Fem vandringsdamer fikk en uventa følgesvenn på Saltfjellet. Er det mulig at Rudolf Kuno kunne lukte Klemetspel av dem?
På turfølgets andre dag i området Saltfjellstua kom de i møte med ei gruppe fra Bodø. En velfødd reinsbukk med halsband fulgte med. Men da han fikk øye på de fem damene skifta han straks gruppe.
Flokken teller mest
– Da vi begynte å gå videre nordover, kom han etter oss. Han gikk med største naturlighet i følget, tidvis tett bak, men snart smøg han seg inn på nest sisteplass i følget, forteller Inger Lise Pettersen, Klemetspellederen nå på velfortjent høstferie.
– Han ytra ikke en lyd på heile turen, men så meget fornøyd ut, og syntes å stortrives i vårt selskap.
Vi fikk klappe han forsiktig under kjaken, og han tigga ikke godteri en eneste gang.
Det kan være grunn til undres på hva som fikk denne veloppdragne bukken til å skifte side, så og si.
Kan det være utpreget dametekke? Hadde ensomhetsfølelsen tatt overhand? Eller var han i et prosjekt under fosterheimsetaten? Rosa farge på GPS-halsbandet kan tyde på det. Eller: Kan det virkelig være slik at han fornemmet artssammenhengen ved nettopp dette følget, damegruppa fra Korgen, som sikkert fremdeles hadde Klemetspellukta i klærne? Og var ikke ett av temaene på seminarene under spelet om fenomenet «sytingsrein»? Vi aner en viss sammenheng.
Møtes og skilles
Reinsbukken så sitt snitt til å nappe noe føde her og der. Da kom han jo på etterskudd i løypa, men det henta han raskt inn i gjen. Og gled inn på nest sisteplass.
– Mulig han følte på å måtte ha ryggdekning. Men han var fra første stund en av gruppa. Vi holdt pauser med sjokolade og slikt; da hadde han sin lille pause, der han la seg ned og kvilte. Under en stopp ved Midtistua lå han trufast og venta utafor.
Her gjorde damene en oppdagelse i hytteboka: Reinsbukken var en slags kjendis i området. Flere hadde truffet han tidligere. Namnsatt som både Rudolf og Kuno.
Tydeligvis hadde han sitt pendlerområde, for da damegruppa gikk videre nordover fra Nordre Bjellåvatn, slo Rudolf Kuno seg beleilig sammen med en vandrer på sørtur.
Så mye for trofastheten. Nå fikk andre syte for samværet.
