Korgen skolemusikkorps har i høst bestått av vesentlig færre musikanter enn tidligere i år. Dirigent Jon Ervik har tatt på seg oppgaven med å bygge korpset opp på nytt igjen.
Det er søndags ettermiddag på Korgen samfunnshus. Salen er tom, og Ervik triller dirigentstolen gjennom rommet. Ved siden av stolen står en sort- og gullfarget trompet. Dagens noter er oppstilt på et stativ. Nå er det bare ungdommene som mangler for at øvelsen kan starte.
Hva spiller dere?
– Vi har så vidt begynt på julemusikken, forteller Ervik.
– Vi er i en nybegynnerfase der vi må starte helt fra bunnen og bygge opp korpset på nytt igjen. Det er derfor vi må starte med julesanger allerede nå.
Spent på desember
Ervik er spent på hvordan høsten og desember blir for skolemusikken, med bare 17 musikanter.
– Jeg håper vi er i stand til å fullføre en hel lysmesse, men det er ikke sikkert. Vi må også prøve å få til nisseunderholdning, som er en tradisjon for korpset. Gjennomføring av juletrefest vil også bli en utfordring.
– Vi har selvfølgelig muligheter for å låne eksterne, men vi er nødt til å få det grunnleggende til selv. Vi kan ikke basere oss på å ha folk som kommer inn nå og da.
Få musikanter
Ellen Fjelldal Lien er den eldste i korpset, hun går på videregående og har vært med i korpset lenge.
– Jeg tror vi var rundt 30 stykker i vår. Det er selvfølgelig rart å være så få, men vi må bare få det til.
– Selv om jeg går på videregående reiser jeg hjem i helgene, så det skal gå greit å komme seg på øvelse, forteller hun.
Ervik er glad for at noen av de eldste fortsatt er med.
– De eldste trengs og er gode støttespillere for de yngste.
– Det blir nok ikke så store utfordringer for de eldste, men de har mulighet til å være med i for eksempel Janitsjaren i tillegg.
Hvordan låter det med så få musikanter?
– Det blir svakt. Vi mangler det meste. Vi har lite grovmessing; en trombone og en tuba. Nils Magnus Håland har spilt trombone lenge, så han er god å ha. Vebjørn Tolkmo på tuba er ganske fersk, men vi er avhengig av han også, forklarer Ervik.
– Det merkes godt dersom noen er borte fra øvelse en dag. Den individuelle musikanten er viktig.
Selv om korpset ikke er helt der de ønsker å være, er Ervik i godt humør.
– Jeg kan ikke gjøre annet enn å ta utgangspunkt i det vi har. Velge sanger ut i fra hvem vi er og hva vi kan få til. Vi kan ikke ha så vanskelige sanger som tidligere, det er vi ikke i stand til.
Hvordan skal dere få korpset tilbake til topps?
– Det er et godt spørsmål. Vi skal prøve å få til notekurs for trommeslagere. Mette Evensen har en god del aspiranter som vi vil rekruttere etter hvert. Frem til da må vi bare være tålmodig å øve godt.
Hvordan er det å være dirigent for korpset igjen?
– Det var ikke det jeg planla, men jeg har heller ikke samvittighet til å sitte å se på at det faller sammen. Hvis ingen gjør noe skjer det heller ingenting. Jeg har sagt jeg skal være her ett år, så må styret jobbe for en permanent løsning. Jeg tror det må være noen som har hjertet både i korps og i lokalmiljøet, forteller Ervik.
Ny øvedag
Det har vært tradisjon for skolemusikken å ha øvelse på fredager. Nå har de en prøveordning frem mot jul, der øvelsen skal være på søndager.
– Øvelsen konkurrerer ofte med hytteturer og andre ting, derfor prøver vi denne løsningen.
– Ved å flytte øvelsen unngår vi også at det krasjer med utleie av samfunnshuset. Fredager er en populær dag for utleie, og i tillegg har noen av musikantene fri annen hver fredag, derfor kan det være problematisk for noen å øve da, forklarer Ervik.
Klokken nærmer seg 18.00 og øvelsen skal straks starte. I dag er det 15 ungdommer som har kommet for å øve på julemusikk. De sitter på to rekker. Fremst sitter det tre klarinetter og fem fløyter. Det er et flertall fløyter, og de er veldig flinke forteller dirigenten.
De eldste stiller opp
Ved flygelet pakker Therese Oldernes, Jenny Elisabeth Falmår og Ellen Fjelldal Lien opp sine instrumenter. De er de eldste musikantene i korpset, sammen med Nils Magnus Håland.
Hvordan er det å plutselig være så få?
– Det er egentlig litt rart, vi er vant til å være dobbelt så mange. Det kan selvfølgelig virke litt demotiverende, men vi må bare se på det som en utfordring, sier Jenny.
– Hvis vi ikke er her faller det for sammen, så jeg har ikke samvittighet til å slutte riktig enda, forteller Ellen.
– Hvis jeg ikke er med på 17.mai er det ingen tenor saksofon, ler Jenny. Jeg ble egentlig tvunget til å spille saksofon, legger hun til.
– Jenny spilte egentlig klarinett, forklarer Therese.
– Vi får ikke dekt alle stemmene vi trenger, derfor hopper vi litt frem og tilbake mellom notene, fortsetter Therese.
Jentene kjenner på et eierskap til korpset, da alle har vært med lenge og føler at de er nødt til å stille opp.
– Vi har planer om å være med en stund fremover, vi må stille opp, forklarer Ellen.
– Det morsomste med korps er samholdet, nå er vi uten de vi pleide å være sammen med, men det er uansett alltid gøy å høre fremgang å få ting til, fortsetter Ellen.
Hvordan er det å spille julemusikk i oktober?
– Det er gøy, roper Jenny.
– Å få julestemning nå er litt trist, men litt koselig også, sier Therese.
– Det er litt tidlig, men det må til skal det bli bra, avslutter Ellen.
Øvelse gjør mester
Korpset er klar til å sette i gang øvelsen. De starter med sangen Himlen i min famn av Carola Häggkvist. Etter et par takter stopper dirigenten det musikalske forsøket på den svenske julesangen.
– Dette var mer interessant enn det var pent, sier Ervik.
Men etter flere runder med terping, litt frustrasjon og litt latter, låter det riktig så pent.
