En gammel måte å koke kjøtt, grønnsaker, og faktisk også eplepai(!) på er ved å bruke kokegrop, som er en gammel, samisk tradisjon.
Sten Renberg har sammen med Audhild Sneli fra Bleikvasslia, Helge Ivar Hagen og Ellen Skjønhaug fra Dønna, rigget til en lavvo med masse utstyr for å lage maten i, og en salgsbod for utsalg av middagsporsjoner med kokegropkjøtt og grønnsaker. Det er en populær stand, og mange kunder får smake dette møre kjøttet i løpet av klemethelga.
Gode venner
Ada Jürgensen er en god gammel kjenning av Sten Renberg. Hun kommer bort for å få seg et middagsmåltid.
– Jeg synes dette er kjempegodt, og forsøker å alltid få med meg et måltid med kokegropkjøtt når jeg har anledning til det. Her på Klemetspelet spiser jeg det hver gang. Det er reinsteik i kokegrop. Jeg har alltid reinkjøtt i fryseren hjemme, men jeg har ikke noen egen kokegrop, forteller Ada og ler. Det er ikke noe hun tenker å satse på. Med flotte farger i sin kjole, og en fargerik tallerken med flotte grønnsaker i sterke farger, er hun faktisk et syn.
– Jeg langtidssteiker reinsteika ofte hjemme, men det blir bare ikke like mørt som det kjøttet som Sten har laget på denne måten, sier hun, og setter seg for å innta dagens middag.
Steinaldermat
– Dette er en måte å koke kjøtt på som stammer helt fra steinalderen. De begynte med dette da de fant opp ilden, forteller Sten. – Det begynner å bli økende popularitet i denne gammedagse samiske metoden å lage mat på. Jeg har av den grunn vært på Spydeberg i et hjem og laget ei kokegrop til en familie. Jeg deltok også på et arrangement i Trøndelag hvor jeg laget ei kokegrop, forteller Sten Renberg, same fra Bleikvasslia, med masse kunnskap om samiske tradisjoner. På forespørsel om det finnes noen oppskrift på dette, bl.a. vedr temperatur, stekelengde, osv, så benekter alle fire involvert i dette at det finnes!
Eplepai i grop
– Det er helt avhengig av årstid, temperatur i bakken, temperatur i lufta, temperatur i steinene, og alt dette skal samvirke, men jeg fyrer på steinene på morran og så er kjøttet stekt og klart langt ut på dagen. Om du kommer tilbake om en time, så skal du få smake på eplepaien vår som vi har liggende i ei grop til steiking, kommer det nærmest unisont fra de stolte kokegropkokerne. En time ble derimot til to eller tre timer, og da var det ikke en smule igjen av paien! Forhåpentligvis blir det en smak neste gang?