Samtidig som det legges ned store ressurser i å reetablere villaksen i norske vassdrag har det dukket opp en uønsket type, med pukkel.
Pukkellaksen er ikke noe nytt bekjentskap, men det er årets eksplosjon i omfang og utbredelse som har sendt sjokkbølger inn i laksemiljøene i Norge. Også i Røssåga har denne laksen, som egentlig hører hjemme i Stillehavet, dukket opp. Så langt er det tre fisker som er registrert, men det reelle tallet er trolig høyere.
Fremmedelement
Seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Peder Fiske, forklarer at denne laksen er et fremmedelement i våre elver.
– Dette er en art som russerne satte ut i Kvitsjøen ved Kolahalvøya fra 50-tallet og fram til årtusenskiftet. Den kommer opprinnelig fra Stillehavet, og de første forsøkene benytte de bestander som muligens ikke tålte det tøffe klimaet. De greide ikke å formere seg, og den forsvant gradvis. Senere hentet russerne fra bestander lokalisert lenger nord, og vi tror denne har lykkes bedre i å reprodusere seg. Det er etterkommere etter disse som nå gradvis har økt i omfang i norske lakseelver, forklarer Fiske.
Den «ekte» Røssågalaksen er en atlanterhavslaks som gyter sent på høsten. Når den klekkes ut på vårparten blir den i elva i flere år før den oppsøker havet. Deretter kommer den tilbake til elva den ble født i etter 2-3 år. Denne laksen overvintrer etter å ha gytt, og går så tilbake i havet og kommer tilbake og kan gyte flere ganger.
Pukkellaksen har en annen livssyklus, den gyter tidligere på sesongen og både hann og hunnfisken dør få uker senere. Når rognen klekkes neste vår går den nokså umiddelbart ut i havet når den kommer opp av grusen, og kommer så tilbake for gyting etter drøyt ett år. Dette betyr at den kommer annethvert år, og er da typisk 1,5-2 kilo.
Konkurrent
Dette betyr at den i liten grad konkurrerer med lokal villaks om gytegroper eller mat i elva. Allikevel er den svartelistet og uønsket.
– Vi frykter at den kan konkurrere med ørreten under gyting ettersom den i ukene fra gyting fram til den dør forsvarer gytegropen rimelig intenst. Dette kan forhindre ørreten fra å få gyte i fred. I tillegg er vi redd den skal ta med seg sykdommer og parasitter som den lokale fiskestammen ikke tåler, det er mange dårlige erfaringer med å innføre nye arter i naturen, sier han.
Pukkellaksen antas å gyte lengst nede i elvene, men er også registrert langt opp, og i Røssåga ble en fisket helt øverst i den lakseførende delen av elva, like under Sjøforsen.
Fiske forteller at det kommer inn en strøm av meldinger om pukkellaks som er tatt.
– Vi har vel registrert denne laksen i cirka 140 vassdrag i år, og 22 bare i Nordland. Vi registrerer fortløpende nye fangstrapporter og antar at tallet vil øke. Det er store forekomster i Finnmark med tusenvis av fisk, men den er registrert over hele landet og helt til svenskegrensen.
NINA ønsker at alle som fanger pukkellaks skal rapportere fangsten til dem på epost til laks
nina.no, samt på lokale laskebørser. De ønsker også at fisken åpnes for å kartlegge om kjønn og om den har gytt.
– Vi tror denne laksen beiter i samme havområder som atlanterhavslaksen, og at store forekomster kan konkurrere med vår villaks i havet. Selv om denne laksen har stor kommersiell betydning både i Stillehavet og muligens i Kvitsjøen er den derfor helt uønsket hos oss, avslutter Peder Fiske fra NINA.
Tiltak
I Finnmark er det allerede fattet vedtak om tiltak for å ta ut fisken gjennom garn, not og dykkere med harpun. I Nordland er ikke forekomstene så store at det er vurdert umiddelbare tiltak. Tore Vatne hos Fylkesmannen i Nordland forteller at der er klar over problemet, men avventer.
– Vi har fått en del meldinger om pukkellaks, men ikke i samme omfang som i Finnmark. Vi mener det blir for brutalt å gå inn med garn eller lignende, det kan være mer til skade enn gavn. Vi foretar drivtelling i mange av elvene i fylket, og da håper vi å få svar på omfanget, sier han.
Drivtelling foretas ved at dykkere svømmer ned elvene og noterer ned observasjonene. Disse tellingene foretas så nært opp til villaksens gyting som mulig. Ettersom pukkellaksen dør etter gyting er det uklart om en slik telling vil gi noe godt svar.
Også Vatne er mest bekymret for sjøørreten, og han oppfordrer til fangst.
– Ettersom denne arten er uønsket går denne ikke på de ordinære kvotene, her kan og bør man avlive fisken om man ser at det er pukkellaks. Vi vet ikke om den lykkes med gytingen i våre elver, men vi har sett tidligere at bare nye arter får nok mange muligheter tilpasser de seg og lykkes etter hvert.
Det har vært observert pukkellaks tidligere i Røssåga. Da ble antatte gytegroper spylt for å forhindre reproduksjon.
