I forbindelse med regulering av Øvre Røssåga på 1950-tallet ble det bygd to terskler i elveleiet bl.a. for å lette adkomsten til gårdene Tverberget, Bygdåsmoen og Bygdåsgårdene. Renovering av Øvre Røssåga har gjort det nødvendig å tappe vatn fra Tustervassdammen nå i sommer. Dette har medført endringer i trafikkmønsteret for oppsitterne på de berørte gårdene.
For å lette på adkomsten til gården Tverberget ble det etablert en terskel i elveløpet mellom gården og Tuven. Som et alternativ er det bygget en adkomstveg via Tustervassdammen for å komme til Fv. 291.
For de øvrige gårdene ble det etablert en terskel mellom gårdene og Fagerbakken. Her er det et alternativ som går forbi Forsmoen til Fv. 806.
Den 22. mai 2017 åpnet Statkraft en luke i Tustervassdammen, og dette medførte at trafikken til de aktuelle gårdene ikke kunne gå over tersklene. Dette varte i drøyt 3 måneder.
Folk som bor på de berørte gårdene forteller at endret adkomst nok nedførte visse ulemper, men hadde ikke de store konsekvensene. Torstein Tverberg sier at ulempene var til å leve med, men han påpeker at rekkverket på terskelen ble ødelagt av isgang i elva. Han mener at rekkverket må repareres før trafikken kan gå betryggende.
BYGDÅSTERSKELEN.
Roy og Tone Bygdåsmo bor på gården Bygdåsmoen. Begge har arbeid utenfor heimen så lett vegforbindelse er av stor betydning for dem.
–Jeg kjører nesten daglig, og for meg har det ikke så stor betydning hvor jeg kjører. Omkjøringsvegen via Forsmoen har noe lavere standard, men det går bra, forteller Roy.
–Når vi skal til Korgen blir det ikke lenger å kjøre. Skal vi derimot til Bleikvasslia blir det betydelig lengere strekning å kjøre, fortsetter han.
Omkjøringsvegen forbi Forsmoen er privat, men både Hemnes kommune og Statkraft har gitt bidrag til grusing av vegen kan Roy fortelle. Han fikk låne lastebil hos arbeidsgiveren og brukte en helg av sin fritid til å kjøre grus til vegen. Også naboene har deltatt i vedlikeholdsarbeidet på vegen.
Det er ikke bare ved tapping fra Tustervassdammen at terskelen ved Bygdåsmoen blir uframkommelig. Ved store nedbørsmengder flommer vatn over terskelen, og det er ganske ofte at den er uframkommelig.
–I slike tilfeller blir ikke terskelen stengt med bommer, jeg vet ikke hvem som har ansvaret. Hemnes kommune sier at det er Statkraft som har ansvaret, mens Statkraft sier at det er kommunens ansvar. Men etter som det var nåværende Statkraft som i sin tid bygde terskelen vil jeg tro at det er de som har ansvaret, mener Roy.
Det er ikke satt opp rekkverk på terskelen, og dette stusser Roy over.
–Det er tross alt en dybde på 4 til 5 meter både oppstrøms og nedstrøms. Med dagens teknologi må det være mulig å få til et rekkverk som holder mot isgang i elva. Problemet har jeg tatt opp med Statkraft, men jeg får som svar at det ikke er deres ansvar. Og at et rekkverk vil bli ødelagt ved isgang. Jeg mener imidlertid at det ikke er så sterk straum i elva at ikke et skikkelig rekkverk vil stå imot denne påkjenningen, har Roy som innvending.
–Terskelen er åpen for trafikk, og det er noe som heter trafikksikkerhet, tilføyer Tone noe alvorsbetont.
–Er det noe mer som kunne ha vært gjort for å eliminere adkomsten?
