Hemnes kommune har vedtatt at de, altså vi, er en kommune med bolyst. De har vedtatt at de, altså vi, består av skaperglede fra smul sjø til evig snø. De har vedtatt at de, altså vi, skal bli flere.
Vi har i en tidligere avis beskrevet hvor mislykket boligpolitisk plan og tomtepolitikken i Hemnes faktisk har vært. Når det gjelder vedtatte målsetninger kan vi vel enkelt og greit tildele strykkarakter til alle kommunestyrer de siste par tiår, her er det absolutt ingen som kan slå seg på brystet og undra seg skyld. Politikerne kan sikkert fordele litt skyld videre til administrasjonen, men det er politikerne som til syvende og sist står ansvarlig for det som blir gjort eller ikke gjort.
Vedtatte strategier har ikke blitt satt ut i livet, planene har bare blitt rullert, og noen ganger tragikomisk med tekst og årstall som ikke har blitt oppdatert. Fasiten viser at det fortsatt ikke er noen attraktive tomter i Hemnes, ikke i kommunal regi. Det er ingen aktive støtteordninger for å trekke til oss nye innbyggere som virkelig monner, eller som legger til rette for at unge i Hemnes faktisk etablerer seg i Hemnes.
I dagens avis kan dere lese en historie man knapt tror kan være sann. En ung familie som blir rammet av en naturkatastrofe blir stående bokstavelig talt på bar bakke. Etter at saken har vært oppe til politisk behandling har det kommet fram at politikerne i Hemnes synes det er helt greit at denne familien skal tape 20 prosent av boligverdien, de skal starte på nytt nederst med en egenkaptal på flere hundre tusen i minus. Saken er så langt unntatt offentligheten, og derfor har vi ikke tilgang til rådmannens innstilling, ei heller hørt argumentene til politikerne som stemte ned søknaden om støtte.
NVE har godkjent en søknad om sanering av boligen. Den er verdsatt til 2,99 millioner eksklusive merverdiavgift. Innbakt i denne summen er også rivekostnadene. «Problemet» er at NVE bare dekker 80 prosent av reelle kostnader. Resten skal dekkes lokalt, og NVE skriver i sitt tilsagn at det er opp til kommunen om de skal forsøke å få andre til å dekke denne egenandelen, eller om de tar den selv.
Det hører med til historien at forsikringsselskapet sier nei til å dekke noen ting som helst så lenge huset ikke er skadet. En lovendring fra kommende årsskifte endrer på denne praksisen, men enn så lenge er dette situasjonen.
Familien har altså et hus, men må skaffe seg et nytt. Det kan virke som det er en vrangforestilling om at ettersom taksten er så vidt høy at den overstiger boligpriser i området er dette greit. Det er nemlig ikke slik at familien får utbetalt 80 prosent av taksten. Om de kjøper et hus til 2 millioner må de dekke 400.000 kroner av egen lomme, koster huset 3 millioner blir egenandelen 600.000. Dette betyr at de sitter igjen med restgjelden på huset som er borte pluss 20 prosent av kjøpesummen på nytt hus. Da spiller det ingen rolle om taksten på det gamle huset er 2 millioner eller 20 millioner, jo dyrere hus de kjøper, jo dårligere vil de sitte i det.
Hva har så kommunen tilbudt? Jo, de skal dekke 20 prosent av rivekostnadene, oppad beregnet til 60.000 kroner. Familien slipper altså å betale egenandel på rivingen som skal sikre området fra ytterligere ras i framtiden, uten at de selv bor der. Var dette storsinnet av politikerne?
De samme politikere har i tidligere saker vedtatt at kommunen skal dekke «egenandelen» når det gjelder å sikre mot ras. Det er vanskelig å se og forstå hva som skiller denne saken fra andre, annet enn at denne faktisk rammer enkeltmennesker og unge etablerere.
Dette huset ble satt opp i 2000, og byggetillatelse ble gitt av Hemnes kommune. Kommunen kan selvsagt ikke ta ansvar for alle mulige handlinger og hendelser, men huset er satt opp svært nær en bratt skråning ? og i et område som er preget av tidligere ras. I denne prosessen var kommunen den profesjonelle part. Om denne selverkjennelsen er tatt med i rådmannens saksbehandling er ukjent, saken er altså unntatt innsyn fra offentligheten.
Enden på visa er at familien med svært stor sannsynlighet flytter til Rana. To skattebetalere færre gir en slankere kommunekasse. To innbyggere mindre, i en kommune som har som vedtatt målsetning å være både attraktiv og å oppleve vekst.
Med dem forsvinner kompetanse, ungdommelig pågangsmot, dugnadsvilje og noe enda viktigere: Det er slik vi behandler våre unge. Bolyst er noe de, altså vi, må skape – ikke bare vedta.
Pontius Pilatus vasket sine hender. Vaskefatet bør stå klart under dagens kommunestyremøte.
