Fra Alberta i Canada til Leirskardalen i Korgen. Oscar og Gloria Peterson har reist langt og lenger enn langt for å treffe sine slektninger i Norge og for å få med seg Klemetspelet som omhandler historien til Oscars forfedre.
Tekst:
Det var mange som gikk i sine forfedres fotspor i klemethelga. Fra Hattfjelldal kom det blant annet en hel busslast med ætlinger. Men de ætlingene som nok var lengst langveisfarende var Oscar og Gloria fra Alberta i Canada.
Oscars forhistorie
Klemet og Anna Persson fikk mange barn. Den yngste het Johannes. Han reiste først til Canada i 1900. Han kom hjem til Leirskardalen i 1914 for å kjøpe gård på Jamtjorden til sine foreldre, slik at de skulle bo bedre på sine gamle dager. Han traff da ei søt ungjente, Borghild Hjerpbakk, som var ei av seks søsken fra Hjerpbakken, en bror og fem søstre. Borghild var alenemor til Asle da hun traff Johannes, som allerede da kalte seg John etter å ha bodd 14 år i Amerika. De var forelsket og Borghild ble gravid. Tre måneder på vei dro hun sammen med Johannes og lille Asle med første stopp i Trondheim hvor de giftet seg, før de sammen tok båten over til Canada til gården Johannes eide. Etter seks måneder i et fremmed land fødte Borghild sitt første barn med Johannes, og det kom flere til etterhvert som årene gikk.
Døde i Canada
Brit Pettersen (født Mediå) er lidenskapelig opptatt av slektsgranskning, og hun er den som har funnet fram til Klemets aner i Canada.
– Borghild, Johannes? kone, var nemlig min mor Ragnhilds tante. Jeg husker at mamma ofte fikk amerikapakker fra tante Borghild. Det var ofte kjoletøy. Selv fikk jeg en gang en nydelig grønnrutete kjole med puffermer på, som var så moderne da. Når jeg hadde på meg den kjolen da følte jeg meg som ei prinsesse, forteller Brit, og formelig stråler av de gode minnene.
– Min bestemor, Anna Mediå, giftet seg ung og fikk fire sønner. Hennes ektemann fra Korgen dro også til Canada for å forsøke å legge seg opp penger, og skulle så komme og hente henne og barna etterhvert. Han døde imidlertid i Canada ikke så lenge etterpå og ble gravlagt der. Min bestemor satt igjen som ung enke med fire farløse gutter. Dette ble min bakgrunn for at jeg til slutt fant Oscar og Gloria. Jeg ønsket nemlig å dra til Canada for å besøke min bestefars ensomme grav.
Brit leter etter grav
I 2012 starter hennes «detektivarbeid» for å finne graven. Etterhvert som hun graver i historien åpenbarer det seg nære slektninger i Canada: Johannes og Borghilds barn og barnebarn!
– Jeg hadde mye strev med å finne dem, da lovgivningen om å finne folk i Canada er blant verdens strengeste. Etter hundre år først er det lov å oppgi informasjon fra kirkebøker og liknende, forteller Brit.
– Men etter å ha hatt noen annonser i lokalaviser i Canada, uten noen respons, så fant jeg en slektsforsker der borte som hjalp meg. Etter at han hadde brukt tre dager på saken hadde han funnet dem! Da var Pat og hennes datter Trish, som var her i Korgen i mai, og da var Oscar og Gloria Peterson funnet! Vi har fått så god kontakt med Oscar og Gloria, forteller Brit og Tor, som har vært vertskap for canadierne i ei uke sammen med Karin og Sverre Storbæk. Det viste seg at Oscar var helt ukjent med sin noe spesielle bakgrunn i sitt norsk-svensk-samiske opphav.
Til Norge og Klemetspelet
De bestemte seg raskt for å komme til Norge for å treffe sine slektninger, etter at Brit først hadde vært i Canada. Hun sporet opp graven til sin døde bestefar og fikk stelt på den, før hun dro rundt og møtte flere av sine slektninger. Hva var vel mer naturlig for Oscar og Gloria enn å legge turen til Norge for å treffe flere norske slektninger om ikke til Klemethelga?
