Høsten bringer røde rognebær i rognetrær. Mengden avgjør om det blir mye eller lite snø, eller var det omvendt?
Variasjonen i mengde med disse sure, lite spisevennlige bærene er forskjellig fra år til år, og om årsaken strides de lærde om. Uansett årsak er det i år enorme mengder med bær, til og med ei halvdød rogn i hagen, et tre som sjelden bærer bær, spruter ut store mengder bær i år! Den vant i årets «rognelotto» og får dermed stå der i minst ett år til! Og jeg håper at alle som er glad i rognebærgele tar seg tid til å sylte av årets gave i naturen.
Rogna som værtegn for vinteren
Mange liker å lese værtegn i naturen. Noen gir seg sågar ut for å være væreksperter. Av erfaring må jeg bare innrømme at enkeltes instendige påståelighet om hva det betyr når rogna bærer tungt ikke akkurat har imponert. Rogna brukes altså som et typisk årlig værtegn: Og det vil si, når rognetrær er fulle av bær om høsten sier NOEN: Ja, det blir lite snø til vinteren, for rogna bærer aldri tungt to ganger! Og så kommer vinteren da, og det kan være så ymse hvor mye snø vinteren bringer…
Andre igjen sier at når rognetrær er fulle av bær om høsten så er det tegn på at det blir mye snø til vinteren! Og jammen er det også slik, noen ganger stemmer det, andre ganger ikke.
Ingen spåkvinne
Værtegn kan jeg faktisk synes er spennende, men å finne ut værtegnene når det gjelder rognebær det har jeg bare gitt opp å forstå. Ett værtegn jeg imidlertid har kontroll på og har funnet ut stemmer er: Når skaren bærer til St.Hans, så blir det en sein vår!
