politikerne i formannskapet behandlet saken ble opplysningene fra NVEs vurdering videreformidlet, at saneringen av boligen var første steg og at skråningen skulle slakkes ned.
Ulik praksis
Som tidligere omtalt valgte Hemnes kommune å avslå søknaden om dekning av distriktsandelen i forbindelse med saneringen av boligen. I saksutredningen fastslår rådmannen at det er ingen tvil om at det er huseier/eiendomseier som er ansvarlig for denne andelen. I tidligere sikringssaker i Hemnes har så vidt Avisa Hemnes erfarer kommunen gått inn og dekket distriktsandelen.
– Det er kommunen som har søkt NVE om støtte til sanering, og vi vet at distriktsandelen har blitt løst ulikt rundt i landet. Vi mener imidlertid at det ikke er kommunens plikt å dekke denne, og det er kun i tilfeller der kommunen har vist grov uaktsomhet at de har blitt dømt til å dekke den lokale andelen, forteller Tuven.
Ettersom selve sikringen av raset ikke er kostnadsberegnet enda er det usikkert hva distriktsandelen på dette tiltaket vil beløpe seg til. En sikring uten å slakke ned skråningen var kostnadsberegnet til 9 millioner, en løsning nå vil trolig bli betydelig rimeligere. Allikevel vil trolig distriktsandelen beløpe seg til flere hundretusen, en sum som altså må finansieres av enten grunneier, gjenværende beboere eller andre.
I en tilsvarende sak i Kåfjord ble hele seks boliger nylig sanert. Der valgte kommunen å gå inn og dekke hele distriktandelen. NRK Troms har omtalt saken og intervjuet blant annet beredskapsrådgiver Karin Karlsen om hvorfor kommunen tok dette valget.
? Vi ønsker å ta vare på våre innbyggere, slik at de kan fortsette å bo i Kåfjord, ha barna i barnehage og skole. Vi vil ha folk som søker til Kåfjord og vi vil utvikle næringslivet i kommunen, uttalte Karlsen til NRK Troms.
