Familien Vang/Løvås har siden slutten av januar vært evakuert fra sitt bolighus. På tross av forbud mot å bo i boligen har ikke samfunnet ansvar for situasjonen.
Det var etter et skikkelig uvær 26. januar at det raste flere steder i Hemnes. Det mest alvorlige skjedde i Svartmarka, ikke langt fra Korgen sentralskole. Store jordmasser hadde rast ut, og raskanten var faretruende nær husveggen til den unge familien.
Det de trodde var en liten overgangsperiode før ting ble avklart har blitt en lang og frustrerende reise. Regelverket i Norge har ikke vært tilpasset slike situasjoner, selv om de har fått et pålegg om å ikke benytte boligen må de nemlig selv dekke merkostnadene dette medfører. Deres forsikringsselskap vil verken dekke merkostnadene til å leie en ny bolig samtidig som lån på opprinnelig bolig må betjenes eller erstatte boligen så lenge den ikke raser ut. Slik situasjonen er i dag er selve boligen nemlig uskadet, enn så lenge.
Etter raset ble det gjennomført grunnundersøkelser som konkluderte med at boligen etter hvert vil rase ut, skråningen vil gradvis rase ut inntil den er 33 grader. Om dette skjer i løpet av ett år eller flere tiår er det imidlertid ingen som kan svare på. Det betyr at familien må fortsette å betale forsikring og krysse fingrene for at den skal rase ut, eller finne annen løsning.
I april vedtok Stortinget en lovendring som pålegger forsikringsselskapene å betale ut erstatning om boligen blir ansett som uegnet å bo i etter et slikt ras. Problemet er at lovendringen ikke trer i kraft før 1. januar 2018, og den har ikke tilbakevirkende kraft.
Høy egenandel
NVE har allikevel en ordning der man kan søke om støtte til sikringstiltak eller sanering. Dette er en ordning der kommunen søker, og den lokale egenandelen er på 20 prosent. I forrige uke ble det klart at NVE har vedtatt støtte til sanering, og dermed kan det gå mot riving av huset. Problemet er egenandelen, hvem skal dekke denne?
– I utgangspunktet er distriktsandelen som NVE kaller det eiendomseierens ansvar. Noen ganger kan forsikringsselskap eller kommunen ta dette ansvaret. Det skjedde for eksempel i forbindelse med en slik søknad på Solhaug, der har kommunen garantert for distriktsandelen, forklarer sjef for tekniske tjenester i Hemnes, Sølve Tuven.
– Har kommunen tatt noen initiativ for å finne finansiering, enten i gjennom et kommunalt tilskudd eller som et spleiselag med boligeiernes forsikringsselskap?
– Nei, vi hadde en søknadsfrist 1. juli, og etter at NVE konkluderte med sanering var fristen så kort at vi fikk ikke sett på mulige løsninger. Vi skal nå ha et møte med de som er rammet for å se på hva dette innebærer, sier Tuven.
Det er uklart hva som inngår i egenandelen. Rivekostnadene antas å utgjøre en vesentlig kostnad, og om det er slik at huseier må dekke 20 prosent av denne kan egenandelen for å bli kvitt huset fort komme opp i et sjusifret beløp.
Utrygg
Etter at raset gikk i januar har det gått flere mindre ras i rasgropa. Kjetil Brendmo er nærmeste nabo til huset som er rammet, og føler seg ikke trygg.
– Jeg har denne uka tatt en tur rundt eiendommen, og er skremt over å se at det har vært bevegelse også i områdene oppover i Røyrdalen. Det er svært vått, og jordmasser strømmer nedover og har dekket veien i bunnen av dalen. Jeg håper virkelig at det blir gjort undersøkelser, jeg vil ha en garanti på at vi er trygge, sier Brendmo.
Vebjørn Opdahl jobber i skred- og vassdragsavdelingen i NVE, og har var i området ved påsketidene.
– Jeg så ikke bevegelser utenom rasområdet, og vi kan ikke løpe rundt og se på alle mulige områder. Vi har konkludert med at området er trygt med et massivt sandlag, sier han.
Han bekrefter imidlertid at de vil ta en titt om det kommer en bekymringsmelding fra Hemnes kommune. Også under Markusmoen renner det blåleire nedover mot Røssåga. Flere steder er elveforebyggingen dekket av et tykt lag leire. Her har representanter fra Hemnes kommune allerede vært og kartlagt situasjonen.
