Bleikvassli Bygdelag har mange arrangement i sving på Gammalskola. Et populært tiltak er framvisning av gamle bilder på storskjerm. Når så det kombineres med servering møter folk fram til en fin avveksling.
Nylig var det en framvisning som samlet et 30 talls interesserte mennesker. Det ble vist bilder både av samlinger med folk fra forskjellige anledninger og gamle bygninger.
Det meste av detaljer på bildene var kjent, og ble opplyst om. Men noen bilder var det usikkerhet om, og der viste de frammøtte stor interesse og kunnskap. Personer på bildene ble identifisert av de frammøtte, og detaljer om gamle bygg kom fram. Deltakelsen fra publikum ga klare signaler om interesse for tiltaket.
STORE MENGDER BILDER
Det som er oppbevart av gamle bilder rundt om i heimene, finnes stort sett som papirkopi. Slike format er ganske uhåndterlige og blir lett skadet. Heldigvis er det i dag tilgang på datautstyr som gjør det overkommelig å scanne inn bildene slik at de digitaliseres. Med brukbart utsyr for framvisning, gir det en helt annen opplevelse å se bildene på storskjerm enn bare å se dem på små papirkopier – og det gir mye bedre sosiale relasjoner.
Det er heldigvis noen som ser verdien av å digitaliser gamle bilder, og tar ansvar. Det er allerede nå digitalisert cirka 10.000 gamle bilder fra lokalområdet, det skulle holde til noe bildekvelder på Gammalskola. Ut fra aldersammensetningen på det publikum som møtte fram det belegg for å trekke den konklusjonen at de fleste har lagt midtlivskrisa bak seg. Ikke så rart, for mange bilder var fra lang tid tilbake.
– Vi synes dette er nærmest som folkeopplysning. Vi får se hvordan bygda var før sammenlignet med hvordan det er nå, sier Olav Mastervik i Bygdelaget.
– Og ikke minst dette med slekt. Det er veldig viktig å få se gamle slektninger og kunne kjenne på at hundta eg e ju lik han. Den der karen lyg ikke slekta på seg, fortsetter Olav meget engasjert.
Av bildematerialet kan det virke som sammenkomster som begravelser var anledninger der det ble tatt bilder av forsamlingen. Slike bilder kan gjerne bidra til at slektninger lettere kan identifiseres.
– Det er tydelig at begravelser også var viktige sammenkomster der folk samlet seg også for å treffes. Det var ikke bare for selve begravelsessermonien, mener Olav.
Det ser ut for å bli mer og mer attraktivt å treffes etter hvert som man blir eldre. Det viser utviklingen med sammenkomster som holdes blant annet på Gammalskola. Slekt og tilhørighet er viktig for samholdet. Det skaper også gode relasjoner mellom folk, og bidrar sterkt til godt samarbeid i bygda.
– Jeg tenker også at det kan være en idé å arrangere en form for temakvelder der man tar for seg et område og ser på hvordan det var før og hvordan det er nå idag. Det kan skape en større bevissthet om hvordan utviklingen har gått, filosoferer Olav.
I Bygdelaget håper man på at det kan bli en tradisjon med et par kvelder i året der det vises gamle bilder.
SERVERING
Der to eller flere er samlet i Bygdelagets navn er det svært viktig med servering. Og jentene i laget kan dette med god og variert mat. På bildekveldene er det kleppmelk som er den store attraksjonen i matvegen for noen. Forstå det den som kan. For andre, og jeg vet en, er det en ufyselig velling som inneholder store uidentifiserbare klumper kokt i melk. Men det skal innrømmes at betegnelse er treffende. Det er imponerende å være vitne til at folk frivillig setter til livs store mengder kleppmelk. Og i tillegg synes å like det. Slike hardhauser har min udelte beundring.
Nå hevdes det riktignok at sammensetningen er bedret i den senere tid. Men bare synet av produktet er fortsatt en stor belastning.
– Kleppmelk er til forargelse for noen, men det er mange som liker den. Første gang det ble servert kleppmelk på en bildekveld og jeg kjente lukt av den varme, melka var jeg tilbake til tida da vi fikk servert denne retten heime, sier Olav med litt nostalgi i stemmen.
Men heldigvis for noen ble det også servert sivilisert mat som kamkake, lefse og nystekte vafler.
