Det har vært tøffe uker for grunnskolene i Hemnes. Ungdata, tilstandsrapport og budsjettkutt gir store utfordringer. En av konsekvensene kan være strukturendringer.
I forrige uke ble årets ungdataundersøkelse offentliggjort. For Hemnes var det nedslående lesing. Samtidig ble tilstandsrapporten for skolene i Hemnes lagt fram for oppvekstutvalget. Heller ikke denne gir grunn for å lene seg tilbake. Om ikke dette var nok så ble Statsbudsjettet lagt fram samme dag. Her opplever kraftkommunene kutt som betyr at kuttkniven igjen må fram.
I klartekst betyr det at skolene får mindre penger enn før, samtidig som utfordringene er større enn noen gang.
– Vi har fått beskjed om å spare inn nesten 6 millioner av et budsjett på 68 millioner, forteller enhetsleder skole, Rolf Arne Westgaard.
Han forklarer at de største kostnadene er lønn, og det blir vanskelig å spare inn nesten 10 prosent med å kutte litt i alt.
Utfordrer strukturen
– Betyr dette at det kommer forslag om strukturendringer når politikerne skal behandle budsjettet?
– Elevtallet går ned i skolene, men vi sparer ikke noe om en klasse reduseres fra 16 til 14 elever. Det er først når vi kan ta bort en hel klasse at det gir effekt. Derfor kommer forslaget om å flytte mellomtrinnet fra Finneidfjord skole til Hemnes sentralskole. Det kommer også forslag om å flytte elevene som går ungdomsskole fra Bleikvassli til Korgen. Årsaken til dette er ikke bare innsparing, men for å oppfylle lovpålagte oppgaver, forklarer Westgaard.
Ordet «strukturendringer» har tidligere vist seg å være svært upopulært i politiske kretser i kommunen, og vil trolig skape stor debatt også denne gangen.
– Hvordan er du fornøyd med skolene i Hemnes?
– Jeg er ikke fornøyd, det kommer tydelig fram i tilstandsrapporten som viser at vi fortsatt er for faglig svak, spesielt på de yngste trinnene. Jeg vil allikevel berømme barnehagene som gjør en veldig god jobb. De kjører et språkkurs for de som er inne i siste barnehageår, dette begynner vi nå å se resultater av.
– Hva er årsaken til at elevene fra Hemnes har svake resultater?
– Det er nok mange forhold som spiller inn, men kanskje det er en misforstått snillisme, at skole ikke blir sett på som så viktig. En kul onkel som sier at det ble da folk av ham også selv om han ikke brydde seg om skolen kan være veldig ødeleggende. Vi må våge å stille sunne krav, og skape tro på at elevene kan mestre. Det er snakk om holdninger og rutiner, om elevene kommer mette og uthvilte på skolen er det et svært godt grunnlag for å lykkes, mener skolesjefen.
Nedslående data
Ungdata 2017 er en undersøkelse som er gjort i en rekke kommuner. I Hemnes ble denne undersøkelsen også gjennomført i 2014. I likhet med folkehelsebarometeret viser denne svake resultater for Hemnes. Sammenlignet med gjennomsnittet både i Nordland og hele landet er alle indikatorer negative. Mange av indikatorene går på rus og psykiatri, elementer som ikke overrasker Westgaard.
– Utfordringer med tanke på rus og psykiatri har vi sett tidligere, men det negative helhetsbildet hadde jeg ikke sett for meg. Nå har vi flere undersøkelser som tegner samme bilde, og rådmannen mener at dette er noe vi kanskje må ta med oss inn i budsjettarbeidet.
– Kommer dere til å sette inn øyeblikkelige tiltak?
– Jeg tror ikke det finnes noen kjapp løsning på dette. Etter forrige ungdataundersøkelse ble det leid inn eksterne konsulenter for å evaluere. Vi fikk ingen entydige svar annet enn de vi selv hadde funnet. Det kan være at vi må gå dypere, våge å ta diskusjoner som har vært tabubelagte for å skape bedre oppvekstforhold, mener Westgaard.
Et av tiltakene som allerede er vedtatt er å styrke helsesøsterfunksjonen i skolene. Politikerne har vedtatt å styrke tilbudet med en halvstilling.
