Vestvegen fra Bygdåsen til Korgen er omtrent 24 km. Fra en enkel sti midt på 1700-tallet til hestveg; brukt
fram til bilveg kom 1930-50. Rydda og nymerka 2017.
Ålmannsvegen var fellesvegen fra de bebygde gårdene i Sørfjellet og nordover til «sjøen», det vil si Korgen. På vestsida av Røssåga gjaldt dette i hovedsak ferdsel fra Tverberget/Bygdåsen og nedover gjennom de øvrige bruka: Aven, Flatmoen,
Storskogen, Fagerlien, Bjurselmoen, Tjønnmoen, Lund og Villmoen.
Fra sti til hestveg
I begynnelsen var nok dette en kronglete sti, som med tida blei utbedra til å kunne brukes som hestveg, også sommerstid, men bare bitvis egna til hjulgående kjøredoninger. Med hest var nok kløv og slede mest vanlig.
Ålmannsvegen var, som namnet sier, for alt og alle. Derfor gikk den naturlig nok gjennom alle gårdstun. Her kunne folk møtes, og mennesker som dyr kunne kvile og få en matbit. Det kunne være snakk om tunge lass og bører, mest da oppover og heim, med varer fra kjøpmannen i Korgen.
Prosjekt Ålmannsvegen
Først på 1990-tallet oppretta Korgen IL ved orienteringsgruppa åtte turstier i de øvre deler av kommunen. Flere av disse har de 25 åra som har gått blitt flittig besøkt. Ålmannsvegen på vestsida av Røssåga var en av disse stiene, da på strekninga Storskogen – Korgen, ca 14 kilometer. Idrettslaget gjennomførte de nærmeste åra deretter løpet «Ålmannsvegen», med bra deltakelse. Ronald Lenningsvik, langrennslegenden fra Bleikvasslia, har fortsatt har den uoffisielle rekorden på ca 48 minutter.
I en periode ble det ikke avholdt noe arrangement, før skigruppa nå noen år har arrangert et løp med mål ved klubbhuset i Vesterli.
Som en del av et nystarta prosjekt i 2014 ble rehabilitering av Ålmannsvegen satt i gang. Denne sommeren er traseen helt fra Bygdåsen til Korgen rydda og merka, hovedsakelig etter den opprinnelige veglinja. Den er inntegna på kart helt tilbake fra ca år 1900. Idrettslaga i Bleikvassli og Korgen har stått for ryddinga, mens merkinga er gjort av prosjektleder Jan Gaute Buvik. Han har også plukka fram en del opplysninger om gårdene som passeres , og noen få namn i området. Dette er presentert som små skilt ved løypa.
Dagens tursti
Ålmannsvegen i dag følger i hovedsak den opprinnelige traseen, men stedvis går den nå etter opparbeidd
skogsveg/gårdsveg. Ved Aven er den lagt om som følge av neddemminga på 1950-tallet.
Vegen er nyrydda som en smal sti gjennom enkelte gjengrodde områder, og merka med påler der lite er å se av stien.
Mesteparten av vegen er fastmark og lettgått. Stigninger ved Villmoen , Bjurselmoen, Lien og Svartdalen. All merking er med gul farge, på trær eller påler. På høvelige steder er det satt opp små tavler med opplysninger om noe knytta til vegen.
Ferdsel under ansvar
Ålmannsvegen passerer gjennom, eller nært, fleire gårdstun. Alle turgåere bes vise vise hensyn til beboerne, og lukke grinder som skal være stengt. Det er verd å merke seg at alle grunneiere har gitt tillatelse til fortsatt ferdsel etter denne tradisjonsvegen, som har ei historien på mer enn 250 år. Statskog, som er største grunneier i området, har i tillegg gitt tilsagn om betydelige midler til opprusting av vegen.
Brukere av vegen henstilles til å unngå forsøpling.
Nyt Ålmannsvegen som et historisk kulturspor i Hemnes.