Brit og Tor Pettersen tok imot dem ved ankomst til landet, og har fulgt dem rundt på flere steder. Sammen med Karin og Sverre Storbæk i Hjerpbakken, har de vært vertskap for dem i litt over ei uke.
Kamkakbaking i Hjerpbakken
– We have made bubble cakes! En gledesstrålende Gloria og Oscar viser stolt fram sine prakteksemplar av kamkaker i bakarhuset, når slektning og frilanser dukker opp.
Etter å ha bodd i Hjerpbakken og spist mye god mat, deriblant kamkaka, ble de lovet et kurs i kamkakbaking før hjemreise. Med forkle og kjevle fikk de bake den ut, og Oscar, som forteller at han elsker å lage mat, ble kurset også i steikinga. Stolt snurret han «the bubble cake» rundt og rundt i steinovnen og fikk noen fine eksemplar.
– Vi har allerede gjort avtaler med familen hjemme om å bake kamkake når vi kommer hjem. De har sett bilder, og vil være med på å bake. Kanskje må vi få laget oss en slik bakerovn ved garasjen vår, undrer Gloria, som ønsker å ta med seg kamkakbakinga «over dammen».
Stamtavle
Gloria og Oscar er imøtekommende og åpne. Nysgjerrige på sin familie i Norge. De spør, og de forteller om seg selv. Det går på engelsk og norsk, engelsk og norsk, når vi er mange samlet. Tove Jakobsen er også en av deres slektninger og har fordypet seg i slektsforskning. Hun har laget ei bok til Oscar fylt med gamle bilder og informasjon om hans familie og med slektstre langt tilbake i tid, alt skrevet på engelsk. Hun har gjort en fabelaktig jobb med dette, og det blir høytidelig overrekking av denne i bakerhuset i Hjerpbakken.
–Tusen takk! Dette betyr så mye for meg, sier Oscar, og blar nysgjerrig i boka med stamtavla si.
Omvisning på deler av Helgeland
Brit og Tor Pettersen, som har bodd i Rana i mange år, er glade for å kunne vise dem spelet. I tillegg blir paret fra Canada tatt med på turer i nærmiljøet den uka de bor i Hjerpbakken: Øystein Mediå tok dem med til Hattfjelldal, nærmere bestemt til Heggneset, hvor de fikk se gården som Per, eldste bror av Johannes, slo seg ned med kone og barn. Det ble mange etterkommere etter Per, blant annet hele Tjønnaslekta i Hattfjelldal. Tjønnaslekta kom til premieren med en stor buss denne gang! Oscar og Gloria fikk således hilse på flere av sine mange slektninger, både på turen i Hattfjelldal og i løpet av klemethelga. De fikk seg en tur til Sandnessjøen en dag, og ellers flere lokale bilturer i Korgenområdet. Sjøforsen ble studert, og Leirbotnet ble besøkt en dag.
– Vi skulle gjerne hatt støvler på oss, slik at vi kunne ha gått over den lille elva i Leirbotnet. Det hadde vært fint å kunne ha gått bort til restene av Klemethelleren når vi likevel var så nært, sier Oscar.
Kaffetur på Vertshuset
Etter kamkakbaking tar vi en kjøretur med omvisning av plasser i Korgen, og avlegger også Vertshuset et besøk. Der dukker det opp kontaktpersoner fra Klemetspelets arrangement og også hovedrolleinnehaverne på middagshandling kommer og hilser på. Gloria og Oscar blir tildelt brune hettejakker med «Klemetspelet» trykt på brystet, noe de blir veldig glade for. Og de lover å reklamere voldsomt for spelet «over there». Over et par kopper kaffe forteller Oscar, med innspill fra sin trivelige kone Gloria, om sin bestefar Johannes og hans etterkommere.
