«Itj’nå som kjæm tå sæ sjøl» sies det i en vømmøltekst. Det samme gjelder når en gammel ferdselveg skal gjenskapes. Prosjektleder Jan Gaute Buvik har trålet stien fram og tilbake, og gode hjelpesmenn har bidratt i tillegg.
Buvik forteller til Avisa Hemnes:
– Ålmannsvegen er et kulturminne av stor verdi for dem som måtte interessere seg for hvordan leveforholdene var for folk bosatt i de øvre deler av kommunen, før veger ble bygd. Vegen på vestsida av Røssåga var over to og ei halv mil, ja mer enn tre for dem som kom fra Tverberget og Tustervatnet. Også oppsittere i Bleikvasslia og Kongsdalen benytta deler av denne vegen ned til sjøen, som den gang kunne nås ved Korgen.
Ved å gå etter vegen i dag, kan en få litt forståelse for det slitet folk og hest måtte gjennom for å få heim varer fra kjøpmannen i Korgen, eller lengre utenfra.
– Kan du gi en kort beskrivelse av hvordan traseen ser ut i dag?
– Vegen var jo stedvis opparbeidet til en slags hesteveg for slede og kjerre, men ikke særlig egna for hjuldoninger. Ennå i dag, 60-70 år etter at noen ferdsel av betydning foregikk, kan den bitvis oppleves som den opprinnelige.
– Hva slags forfatning er vegen i for tida?
– Turfolk og dyr har ved sitt tråkk holdt den i hevd. Likevel har den grodd igjen med kjerr. Det forekom enkelte vindfall, og enkelte steder har vatn samla seg og gjort den noe fuktig. Ved nedfarten i bakkene ned til Svartdalen, og ned Brattbakken fra de øvre deler av terrenget til Bjurselmoen er det enkelte små berg som kan være glatte, og laus stein forekommer. Siste del ned til Villmoen er i en litt trang dal, der vatnet har gravd litt, samt at det er en del gress her. Stor takk til Bleikvassli IL og Korgen IL som har tatt seg av det vesentlige av ryddearbeidet.
– Hvor går Ålmannsvegen?
–Den nyrenoverte Ålmannsvegen starter ved Nergården i Bygdåsen og ender ved parken i Svartebukta i Korgen.
– Hvordan fikk du interesse for denne gamle vegen?
– Personlig ble jeg kjent med Ålmannsvegen ved ferdsel i marka på slutten av 1970-tallet. Det var da snakk om treningsturer og bærleiting. Opplevelsene av denne stien, og de eldre gårdshusa som en traff på, var av det gode slaget. Ålmannsvegen er riktig trivselsområde. Forståelse av, og respekt for de farne tider og folkets arbeid i området kom også fram i tankene. Heri ligger kulturminneaspektet. Et eksempel som hever området til nasjonalt nivå er det faktum at området Grøftrem ved Stormyrbassenget av Stortinget i 1905 ble vedtatt verna som nasjonalpark. Ålmannsvegen går tvers gjennom denne urskogen, som nå er et landskapsvernområde. Så er det naturlig å nevne gården Fagervollia, eller Lien, som vi sier til daglig. Her har grunneieren rydda opp og stelt fint til, så bruket er nærsagt en idyll i landskapet. Videre innover et par kilometer ligger de egentlig Fagervollan. Her er det all grunn til å senke farten og eventuelt ta en pause og se seg litt om i nærheten. «Fagert» er nok den riktige betegnelsen.
– Hva har du å si til eventuelle bruker av stien?
– Det er bare å håpe at turgåere og løpere vil finne fram etter merkinga, og at ryddinga oppleves som tilfredsstillende. Et ønske er at riktig mange folk finner å kunne ta turer i dette området, det kan være skoleklasser, vennegrupper, treningskamerater og gjerne familier, som kanskje har besøkende fra utabygds og vil vise fram en bit av kommunens øvre deler.
– Når skal åpninga av vegen skje?
– Søndag 24. september er det klart til å ta i bruk den renoverte og utvida Ålmannsvegen. Arrangementet har åpning kl. 11.00 ved Storskogen, vest i Stormyrbassenget. Herfra kan det gåes ca. 10 kilometer sørover til Bygdåsen, eller 14 kilometer nordover til Korgen. Denne strekninga har også fellesstart for konkurranseklassene. Deltakere må sjøl sørge for transport, mens det er saftservering under vegs og i mål. En liten startkontingent vil dekke servering og en minnepremie. Om noen sprekinger ønsker å gå eller løpe full distanse, kan dette avtales med arrangøren, som er skigruppe i Korgen IL, ved Ingvar Tverå.
