Det er viktig for oss politikere å komme ut for å se med egne øyne hva som engasjerer folk ute i distriktet. Derfor er det fint for oss at vi får en liten runde her på Hemnesberget, fortalte Siv Mossleth og Herbjørn Knutsen da vi traff dem på Ranheimbrygga onsdag 23. august.
Siv Mossleth er 2. kandidat for Nordland senterparti til stortingsvalget, og Herbjørn Knutsen er kommunestyrerepresentant for Hemnes senterparti og leder av utvalget for oppvekst og kultur. På Ranheimbrygga tok Snorre Ranheim og Stein Dahlberg dem i mot for å vise dem litt rundt i det store museumsbygget, eid av Hemnes kommune. De to politikerne fikk sett den store samlingen Snorre Ranheim har bygd opp gjennom et langt liv, og ble faktisk en smule imponert over hvor mange motorer og andre maritime gjenstander som befinner seg under ett tak på museumsbrygga. Stein Dahlberg, selv en stor entusiast innen det båthistoriske miljøet på Hemnesberget som blant annet tar vare på det 50 år gamle fiskefartøyet Remi Ketil (bygd på Hemnesberget i 1967), fortalte om hvorfor man mener et båthistorisk museum i kommunen må ligge på Hemnesberget. ? Vi tror ikke noe tettsted i landet kan vise til en så stor og omfattende båtproduksjon som her. Og da er det ikke bare de over 130000 fabrikkbygde småbåtene vi snakker om, men her har vært enorm aktivitet innen skøytebygging over mange generasjoner. Vi tar neppe for hardt i når vi sier at det har vært bygd over 3000 skøyter til sammen her og på Sund, i tillegg til et stort og ukjent antall sjarker, var klar melding fra Dahlberg. – Vi vet også at det veldig tidlig ble et attraktivt senter og stort og aktivt miljø her på Hemnesberget for utvikling av nye båttyper. Ikke minst da man skulle utvikle sikrere båter enn nordlandsbåten, som hvert år krevde mange menneskeliv. Hver femte fisker måtte regne med at det kunne være siste reis når de dro ut på storhavet med de åpne nordlandsbåtene. En særs viktig person i utviklingen av tryggere båttyper med dekk, var Eirik Iversen som i lang tid drev stort innen båtbygging her på Hemnesberget, forklarte Stein Dahlberg. – En mann som fikk kongens fortjenestemedalje for sitt viktige arbeid. Og det er mange andre viktige trekk ved miljøet som vokste frem her på Hemnes som vil være utmerkede historier å trekke frem i et fremtidig museum.
På runden rundt i Ranheimbrygga fikk også Snorre Ranheim godt frem hvor lite fornøyd han personlig er med fremdriften av restaureringen av brygga som kommunen egentlig har holdt på med i flere år. ? Dere kan jo sjå sjøl. Veggene innvendig her er ikke ferdig. Her kan ikke henges opp bilder eller noe slik det er nå, og dere kan jo se selv at regnet kan drive inn her slik de har forlatt brygga nå, sa en tydelig frustrert tidligere eier av den store brygga. Og støvlaget på alt av gjenstander er usedvanlig tykt og et lite trivelig syn. Mye er også ødelagt av fukt. De to politikerne var noe forbauset over tingenes tilstand, men var begge enig om at Hemnes har en unik historie å fortelle. ? Men først må vi sørge for at bygget blir skikkelig renovert og tett, konkluderte Herbjørn Knutsen. Godt å være klar over slikt når vi skal til med budsjettering seinere i høst. ? Og vi kan jo ikke love penger til dette museumsprosjektet her og nå, men for oss er det i så måte viktig å arbeide for å sikre mer penger til fylket. Slik det har vært nå i noen år har det blitt mindre penger fra Staten til fylket. Penger som vi i neste omgang kan bruke til å hjelpe til med for å kunne bygge opp et slikt båtmuseum, sa Siv Mossleth blant annet.
Fra Ranheimbrygga bar det rett til Lapphella. Der tok Jon Arne Jacobsen over som guide på befaringsrunden til de to politikerne. ? Dere er nå på det lille området som er Lapphella, oppnevnt til kommunens tusenårssted i år 2000. Dette er noen av de eldste og få gjenværende hus på Hemnesberget. Her er det kirkebuer, båtskøt, kommunale museumsbygg, private boliger og hus eid av Lapphellas venner side om side, forklarte Jon Arne. Og vi i foreningen Lapphellas Venner er bekymret med hensyn til manglende brannvern. – Vi har skrevet brev til kommunen, hatt møter og befaringer med kommunen og brannsjefer i årevis uten at noe skjer, sa Jon Arne Jacobsen og ga politikerne kopi av et nytt brev om temaet som foreningen skrev til kommunen i fjor.
– Vi tok mot til oss og purret skriftlig til ordfører i vår, men har fortsatt ikke hørt noe, fortalte Jacobsen. ? Vi ber først og fremt om hjelp til en grundig brannvernplan, og ser at skal dette unike området sikres må det bli gjennom et samarbeid mellom de private huseierne, Lapphellas Venner og kommunen. Vi begynte med å be om hjelp til en brannvernplan allerede før moloen og småbåthavna kom her i området i 1995. Nå er også de mange fritidsbåtene rett ved bebyggelsen blitt en mulig trussel for en brann. Tar det fyr i en av båtene kan det under uheldige omstendigheter bli virkelig dramatisk her, forklarte Jon Arne Jacobsen.
