Tidligere denne måneden leverte Nordvik Last og Buss en splitter ny lastebil til Sømna Transport. Lastebilen kan trygt sies å være litt utenom det vanlige, og vi ble tatt med på kjøretur i traileren som sjåføren kaller for «Cruiseskipet».
Inne på kontoret til Nordvik Last og Buss møter vi Svein Winnem og Geir Arne Lauvbakk.
– Hva gjør dere?
– Vi skrur, humrer karene.
– Skal vi snakke lastebil?
– Det må vi gjøre. Du må hilse på sjåføren, han sitter der, sier Lauvbakk, og peker på en kar som ikke kan være noe annet enn en lastebilsjåfør. En smørblid kar med trønderdialekt, briller og skjegg.
Sjåføren introduserer seg som Tom Roger Kammen. Kammen er sjåfør i Slåttøy-konsernet og kjører for datterselskapet Sømna Transport.
Nordvik Last og Buss har avdeling på Bjerka og verkstedleder Geir Arne Lauvbakk forteller at denne traileren er den første nybilen de leverer fra sitt anlegg.
– Det er vi som har klargjort og overlevert den.
– Vi har montert utstyr, sett at alt fungerer slik som det skal og registrert den.
Traileren er av merket MAN, som Nordvik er representant for. Bilen går også til og fra Bjerka, så det var naturlig at det ble karene på Nordvik Last og Buss som skulle levere den.
Spesiallaget inventar
Sjåføren Tom Roger Kvammen kan minne om et lite barn på julaften når han snakker om den nye traileren. Traileren blir på mange måter både kontor og leilighet for sjåførene, så det er ikke rart han er oppspilt.
– Den er vanvittig bra!
– Det er også den første opptrekte bilen i Slåttøy-konsernet.
– Opptrekking? Hva betyr egentlig det?
– Det betyr at de har gjort noe inne i hytta på den. Denne varianten er trukket med skinn og det er gjort mye ekstra innvendig. Du kan si at inventaret er tilpasset sjåføren med andre løsninger enn det som er vanlig, forklarer Lauvbakk.
Karene forteller at bilen har fått oppgraderingen i Danmark hos FL-Buur. Videre gikk bilen til Rognskog, som tok seg av påbygget. Også kalt sideskjørtet. Før den gikk videre til Nordvik som tok siste finish.
Ny hverdag
Kammen skryter den nye traileren opp i skyene, og forteller at de siste arbeidsdagene med den nye bilen har gått fort.
– Kjørekomforten er noe helt annet. Den har også mye sterkere motor. Jeg tror den har rundt 100 hestekrefter mer enn den forrige.
– Nå er jeg ikke lenger en sinke i trafikken, ler han.
Traileren er også 20 cm lenger enn den gamle, til sammen 17.5 meter lang, og Kammen sier at det gjør den bedre å kjøre.
– Den er også mer miljøvennlig, da den bruker drivstoffet mer effektivt.
Visning i hytta
Sjåføren gir meg audiens til å bli med opp i den nye bilen. Traileren er skinnende ren, både på ut- og innsiden. Tom Roger tar av seg skoene før han trer inn i hytta. Der har han et par sandaler slik at innsiden skal holde seg så ren som mulig.
– Hadde jeg bare vært like flink å holde det slik hjemme, humrer han.
Opplevelsen inne i hytta er facinerende. Stolene minner om Stressless, og mellom dem står et stort bord som følger resten av fargepalletten. Tom Roger reiser seg fra passasjersetet og åpner en dør som viser seg å være et kjøleskap. I neste skap er det en kaffetrakter.
– Her er kjøkkenet, ler Tom Roger.
– Og her lager jeg mat, fortsetter han, og åpner enda et skap der mikrobølgeovnen er plassert.
– Det er mye god Fjorland-mat, humrer han.
Siden sjåførene bor i traileren er det viktig at de har ting på stell. Ikke minst soveplass. Tom Roger demonstrerer hvordan sengen fungerer.
– Her sover jeg mye bedre enn hjemme, ler han.
I foten av sengen er det en liten TV-skjerm. Tom Roger legger seg nedpå med beina i kryss og hendene bak hode.
– Dette er luksus!
Kjøretur
Når Kammen spør om jeg vil være med på en prøvetur, er jeg ikke tung å be. Geir Arne fant frem et slags papirtørkle som jeg kunne ha under skoene, slik at jeg ikke skulle være kilden til skitten dørk. Tom Roger starter motoren og kjører ut av verkstedet. Oppe i hytta har man fullstendig oversikt, og dempingen i stolene gjøre det hele til en festlig opplevelse.
I taket lyser små røde pærer, og bak oss gløder det også rødt. Det hele minner litt om et tivoli på hjul. Gardinene er i beige fløyel, og resten av inventaret er i lys og mørkt semsket skinn.
– Velkommen til cruiseskipet! Har du noen gang sittet på i lastebil?
– Aldri.
Vi kjører gjennom Bjerkas gater, mens Tom Roger forklarer tekniske ting. Jeg smiler og nikker. Vi kommer ut på E6-en og sjåføren demonstrerer alternative bremsemetoder. Det som tilsynelatende så ut som en vindusviskerspak, viste seg nemlig å være bremsen.
Kjøreturen er ferdig og jeg takker for turen.
– Du er den første kvinnen jeg har hatt som passasjer.
Tom Roger forklarer at de har en uskreven regel om at damer ikke skal sitte på. Ukjent hvorfor, men jeg tror det var meningen at jeg skulle føle meg beæret. Vi hopper ut av lastebilen til en verdi av 1.3 millioner kroner. Eller, Tom Roger hopper, jeg klatrer nervøst ned.
God service
Det er ingen tvil om at Tom Roger Kammen setter pris på sine venner på Nordvik Last og Buss, da han bare har lovord å si om deres service.
– De tar meg så godt i mot her. De har blitt en del av familien.
– Når jeg kommer innom får jeg låne dusjen deres, og de fyller alltid termosen min før jeg drar.
– Det er generelt en fantastisk god service her.
