Ute i distriktene, og spesielt blant folk som driver med dyrehold er det markante meninger om myndighetenes rovdyrforvaltning. Bjarne Johnsen på Nymoen ved Røsvatn er ikke noe unntak i så måte. Han har gjennom et langt liv drevet med husdyrhold, og fått føle hvordan det er å måtte forholde seg til rovdyr.
Noe av det første Bjarne husker er fra 1952. Noen naboer hadde gått sammen om å ha sauene på beite i utmarka ved Nord-Røsvatn.
— Jeg ble sendt ut for å se om multene var modne. Jeg kom over en plass der en bjørn hadde drept og gravd ned en sau. Senere hadde bjørnen kommet tilbake, gravd opp den drepte sauen og spist av den, forteller Bjarne.
Man merket at bjørnen trakk nordover, og muligens var det denne bjørnen som ble skutt i Nordrana senere på sommeren. Det hører med til historien at far til Bjarne, Kåre Johnsen og Johan Sundsli året etter skjøt en bjørn i Splitfjelldalen. Det var altså i 1953, og det året ble det ikke tatt sau i området. Da mageinnholdet av bjørnen ble undersøkt viste det seg at både elg, rein og sau hadde stått på menyen.
Det er mange som har klare meninger om rovdyrforvaltningen sett opp mot husdyrhold. Og Bjarne har så avgjort sine meninger på bakgrunn av sin virksomhet som gårdbruker og med dyr på beite i utmark. Når vi spør om det er vanskeligere med slik drift som følge av utviklingen med rovdyr, har han klare meninger.
— Ja, det er det. Går vi tilbake til 1970tallet mistet vi engang 6 sauer som ble tatt av bjørn, men det var mer en enkelthendelse. Vi merket også at det hadde vært gaupe som herjet med sauene, men vi mistet ikke noen dyr. Problemene startet for alvor da jerven begynte å ta sauer noen år senere. Det ble nesten en eksplosjon i jervebestanden som trengte bort gaupebestanden. Også ørn ble etter hvert et stort problem, jeg husker at en høst at ei kjempesvær ørn tok 11 lam, forteller Bjarne.
Rovdyraktiviteten varierer fra år til år. I fjor sommer mistet Bjarne 3 voksne sauer som han tror ble tatt av bjørn. Da var ørna svært plagsom, og han tror det var ørn som tok de 38 lammene han mistet. Aggressiv ørn ble også sett ved gården. Oppførselen tydet på at den jaktet på hundene på gården.
FREDNINGSBESTEMMELSENE
Når vi kommer inn på dagens fredningsbestemmelser er Bjarne lite imponert. Tidligere fungerte det nærmest slik at bestanden på rovdyr ble holdt nede på et forsvarlig nivå av brukerne av utmarka.
— Hvis jeg skal være helt ærlig er det helt unødvendig med reguleringer. Før i tida ble alle midler brukt for å holde bestanden på et nivå som det gikk an å leve med. Gift, saks og alt mulig ble brukt slik at det ble et akseptabelt antall rovdyr. I tider med mye rovdyr ble flere tatt ut slik at tap av dyr på beite kom ned til mer normale forhold. Men rovdyrene ble ikke borte. Når man ikke ble mye plaget med store tap, la man ikke arbeid i å felle rovdyr. Skuddpremie inspirerte lite til jakt på rovdyr. Det som utløste interesse for å få has på rovdyr, var å begrense tap av dyr på beite, husker Bjarne.
Til dagens situasjon sier Bjarne at det er garantert at rovdyr tar dyr på beite hvert år. Eneste mulighet for felle rovdyr nå er hvis rovdyr treffes på i saueflokken. Da kan prinsippet om selvforsvar tas i bruk. Felling ved andre anledninger ville føre til fengselsstraff, tror Bjarne.
— For oss i området her er det levelig med bestanden på gaupa nå. Det er jerv, bjørn og ørn som skaper problem. Og så kommer det en og annen ulv, sier Bjarne.
Han har teorier om forekomsten av ulv i området. En gang han var på tur i Spitfjelldalen møtte Bjarne et følge med to hundespann der de hadde en kasse på en slede. Kassen var dekket over med en presenning. Han syntes at dette var rart, men så kom han på ulvespor nesten ved Gressvatnet. Tanken om at dette dreide seg om utsetting av ulv slo han. Senere kom han på spor etter en stor ulv som holdt seg i området rundt Steikvasselva der den spiste av et kalvkadaver.
I samme tidsrom var det aktivitet med to biler i området som vakte interesse, og ulven forsvant.
— Vi tror at det ble lagt ut mat med gift eller sovemedisin for at ulven skulle fanges inn igjen, og fraktes bort fordi illegal utsetting var oppdaget, hevder Bjarne.
Teorien om at det settes ut rovdyr i naturen engasjerer Bjarne. Han peker på at det er straffbart å innføre eksotiske dyr uten tillatelse selv om det ikke er rovdyr. Men når naturfantastene setter ut rovdyr, synes det å være greit.
— Det må jo være godkjent fra høgeste hold at slikt kan skje, konkluderer en oppgitt Bjarne Johnsen på Nymoen.
