Nytt i programmet for Klemetspelet var at det var tilført flere seminarer om ulike aktuelle tema. Stig Bang og Per Jomar Hoel holdt flere seminar, blant annet om temaet «Klemet – fra fakta og myter til et skuespill».
Stig Bang fra Rana er Klemetspelets manusforfatter fra 8 år tilbake i tid. Det var da han ble spurt om å påta seg oppdraget første gang.
– Jeg tenkte meg godt om, og så sa jeg nei. Men så tenkte jeg meg om på nytt, og så sa jeg ja, ler Stig Bang. Han har tid til en liten prat på stabburstrappa, før nytt seminar i Eivindstua, hvor det kommer mye folk.
– Jeg skrev manuset til Klemetspelet til første gangen for 6 år siden. Så det manuset regner jeg som grunnfjellet i spelet. Så har vi som mål å tilføre nye scener, nye fakta, nye myter, gjøre endringer for å holde spenningen oppe blant publikum som skal komme igjen og igjen og se det på nytt annethvert år.
Oldefar fra Rabliås
Hva er det som gjør at en moværing er opptatt av lokalhistorie fra Korgen?
– Jeg har studert historie for ufattelig lenge siden, så sånn generelt kan jeg jo si at jeg er interessert i historie. Men jeg hadde en oldefar fra Rabliåsen. Så jeg synes at fjellene rundt om i Hemnes er min hjemmebane, og jeg har også hytte i området der min oldefar bodde. Men jeg er veldig opptatt av lokalhistorie. Det er viktig for meg at fortellinger fortelles muntlig, så det å få fram historiske fakta og noen myter, gjennom et skuespill, er en flott arena for muntlige fortellinger, sier Stig Bang.
Per Jomar Hoel har samarbeidet tett med Stig Bang i forberedelser til seminarene i år. Per Jomar tar for seg sannheter, rett og slett historiske fakta rundt Klemet Persson. Han har gjort et møysommelig arbeid, og hatt hjelp fra flere for å finne fram til mer fakta, blant annet gjennom kirkebøker. Hvem, hva, hvor, har vært Per Jomars fordypning. I tillegg til seminarer på 1 time, så holder Per Jomar «forsnakk» med noe historiske opplysninger i ca 15 minutt før hver forestilling. Det foregår ute ved låven, og det når ut til mange. Veldig bra informasjon det også.
Mange barn
Klemet og Anna fikk tilsammen 6 barn. Først fikk de Per som etterhvert holdt til på Unkervatnet, og som det er ei stor slekt etter. Så fikk de Ola. Han ble en habil skytter. Han dro over til USA og døde der. Så var det Kristoffer. Han finner de lite informasjon om, men de vet at han var dreng på Skresletten. Så fikk de Kristina. I voksen alder var hun budeie, og jobbet på Finni med dyrene i fjøsen i mange år. Så var det dattera Anna. Hun ble gift med Per Forsbakk på Jamtjorden, og de stelte Klemet og Anna da de var gamle og flyttet nedover fra Klemethelleren. Yngstemann var Johannes, som dro til Amerika. Han ble født på vinteren på Villmoen, 3 år etter at Klemet og familien kom til Klemethelleren, kan Per Jomar fortelle.
Fakta og myter
Begge to holdt veldig interessante innlegg i det times lange seminaret. Vi som tilhørere får vite hva som faktisk er historiske fakta i spelet og hva som er helt fri fantasi. Så er det en del historiske fakta fra samtiden som de har lagt til, og som kan sies var sannsynlig, snakker Stig Bang om. Stig forteller om hvordan han lar bygdefolket i spelet være bærere av mytene. Dette blir dermed ikke presentert som sannheter om Klemet, men som noe folk sladret om. F.eks. det at han åt sjølsprøkke dyr. At han åt et gaupeåtsel, eller at han gannet en hest så den ble blind, eller at han loset en hest som holdt på å forblø vekk fra ei vannåre etter «kutting av strengen». Mange sånne historier er det bygdefolket i spelet som forteller.
Stor-Nila
Stig Bang tar opp tosidigheten i mennesket, presentert via spellemannen i spelet som har så mange stygge ord. Slike stygge ord lever den dag i dag, og vises gjennom våre fordommer og sladder. Tosidigheten vises også gjennom Klemet, det at han er tokulturell. Han er født og oppvokst i det samiske, men han var også en fastboende bumann. Han slites mellom den samiske tro og nærhet til naturen og den norske kristendommen som blir tydeliggjort for seerne i flere scener hvor han henvender seg til Gud, både gjennom fadervår og trosbekjennelse. Stor-Nila er en faktisk historisk person som var i slekt med Anna, og som hadde sittet inne i fengsel i Stockholm pga mord. Han var dømt for drap, og han hadde drept gaupe og bjørn flere ganger. På andre siden av svenskegrensen er Stor-Nila en velkjent historisk person, en samisk fuling rett og slett, som det eksisterer flere historiske fakta om. På Jamtjorden var det også seminarer av Birger Ekelid, som informerte om Stor-Nila og hans historie.
