Tatoveringer er ikke lenger forbeholdt barske sjømenn, stadig flere unge kvinner lar seg kunstmale.
Tatovør og eier av «Ink på landet» på Finni, Cato Skivik, merker at kvinneandelen blant kundene har økt voldsomt de siste 2 årene. Særlig unge jenter kommer for å få laget tatoveringer som dekker større deler av kroppen. Arnela Hidic og May Bente Kvitnes er unge damer fra Bjerka som liker å dekorere kroppen med store tatoveringer.
I vår kultur har det tradisjonelt sett vært slik at tatoveringer har tilhørt det maskuline kjønn. Fra gammelt av var det vel mest unge menn reiste til sjøs og tatoverte seg når de var i land i fremmede land. Etterhvert har dette endret seg, og det har blitt mer vanlig at menn tatoverer kroppen sin, uavhengig av om de har hatt «barske» jobber eller ikke. De siste 10-15 årene har også kvinnene i større grad inntatt denne formen for kroppskunst.
Cato Skivik forteller at det inntil for få år siden var typisk at damer kom for å få en liten sommerfugl eller en liten delfin, men at dette også har endret seg. Nå er det store «sleeves» til damene som gjelder, det vil si heldekkende tatoverte armer, men også tatoveringer på store deler av ryggen begynner å bli vanlig.
Ink på landet
Cato Skivik startet opp tatoveringsforretning på Finni september 2015.
– Jeg hadde fullt kjør fram til september 2016. Da det ble færre kunder tok jeg i bruk sosiale medier i mye større grad. Det er min frue, Heidi, som tar seg av instagram- og facebook-konto for «Ink på landet». Her ble bilder av tatoveringer jeg har laget lagt ut, og dermed skjøt det fart i bestillinger igjen. Nå har jeg fulle avtalebøker og en til to måneders ventetid, forteller en fornøyd tatovør i sitt lokale på Finni.
Den lille bedriften har nå kunder fra store deler av Helgeland, og Heidi har tatt på seg jobben med å være sekretær for å styre avtaleboka.
Cato tar imot i sitt lokale på Finni, det som tidligere var banklokale. Der har han en skinnsalong til kundene som venter. Innerst i lokalet har han nødvendig utstyr, farger, benk, steriliserende utstyr, et stort speil, og det han ellers trenger for å dekorere kropper i alle fasonger og alder.
En ung mann stikker innom med noen spørsmål. Han ønsker å få tatovert et kors med Jesus på. Cato gir råd om størrelse og pris. Siden det er ettermiddag har familiens fire barn også kommet innom lokalet, siden både mamma Heidi og pappa Cato er der.
Etikk og egne grenser
Han forteller at folk som har bestilt time stort sett er ferdig å planlegge hvilken tatovering de vil ha, og hvor de vil ha den før de kommer.
– Om det er noe som jeg ser vil bli bedre kommer jeg med råd. Det kan handle om størrelse, og bruk av farger, og også plassering. Jeg har jo erfaring med å se hvordan de ferdige tatoveringene sitter over muskulatur og bein og slikt, så da føler jeg at det er riktig av meg å komme med råd. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke tatoverer i ansiktet. Der går min grense, selv om det ikke er noe i loven som hindrer det, forteller Cato, som har tatovert i mange år.
Han begynte på Dunderland Tattoo Company Ltd, og var der i en del år. Da den ble lagt ned åpnet han eget studio, «Evolver Ink» og drev det i noen år. Begge disse var på Mo. Etter å ha bodd på Finni siden 2006 ble det mer og mer fristende å skifte beite og starte på nytt på landet, nært heimen. Dermed ble «Ink på landet» en realitet i 2015.
Trender
Etter å ha tatovert i masser av år ser Cato at det er nye trender:
– Nå er det store tatoveringer som er mest populære og aller mest i gråtoner. Jeg skyggelegger med svartfarven. Denne nye trenden så jeg mens jeg enda var på Mo, men jeg merker et økt trykk med unge damer som kunder. Akkurat nå er det flere damer enn menn som kommer hit.
Cato mener at tatoveringer rett og slett er kroppskunst, og ser gjerne at kundene velger en tatovering fordi den er tøff eller pen.
