‘- en hyllest til frivillige, donere, ildsjeler, ja-mennesker bak arrangementet Klemetspelet.
Om noen fortsatt skulle være i den tro at Klemetspelet er et svært utendørs musikkteater, og «bare» det, så må de tro om igjen! Det er et enormt stort arrangement i tre dager til ende, med et overveldende program av ting som skal skje ute på martnadsplassen og inne i byggene på Jamtjorden. For å kunne gjennomføre noe slikt må det iverksettes uhorvelig mange engasjerte mennesker i opp til to år i forveien! Veldig mange brikker skal til og alle er viktige, alle som en, for at puslespillet skal bli komplett! Avisa Hemnes har vært ute på sondering i dugnadens spor for å gjøre noen betraktninger rundt alt arbeidet som er lagt ned her.
Mange oppgaver i lang tid
Vi har fått fatt i noen faktatall som bidrar til å vise omfanget av dette store dugnadsprosjektet: Av ca 250 personer frivillige som har holdt på siden nyåret, er det 53 skuespillere, 8 lokale musikere, ca 8 kostymesyere, ca 50 vakter inkl parkering, 10 nattevakter på området som ligger der oppe på skift for å passe på alt det dyre utstyret til selve spelet, ca 30 scene/arenaarbeidere på selve spelet og på martnan, ca 60 personer som deltar på martnadområdet, ca 30 personer med sentrale ansvarsoppgaver, kunstnerproduksjon, og i planlegging/organisering og markedsføring. Årsaken til at avisa skriver cirka er ikke pga manglende oversikt i ledelsen, neida slett ikke. Der er det klokkeklar styring på alt. Nei, det er fordi så mange, mange flere er direkte og indirekte berørt og bidrar hver med sitt uten nødvendigvis å være oppført i en plan. På sondering ute i dugnadens spor, har avisa fått innsyn i litt
Slitne får påfyll
Selv om det har vært mye å gjøre for mange det siste halve året, er det de siste 14 dagene svært intensivt i det frivillige arbeidet. Noen sier de kjenner at det fortsatt er utrolig artig, men at de begynner å bli slitne. Noen forteller at de går i full jobb, og så drar rett oppover til Jamtjord hvor de arbeider til sene kvelder, og drar så på jobb igjen. Noen forteller om hjem som ikke har blitt tatt rede på på ukesvis, noen har ikke vært hjemme og spist middag på ukesvis. Noen sier at de bare rett og slett har erklært unntakstilstand i heimen mens forarbeidet til spelet pågår. Noen forteller om feriedager og avspasering som nå tas ut for å greie med skuespilløvelser og doning. Dette er intet mindre enn imponerende! Kaffekokere, saftblandere, pølsekokere på øvinger til spelets skuespillere, til snekkere, hesjere, sydamer, fotfolket, har det siste året vært et lim i organisasjonen som har spleist folk enda tettere sammen. De har sørget for mat til liten og stor som har vært med, og gjennom mat og drikke sørget for ny giv til å stå på enda litt lenger. Som noen sa: Hva ville verden vært uten kaffekokere?
Enormt med jobb!
Det har blitt jobbet hardt og lenge på markedsplassen og med kulisser og rigging av den store utescena. Ei utescene som består av fire hesjer som på det meste er 4 meter høy for å skjule utstyr, skuespillere, lydfolk, musikere, osv. Det har blitt snekret benker, boder, satt opp lavvoer, malt, snekret kulisser, rammer, slått ned staur, strukket strenger, pakket gress og dekt ei hel rekvisitabu som er som et lite hus! Flere hus har blitt skuret og vasket og gjort klare til bruk. Et digert redskapshus ved Leirelva er blitt staselig pyntet til bruk av musikere og skuespillere, garderobefolk og sminkører. Åkre har blitt slått, bønder har stilt med traktor og hengere, gress til hesjer er blitt tilkjørt, stranger er blitt laget av snekkerarbeiderne som også har skoget, masse folk har vært i transport opp og ned Leirskardalen for nødvendig utstyr. Folk som skal delta med både skuespill, seminarer og salgsvarer på markedet har gjerne jobbet med rigging av kulisser og andre ting når de ikke har holdt på med sine egne fastsatte oppgaver, fortelles det om. Noen forbereder seg hjemme til Klemetspelet ved at de får ferdig sine håndtverk og mange bakverk som skal stilles ut og selges. Det jobbes ute, hjemme, borte. Så mange synlige og usynlige hender som er i aktivitet! Ungdomslag er i sving og det legges til rette, ja de har sågar påtatt seg å få gravd ned fiberkabel til huset for at det skal bli internettilgang på plassen! Hektisk aktivitet på mange fronter!
Mange usynlige hender bidrar
I tillegg til de 250 frivillige som står oppført med sine spesifikke ansvar kan vi dermed egentlig rekne med det at det er minst det dobbelte i reellt antall folk som faktisk deltar! Folk har tatt med seg sin ektemake til doning, noen har tatt med seg ungene sine til hesjing og bæring og lemping, og noen har tatt med seg sine barnebarn for å få arbeidet unna og for å gi dem opplevelsen av å være sammen om dette. Noen iverksetter sine besteforeldre til å hjelpes til der det trengs, noen på hjemmebane eller ute, for rett og slett å få kabalen til å gå opp.
Kulturarv og identitet
Dette frivillige arbeidet på så mange områder er kulturarv på sitt beste, og på mange måter kan en nesten si at det er ikke bare Klemethelga som er målet: Den lærdommen de mange frivillige får delta på, det sosiale, det artige, det trivelige, det faglige, det utviklende, det å bli søkkvåt av regnet sammen, slitet, svetten, det å få oppleve å høre til, være mindre ensom, det å være betydningsfull, her er absolutt alles bidrag viktig, DET er noe som setter seg i ryggraden på liten og stor! «Vi er som en veldig stor familie», sies det rundt flere av bordene i kaffepausen på ungdomshuset på Jamtjord, og det synes!
Dugnadsånden lever!
Det som her legges ned i arbeid er med på å skape karakter og identitet, det er en dannelsesreise for de unge, folk samarbeider på tvers av generasjoner, og gir stort påfyll tilbake til hver enkelt. Så får de være glade for at dette enorme arbeidet utføres «bare» annethvert år. Det er med glede å fastslå at dugnadsånden lever i beste velgående!