–Ja, det kunne ha vært bygd bru, svarer Roy og fortsetter:
–Terrenget på begge sider av elva ligger høyere enn overflata på terskelen. Ei bru med dekke på samme nivå som terrenget ville ha løst alle problemene. Ved å sette pilarer på terskelen og hevet høyden med en meter ville alle problem ved tapping fra dammen ha vært løst. Dette tok jeg opp med Statkraft i forbindelse med renovering av terskelen for noen år siden. Men det ble hevdet å bli for dyrt. Sett på bakgrunn av de store inntektene som Statkraft har av produksjonen ved Røssåga ville en slik kostnad ikke ha betydd noe.
En annen ulempe med redusert adkomst er å få utført renovasjon. Renovatøren henter søppel på gården når det er terskelen er farbar, men kjører ikke vegen via Forsmoen. Slik det har vært ved tappingen har folk måtte ordne transport av søppel selv.
–Hvis vi ikke hadde ordnet dette selv ville vi nok ikke ha fått tømt søppel på 3 måneder, frykter Tone, og fortsetter:
–Jeg tok opp spørsmålet med kommunen, men ingen hadde tenkt på dette problemet. Da ble det satt opp søppelkontainere ved Forsmoen, og vi må frakte søppelet dit selv.
Også med postombæringen ser Tone et problem. Hun er usikker på hvordan dette ville ha fungert hvis hun ikke hadde vært ansatt i posten slik at hun løser dette selv.
–Det kan virke som om de små dagligdagse tingene ikke blir tenkt på i de store sammenhengene, sier Tone.
På spørsmål om hvordan de blir møtt når problem blir tatt opp forteller Tove og Roy at kommunen har vært mye mer imøtekommende enn Statkraft. Kommunen har stilt opp når de har bedt om hjelp for å komme fram. Ved behov for å bruke Forsmovegen på vinterstid har kommunen stilt opp og tatt opp vegen.
–Kommunen er mye mer villig til å hjelpe oss når vegene ikke er farbare enn hva Statkraft er. Ved henvendelse til Statkraft om bistand i slike tilfeller har jeg har jeg fått blankt nei. Det hevdes at de ikke har noe ansvar, men jeg mener at de har ansvar for terskelen, sier Roy til slutt.
STATKRAFTS ANSVAR.
Kraftverkssjef Marianne Fineide sier at hun er klar over at rekkverket på terskelen til Tverberget ble ødelagt av isgang.
–Det er klart at vi skal reparere dette med det første. Nødvendige materialer er bestilt, og vi skal sørge for at nytt rekkverk kommer på plass, sier kraftverkssjefen.
Det har aldri vært rekkverk på terskelen ved Bygdåsmoen. Kraftverkssjefen sier at terskelen er Statkrafts ansvar, og det er satt opp bommer slik at terskelen kan stenges for å ivareta sikkerheten.
–Hvis terskelen stenges med bommene vil det skape problemer for oppsitterne. Kan det være aktuelt for Statkraft å sette opp rekkverk også her for å hjelpe på sikkerheten?
–Den problemstillingen har ikke jeg vært med på tidligere så det må jeg få se på før det blir tatt en avgjørelse, sier Marianne Fineide.
Roy Bygdåsmo sin ide om å bygge en bru på terskelen har kraftverkssjefen liten tro på.
–Vi snakker her om et prosjekt på flere titalls millioner, sier hun.
Marianne Fineide ser klart at oppsitterne har ulemper i visse situasjoner, men det er lite aktuelt at Statkraft skal bidra med mer hjelp enn man gjør nå. Dette gjelder for eksempel å brøyte Forsmovegen nå terskelen ikke er farbar på vinters tid.
–Statkraft har store inntekter fra kraftproduksjon ved Øvre Røssåga. Vil det ikke være greit at oppsitterne som har ulempene får litt ekstra?
–Det er ingen tvil om at Statkraft gjør opp for seg i forhold til det som er pålagt i skjønn og erstatninger, fastslår kraftverkssjef Marianne Fineide.