– Tatoveringene trenger ikke bety noe, det er oppskrytt. Om det kommer kunder hit som ønsker å tatovere navn eller portrett på seg, så ber jeg dem om å tenke seg godt om. Men for noen kunder så kan jo noen symboler bety noe spesielt for dem, og hvis kunder er fast bestemt på et motiv så gjør jeg det de ber om. Men jeg tillater meg å si hva jeg mener. Jeg ser også at en del unge jenter er opptatt av å bruke tatoveringer for å skjule arr og strekkmerker. Så det er mange grunner til at unge damer er en økende kundegruppe.
«Faste kunder»
Arnela Hidic er 29 år, og har mange tatoveringer, de fleste av disse er det Cato som har styrt nåla over. Mange av dem er fargerike. Noen har hun bare fordi de er fine, mens andre har hun fordi de betyr noe spesielt for henne. Hun forteller bakgrunnen til noen av dem:
– Da jeg var 15 år gammel tok jeg min første tattoo. Det var bare ei lita ei, så ventet jeg fram til jeg var 21 år gammel, i 2008. Da tok jeg ei stor tatovering med fire sommerfugler og fargerik skyggelegging på ryggen. Så tok jeg en tatovering til på ryggen med flere stjerner, og deretter begynte jeg å ta noen på armen, forklarer hun.
Hun driver sin egen frisørsalong på Mo, som heter «Unik». Det har gitt inspirasjon til flere tatoveringer.
– Jeg har tatovert UNIK på fronten av fire fingre og en hårføner og ei frisørsaks på overarmen. Jeg er glad i å bake kaker og dekorere dem, derfor har jeg en stor cupkake på armen. Jeg er utdannet blomsterdekoratør, derfor har jeg en del blomster tatovert i ulike farger lenger ned på armen min.
På armen har hun også tatovert inn datoer for sønnens fødselsdatoer samt et «armbånd» med tekst på hennes nærmeste.
Minnetatovering
Arnela peker og forklarer, og etter litt overtalelse får vi også se tatoveringene under buksa.
– Jeg mistet min kjære pappa for ei tid siden og da tatoverte jeg et stort dikt om han på låret. Slik er han med meg i hverdagen, det føles bare godt, forteller hun ettertenksomt.
– Men altså den jeg har på rumpa mi er den siste, og den har ikke mamma sett! Nå får hun se den i avisen. Herlighet, ho kjem til å bi gærn når ho ser den, flirer Arnela som avslutningsvis forteller at hun fyller på med en eller to nye tatoveringer i året.
Begynte i det små
May Bente Kvitnes er 20 år og har i dag fire tatoveringer.
– Jeg var 17-18 år gammel da jeg tok den første. Da valgte jeg å få tatovert en flokk med fugler på ei rekke som for meg symboliserer alle mine søsken. Den er jeg glad i fordi den har en mening, men jeg kunne kanskje ha fått den gjort litt mer proft, den er tatovert litt for dypt, sier hun.
Neste tatovering inneholder ordet «faith», eller tro på norsk.
– Den er fint skrevet. For meg så betyr ordet det å ha trua på livet, det hjelper meg til en optimistisk holdning til livet. Så har jeg en liten tatovering til ved kragebeinet hvor det står «la vie est belle» som betyr at livet er vakkert. Disse tatoveringene er fine nok, men jeg hadde i tillegg lyst på ei skikkelig stor tatovering, og jeg ønsket roser og skyggelegging. Den betyr ikke noen ting, jeg ville bare ha ei stor, fin tatovering på overarmen, forklarer May Bente.
Hun fikk hjelp av Cato til å velge ut hvordan den skulle være.
– Jeg hadde et bilde av hvordan jeg ønsket den, men Cato anbefalte meg faktisk å lage den en del større. Den ville da være mer tilpasset armens form. Så da ble vi enige om det. Og jeg ble kjempefornøyd, forteller hun.
Sosionomstudent
Hun er student på Campus Helgeland og tar sosionomstudiet på deltid over fire år. Dermed blir det tid til jobb også, noe som kommer godt med. På spørsmål om det å bruke penger på store tatoveringer forteller hun at hun syns faktisk at den store tatoveringen ble billigere enn hun var forberedt på:
– Jeg betalte 3.200 for den store jeg har på overarmen, da satt jeg litt over tre timer, avslutter May Bente, som er en typisk ung dame som satser på kroppskunst.
Begge de unge damene innrømmer at de er hekta, og er sikker på at det blir flere tatoveringer etter hvert.
