Hammerslag fra smeden, håndverksarbeid, salgsboder, kunstutstillinger, seminarer, konserter, bålrøyk. Ja det er Jamtjordmartnan. Du blir satt tilbake i tid.
– Det sies at det er mye nytt å finne under årets Jamtjordmartnan?
– Jamtjordmartnan er en viktig del av helheten for Klemetspelet, og gir publikum og besøkende en mulighet til å oppleve å bli satt tilbake til gammel tid da Klemet og Anna levde og bodde her. Besøkende får smake på mat av ulike sorter og kjenne lukten av både nystekte kamkaker og bålrøyk, forteller styreleder i Klemetspelet Inger Lise Pettersen.
Hun føyer til at det vil bli mulig å lære litt om fellmaking og neverfletting, karding, spinning og plantefaging, kamkakebaking og birøkting.
– Vi håper det vil være noe for enhver smak. I år satser vi på flere seminarer som alle gir kunnskap om Klemet og tida han levde i. Vi vil ha samisk bokbuss, Gærjah, hvor det blant annet blir opplesning for barn og orientering om samiske slekter. Statkraft viser også historien om kraftutbyggingen i kommunen, og det som skjer i dag.
Musikkinnslag
Styrelederen bobler over av informasjon, vi får med oss at det skal skje mye positivt.
– Ja faktisk kommer et vaskekte positiv, men også levende musikk fra lokale artister. Så vil barn og unge i Klemetspelet være i martnansområdet før hver forestilling med leker og ulike aktiviteter, sier Pettersen.
– Kan du si litt mer om seminarene som skal være i år?
– «Anna og Klemet – fra fakta og myter til skuespill» er et seminar som holdes av Stig Bang og Per Jomar Hoel. De vil ta for seg tanker om hvordan historiene har blitt til, hva er myter og hva er fakta.
Her skal deltakerne gå litt i dybden i livet til Anna og Klemet, og se hvordan blir et skuespill til. Kanskje de kan få avklart om historien er virkelig, eller om det bare er dikt og forbanna løgn?
– Så blir det seminar med Birger Ekerlid fra Sverige hvor han tar for seg historien om Stor-Nila og Lill-dokka. Han snakker også om nåjdtradisjoner, utenforskap, forbrytelser og straff. Harald Brygfjeld skal fortelle om ordningen med sytingsrein, og forholdet mellom bumann og reindriftssame.
I det hele tatt blir det mange muligheter og Inger Lise ramser opp seminarer om reindriften i dag, om sørsamisk joik og ikke minst en merkelig historie om fonografopptak som forsvant. Det fortelles også om en mystisk koffert som dukket opp, en underlig maskin, og en sønn som endelig fikk høre sin mor joike.
Stedsnavn
Skrivemåter for lokale stedsnavn er noe som alltid engasjerer. Temaet tas opp på bokbad, men med en liten vri.
– Sagka Stångberg, fra Vadtejen Saemiej Sijte Sverige, skal fortelle om sørsamiske navn på plasser i områdene hvor hovedpersonene i Klemetspelet levde. Vi får lære om slektene og slektsbenevninger, og hva navn i naturen i Okstindområdet betyr.
Årets Klemetspel satser dermed tungt på å få frem historien og kunnskapen om den samiske kulturen rundt 1900-tallet.
– Vi ønsker å få frem større forståelse for det som danner grunnlaget for Klemetspelet, og dermed også paralleller til dagens samfunn med innvandring og utenforskap, forklarer Pettersen.
Helt til slutt trekker hun fram årets kunstnere.
– Vi har to meget spennende kunstnere på plass; Jørn Magnus Rivojen fra Hemnesberget som festivalkunstner, og Tomas Colbengtson fra Sverige som gjestekunstner. Jørn Magnus Rivojen vil ha sin utstilling på låven i gammelfjøsen, og Tomas Colbengtson stiller ut i og utenfor stabburet på Eivindtunet, avslutter Inger Lise Pettersen.
