Magnus Lien kan ingen begreper innenfor kunst og aner ikke hvordan han skal sjangerplassere seg selv. Noe han selv mener er fint, for da slipper han å settes i bås.
Lien har drevet med oljemaling og tegning i årevis, men aldri stilt ut i Norge. I helgen blir det Norgespremiere, og han får endelig vist frem det han har brukt utallige timer på å produsere.
Mange interesser
Etter 9 år på Gran Canaria flyttet Magnus hjem til barndomshjemmet Korgen, varmen ble varm nok, og Magnus savnet naturen og den friske luften i Norge.
– Det var på Gran Canaria jeg fikk øynene opp for oljemaling, og det var der det hele startet. Jeg har alltid likt å bruke hendene, og skolebøkene mine var full av tegninger fra tidlig alder, forteller Magnus Lien.
– Det er mye som opptar meg, og jeg har mange interesser. Naturen, fotografi, musikk, håndarbeid og triksesykkel.
Norgespremiere
Helgens utstilling i Ungdomshuset i Leirskardalen blir altså Liens første ordentlige utstilling i Norge. Han har hatt to store utstillinger på Gran Canaria, samt noen små på ulike messer.
– Jeg fikk i samarbeid med Ungdomslaget i Leirskardalen ordnet det sånn at jeg får stille ut der. Det blir veldig spennende. Utstillingen er utenom Klemetspelet, så jeg står utenfor programmet, men håper at folk finner meg likevel.
Rød tråd
Utstillingen vil bære et tydelig preg av at det er Magnus som er kunstner, og den tydelige stilen hans er lett å kjenne igjen.
– Kunsten min har mye med naturen å gjøre, man kan vel si at den er litt spirituell og sjaman-lignende, så det passer godt in med omgivelsene rundt utstillingen, forklarer Magnus.
Selvlært
– Jeg er stort sett selvlært, forteller Magnus.
– Mamma har lært meg noen teknikker innenfor landskapsbilder, men utenom det så har ting bare kommet til meg etter hvert.
Arvelig
Interessen for kunst går tilbake flere generasjoner i Magnus’ familie. Både bestemor og mamma liker å bruke kreativiteten. Bestemor Randi Jørgensen driver selv med rosemaling, og liker nesten alle bildene til barnebarnet Magnus.
– Jeg har mange bilder han har laget hegnede på veggene. Dette er min favoritt, sier hun mens hun peker på bildet av en bru, som henger over spisebordet hennes.
– Dette er litt ulikt det jeg vanligvis gjør. Det maleriet er litt mer «etter boka», i den forstand at det er brukt teori og ulike teknikker bak. Det er noe jeg sjeldent gjør, ler Magnus.
Uten internett
Magnus bor stort sett på ei hytte på Røsvantet. Der er det ikke sosiale meder, ei heller internett.
– Jeg har ikke Facebook lenger, så jeg må prøve å nå ut til folk uten internett og den slags.
– Det er som regel den veien de fleste går nå, at de promoterer bildene sine gjennom de kanalene. Det blir kanskje å gå litt baklengs, men det er det jeg gjør nå, og trives med, forteller han.
Han liker å holde på det tradisjonelle, og ønsker ikke at noe skal gå på bekostning av det kan vil kommunisere.
– Det er viktig for meg å ikke bli for kommersiell, da kan man fort spore av, og ting blir ikke ekte lengre.
Kjører «sin greie»
Magnus innrømmer glatt at han ikke har satt seg inn i kunst og kunstteori. Begreper, teknikker og sjangre er ikke noe han kan bruke for å beskrive sine bilder.
– Jeg setter meg ikke så mye inn i andres kunst, jeg lever litt i min egen boble. Jeg kan ikke noe mer akademisk en folk flest, annet enn min egen oppfatning av det jeg ser, sier han mens han grer seg litt i det lyse håret.
– Det er flere som har spurt meg hva min stil kalles, men det kan jeg aldri svare på. Kanskje noen som kan mye om kunst kan plassere det i en bås, men det ville vært utrolig trist.
Magnus virker ydmyk der han sitter og snakker om bildene sine. Videre forteller han at han har tatt et valg som innebærer å ikke navngi bildene med tittel.
– Grunnen til det er at jeg ikke ønsker å legge noen føringer ved å kalle det noe. Jeg ønsker at de som ser bildene mine skal kunne assosiere fritt.
Han fortsetter.
– Andre kunstnere kan nok snakke mer om sin egen kunst enn det jeg kan. Jeg vet bare inspirasjonen til det jeg selv lager, og folk får tolke det slik de ønsker.
