Ada Sofie Austegard tok publikum med på en reise gjennom hennes opp- og nedturer i livet. Fra å få et barn voldtatt og drept, til å starte Stine Sofies Stiftelse, som nå er større en hun noen gang kunne tenke seg.
Å skulle finne parkering utenfor Korgen samfunnshus denne kvelden skulle vise seg å bli vanskeligere enn først antatt. Mange ønsket å få med seg dette foredraget, og med god grunn skulle det vise seg.
Harald Dean
Kveldens foredrag var todelt. Første mann ut var Harald Dean. Dean er pedagog, kommer fra Kristiansand og jobber i Stine Sofies stiftelse. «For barns beste må vi tørre å tenke det verste», står det på storskjermen. Foredraget omhandler situasjonen for voldsrammede barn i Norge i dag. Han forteller publikum hva de skal se etter på barn man mistenker har vært utsatt for noe kriminelt. Bildene på skjermen er svært grafiske. Publikum gisper.
– Dette er dessverre realiteten, sier han.
Dean er stødig mens han snakker om et veldig brutalt tema. Han forteller om dystre hendelser og skildrer dramatiske situasjoner mange barn i Norge er en del av.
– Vi skal lande på en positiv tone, det lover jeg, legger han til.
Si i fra
Dean fokuserer på viktigheten av at voksne har et ansvar for å si i fra dersom de mistenker at et barn har blitt utsatt for vold.
– Det er lett å tenke at en selv ville gjort noe, dersom man er vitne til en kriminell handling. Men det er vanskeligere enn man tror. Meldeplikt trumfer taushetsplikt, konstaterer han.
Reiser rundt
Stine Sofies Stiftelse reiser rundt i kommuner og snakker med barnehager. De har utviklet en pakke med litteratur for både barn og voksne, som kan hjelpe å avdekke hvordan barn har det.
– Vi snakker med barna om hva som er rett og galt. Etter hvert nyanserer vi oss inn på det som for barn kan være vanskelig å snakke om, vanskelig i den forstant at de ikke nødvendigvis har utviklet et språk som kan fortelle hva de opplever.
Dean er flink til å fortelle. Han gjenforteller historier fra barnehager han har besøkt. Barn er morsomme, og salen får endelig le litt.
Ada Sofie Austegard
Mange husker «Baneheiadrapene» i Kristiansand i 2000, hvor Lena på 10 år og Stine Sofie på 8 år, ble brutalt voldtatt og drept. Stine Sofie var Adas datter. Ada forteller om helgen jentene ble borte, om hvordan hun og familien hadde det under leteaksjonen og i ettertid. Historien er like grusom i dag som den var i 2000. Hun forteller om hvordan hun og familiene ikke hadde noen rettigheter etter at barna deres ble funnet. Ada tar oss med inn i hennes liv og det er vanskelig å skjønne hvordan hun må ha hatt det. Likevel skjønner man det litt, da fortellingen er så levende og ekte.
Stiftelsen
Stine Sofies Stiftelse ble etablert av Ada Sofie Austegard og Bente Bergseth i etterkant av drapene. De ønsket å forbedre rettssikkerheten til voldsutsatte barn og deres pårørende, samt forhindre at barn blir utsatt for vold og overgrep. Det er imponerende hva de har fått til. Ada forteller at stiftelsen har fått gjennom et titalls lovendringer og forskrifter som sikrer fornærmede og etterlattes rettigheter i forbindelse med straffesaker.
Oppturer
Ada er en morsom og rappkjeftet dame. Selv om bakteppet for foredraget er uhyggelig, klarer hun å få salen til å le. Mange ganger. Hun forteller om sine ville prosjekter, sammen med blant annet Cecilie Skog, som har dratt henne med til både Grønland og Kilimanjaro. Publikum får se bilder av hennes treningsturer i fjellet med et bildekk på slep. Hennes morsomme stikk og relaterbare skildringer av ulike situasjoner får salen til å le.
Stine Sofies Stiftelse og Ada Sofie Austegard har fått til mye. Veldig mye. De har bygget et senter, stiftet advokatkontor, samlet inn penger til andre formål, endret lover, gått Norge på langs, og mye mer. Ada viser hvordan man kan snu en situasjon fra krise til seier. Hun viser seg som en sterk dame som har kanalisert energien sin til noe positivt.
– Jeg tok et valg. Jeg valgte å få et godt liv, avslutter hun.
Foredraget får en stor, rungende applaus. To sterke, informative og morsomme foredrag. Arrangementet var i regi av Mental Helse Hemnes og Verdensdaguka.
