Det stormer rundt ørene på rovviltkontakten i Hemnes for tiden. Rovdyrdebatten engasjerer folk, og media er opptatt av siste ukers hendelser i kommunen. Knut Sjøfors fra Korgen har vært ute i hardt vær før og står solid plantet midt oppi det hele.
Knut Sjøfors forteller at det har tidligere vært påvist bjørn i kommunen, men det har jo aldri stormet så mye i media som denne gangen.
– Denne gang er det jo som om det tok fyr. Det har vært en telefonstorm som jeg aldri har opplevd maken til før! Jeg skal ha ferie nå, så jeg vurderer å bli utilgjengelig på telefon ei stund, ler Knut.
Konklusjon om bjørn
Ei kvige og ei ku ble funnet levende, men hardt kvestet på to gårder i Hemnes nylig, bare med en ukes mellomrom. Rovviltkontakt Sjøfors ble kontaktet i begge tilfellene.
-Dyrene var levende begge to. Kua i Svalenget var dessverre så hardt kvestet at det var ikke mulig å beholde henne i live. Siden den var avlivet, kunne vi flå den og sånn sett også finne skadene som åpenbarte seg under skinnet. Det fantes ikke fnugg av tvil hos meg. Skadene på kua var forårsaket av bjørn, og det er det jeg har rapportert om til SNO. Og det står jeg fortsatt fast ved, forklarer han.
Det ble tatt mange bilder av dyret, så de har både skriftlig beskrivelse av de ulike funnene og bilder. Det finnes ikke tvil hos Sjøfors om at det er bjørnen som har vært på ferde.
– Om de på kontorene hos SNO ikke greier å tolke det de ser på bilder, så bør de komme reisende og selv ta en titt. Vi som er på stedet får med oss detaljer som ikke like lett lar seg gjenkjenne på et bilde, for eksempel dybde i hull etter bitt. Vi ser og vi kjenner på dyret i virkeligheten med nærkontakt med skadene. Det kan jo selvsagt være vanskeligere for de som sitter på et kontor å se noen av de funnene som vi som er rovdyrkontakter på grasrota, gjør, forteller Knut. – Men det er de sentralt som skal kvalitetssikre våre funn. Og det er særlig viktig der vi er i tvil. Disse skadene er det ikke grunnlag for å betvile årsak til.
Mistillit
Avisens utsendte lurer på om det er vanskelig å være ansatt hos SNO når de er så tydelige på at de ikke har tillit til det han har gjort av funn og rapportert?
– Jo, det er klart det er spesielt. De er min arbeidsgiver, og har mistillit til min konklusjon. Det er jo selvsagt vanskelig. Men når det kommer til skader begått av rovdyr, så har vi sett det før, at det blir sådd tvil om den konklusjonen som vi rovviltkontakter hos SNO finner ut. Ingen enkel situasjon, men jeg er profesjonell og leker ikke med sannheten, så jeg trekker ikke mine konklusjoner tilbake. Jeg må være seriøs og rapportere det jeg har sett. Jeg har bedt SNO om å reise nordover og se på kviga som fortsatt er i live på Millingsjord, men jeg tviler på at de tar turen. Det blir jo dessuten vanskeligere å gjøre gode funn på den etterhvert som tida går, i og med at skadene gror. SNO har konkludert at kviga har mekaniske skader, kan Knut fortelle.
Mekanisk skade
– Hva menes egentlig med mekanisk skade?
– Med mekanisk skade mener de at det er noe ikke-levende som har forårsaket skadene. De mener da at kviga har gått på et gjerde, en traktor eller noe som er årsak til disse skadene. De har ikke sagt spesifikt hva de mener kviga har skadet seg på, men deres konklusjon er at det er ikke noe som er levende som har gjort dette, forklarer Knut.
– Jeg må også bare innrømme at jeg har aldri forstått denne motstanden mot å erkjenne at det har vært for eksempel ulv eller bjørn noen steder. Denne motstanden har jeg sett før i andre saker, men jeg aner faktisk ikke hva som ligger bak.
– Hva synes du om at SNO antyder at du har taushetsplikt over de funn som blir gjort, og at du har brutt den?
– Det er slik at når det blir oppdaget skader på dyr eller annet, og vi er i tvil om hva som er årsak til skader, så skal vi ikke ut med hva vi tror det kan være. Vi skal være sikker. Finnes det noe tvil så er vi jo nødt til å holde kortene litt tett til brystet og avvente flere undersøkelser og så konklusjon i SNO. Men i tilfeller hvor vi er sikre, så skal jo slik informasjon ut. Det er viktig at folk blir orientert om slike saker. Så taushetsplikt i forhold til sikre funn, nei, det har vi ikke, forklarer han.
Kompetanse
– Vi som er rovviltkontakter har en del samarbeid og jeg snakket med Laila Hoff som er rovviltkontakt i Hattfjelldal. Hun etterlyste om det var nye funn i Hemnes for hun hadde Norges mest kjente bjørneekspert, Hermann Sotkajervi, på besøk. Det var ikke gjort nye funn her etter de to dyrene ble funnet, men jeg fortalte at kviga på Millingsjord levde jo enda, så han skulle bare dra dit og undersøke henne.
Sjøfors har vært i kontakt med Sotkajervi tidligere, og nå møttes de på gården til Millingsjord.
– Jeg ventet utenfor mens han undersøkte kviga. Etter at Sotkajervi hadde vært i fjøsen og gjort sine undersøkelser, kom han ut og sa: «Du hadde rett, ja! Det finnes ikke tvil om at det er bjørn!» Selv om jeg er veldig trygg på mine konklusjoner, så må jeg bare innrømme at det er ekstra godt når en slik kapasitet og ekspert på fagfeltet bekrefter min konklusjon, innrømmer Sjøfors.
Sjøfors har i tillegg til mange år med praktisk erfaring i faget også gått på høgskole på Steinkjer for å få teoretisk kunnskap.
– Det var utrolig lærerikt. Det var dyktige lærere, og jeg lærte veldig mye. Så jeg er veldig glad for de årene, men det viktigste er å også ha praktisk kunnskap fra virkeligheten. Når vi innehar en slik kompetanse så bør vi rovviltkontakter bli møtt med tillit, avslutter Knut engasjert.
