I Sjøselen i Korgen hos Zane og Modris Brakovskis var det oppstandelse i forrige uke. Deres tamme ilder var sporløst forsvunnet etter å ha vært ute. Ved hjelp av Facebook, snille folk og muligens et mirakel kom han hjem igjen.
Zane Brakovska, 27 år, og Modris Brakovskis, 28 år, er fra Latvia, og har etablert seg i Korgen. Etter å ha bodd i Røsså i Korgen i nesten 5 år gikk drømmen i oppfyllelse nylig, og de fikk kjøpt seg sitt eget hus i Sjøselen. I følge dem har de nå funnet sin perle på jord, og de gleder seg til å ta fatt på restaurering av hele huset. Deres søte ettåring Olaf skal straks begynne i barnehage to dager i uka. Den dyktige snekkeren Modris jobber i Total Bygg, og driftige Zane påtar seg både maling og renhold. De tar kveldsskole med språkkurs i norsk hver uke, og begynner etterhvert å føle seg som korgværinger.
Forsvunnet
Livet smiler virkelig for tiden for det unge ekteparet som forteller at de har funnet sitt paradis på jord. Forrige uke snudde dette for dem da de opplevde at familiens 5 år gamle kjæledyr, ilderen Susurs ble borte! Han er en sosial fyr som alltid følger etter husets folk, både inne og ute. Han har sitt eget lille rom i huset, og han elsker å ligge i et varmt fang og sove. De er like glad i dette spesielle dyret som andre er glad i sin katt eller hund. Han var ute sammen med Zane og Modris utenfor huset. Etter ei stund oppdaget de at han var forsvunnet! Han bruker å holde seg nært sine mennesker, så dette hadde aldri skjedd før. De lette overalt på tomta, utenfor tomta, det ble mørkt og de måtte ta kveld.
–Det var forferdelig å ta kveld og legge seg og vite at han var der ute et sted, forteller Zane. –Det regnet og var kaldt, og vi tror at regnet forstyrret han slik at han mistet lukten av oss og hjemmet, og derfor rotet seg bort. Det var ei fæl natt, og vi fortsatte letingen neste dag. Utpå dagen bestemte jeg meg for å lage en annonse om at han var forsvunnet. Jeg fikk hjelp av ei venninne med å formulere annonsen på perfekt norsk, og så delte jegden med stort bilde av Susurs i ei facebookgruppe som heter «Spør om ke du vil i Hemnes».
Annonsen
Zane postet:
«Hei. Mitt navn er Marko Susurs. Jeg er en ilder og bor i Sjøselen i Korgen. Jeg kom meg ut i friluft forleden dag og fant ikke hjem igjen. Min familie er bekymret og håper hvis noen ser meg at de tar kontakt på facebook eller på telefon.»
Skytterlaget
Det skulle vise seg at aktive skyttere og brukere av skytterbanen i Klubben ved Elggravmoen hadde surfet litt på facebook før de dro avgårde til kveldens skytetrening. Skytterbanen ligger et par kilometer oppi skogen ovenfor hjemmet til familien. Terje Ånonli var en av flere som hadde sett annonsen før han dro avgårde på skyting:
–Da vi satt nede ved køta og drakk kaffe, var vi flere som brått ble oppmerksomme på en ilder som kom opp fra skogen og opp mot kaffebordet der vi var en tre-fire mann som satt. Jeg hadde nettopp lest at det var savnet en ilder og skjønte da at dette var den. Den var helt tam, og Knut Lund gikk og tok den opp. Jeg tok bilde av den i armene på Knut, og postet det på facebookgruppa sammen med beskjed om at den var funnet. Vi stengte den inne i en bu som står der med våre blinker og utstyr, så den ikke skulle forsvinne igjen, og så ringte jeg det oppgitte nummeret. Ilderen var ikke i nærheten av der det pågikk skyting, så det var aldri noen fare for han sånn sett, forteller Terje, som syns at det var kjekt å finne denne tamme skøyeren på avveie.
Leteaksjon avblåst
Imens var Zane og Modris igjen ute og lette etter Susurs. (Som forresten kalles «Ildris» av deres norske venner.) Zane gikk langs elva og Sjøforsen og lette, mens Modris var gått oppover fjellet og var ganske høyt oppe på Klubben da han brått fikk telefon om at kjæledyret deres var funnet.
–Jeg sprang i full fart ned fjellet og til skytterbanen. Det var en enorm lettelse å finne han igjen! Da jeg kom hjem med ham ventet Zane i huset, og hun gråt av glede da hun fikk han i armene igjen, forteller Modris. –Vi er opptatt av å få takket de som fant ilderen vår, og det er kjempefint for oss å få sende en stor takk via avisen, sier de begge to.
Facebook, mirakel og husarrest
–Tenk hvor raskt ting kan ordne seg ved å spørre om noe på Facebook! sier Zane. –Bare TO timer etter at annonsen var lagt ut i gruppa, så dukket han opp på skytterbanen! I tillegg til at sosiale medier var svært nyttig her, så tror vi at det også måtte ha vært et aldri så lite mirakel med i bildet som gjorde at Susurs dukket opp fra skogen, omtrent to kilometer fra heimen sin akkurat når det var folk på skytetrening. Det er så merkelig!
–Jaja, nå har han ihvertfall fått husarrest for resten av livet, ler Zane og Modris, og puster lettet ut. De stryker ømt den lille bylten som ligger krøllet sammen og døser. Det er blitt seint i heimen i Sjøselen, og lille Olaf og lille Susurs er begge trøtte og klare til å ta kveld.