– Jeg visste jo at grandpa John var norsk, og mine to eldste onkler, Oscar og Clem lærte seg norsk. Jeg er født i -55, og grandpa døde i -63, så jeg fikk 8 år sammen med John. Min bestemor Borghild har jeg ikke minne av da hun døde før jeg ble født.
Han forteller at Grandpa John var en streng mann, særlig mot sine barn barn. Borghild og Johannes/John fikk fem barn, deriblant Jonny, Oscars far.
– Han ville at barna skulle jobbe hardt og sette sin ære i det de gjorde. Og der var ingen slinger i valsen. Han drev gård, men var noe påholden med pengene. Min far jobbet mye og lenge på gården hjemme, men uten betaling fra bestefar John. Min far valgte derfor å flytte fra gården etterhvert for å finne seg en betalt jobb.
Oscar forteller at faren kjøpte seg egen gård og drev i flere år med dyr og landbruk, inntil han fikk jobb i det militære. Da solgte han gården.
– Flere av mine onkler fikk seg jobb i gruvene, det var gullgruver og kullgruver. En hard jobb, men de tjente penger. En periode bodde jeg hos min bestefar da min far var i US Air Force. Han var streng mot barna sine, men mot oss barnebarna var han en snill mann. Da han ble gammel flyttet han inn til vår familie hvor han fikk omsorg og pleie. Så fikk han et stort hjerneslag, og ble halvsidig lammet, og måtte derfor bo på et pleiehjem i to år før han døde, 81 år gammel, forteller Oscar Peterson.
Familiesamling
Fredagskveld er det invitert til familiesamling på Stran der slekta til Borghild, kona til Johannes, er samlet.
– I really like the moose, sier Oscar, som spiser elggryte med deilig tilbehør.
Hjemme i Alberta er han kranbilfører. Han styrer en 275 tonners kran og forsøker å beskrive hvor stor den er: –Hvert hjul på kranbilen jeg kjører er så store som hele den der lastebilen, fortalte han da vi var kjørende på baksiden av Johansen Maskin for å se på Sjøforsen tidligere på dagen.
– Jeg liker hva jeg jobber med. Jeg jobber lange dager og er borte på anlegg. Når jeg har langfri så svinger jeg meg helst på kjøkkenet, slik du kanskje kan se på magen min, sier han og ler hjertelig. –Jeg liker å lage mat og jeg liker å spise mat. Og jeg elsker å plukke blåbær. Det skulle jeg gjerne gjort nå i Norge. Kanskje neste gang?
Farmers Market
Lørdag er det martnan og spel for Gloria og Oscar. De er imponert over det de ser.
– Vi har noe liknende hjemme som arrangeres årlig. «Farmers Market». Der er det håndarbeid, kaker og bakst, mat og ulike ting, men der er det ikke så mye trearbeid som selges. Det var derfor spesielt artig for oss å se på det. De hadde noen nydelige treboller her inne som jeg kunne tenke meg, forteller Oscar.
– Neste gang det blir Klemetspel så skal vi komme igjen og ha med oss flere slektninger. Vi har to døtre på 40 og 43 år. Vi har nær kontakt med dem, og det er flere i nær familie flere steder i Canada som vi ønsker å ta med neste gang. Spelet var fantastisk! Vi forstod ikke riktig alt på grunn av språket selvsagt. Men vi har lest oss litt opp på historien på forhånd, så vi forstod veldig mye av det som foregikk. Dette har vært over all forventning, og vi er så takknemlige over alt vi har fått oppleve her, sier de begge gledestrålende.
Framtidige norgespatrioter
– Kanskje vi må forhåndsbestille hytter på campingen slik at det blir plass til en hel gjeng av oss neste gang, undrer de. – Vi kan jo ikke alle ligge i Hjerpbakken!
– Så nå er dere skikkelig norgespatrioter? undres vi.
–»We?re gettin?there. We?re gettin? there», smiler de begge to som er overveldet over mottakelsen de har fått av sine slektninger, men også av folk på Klemetspelet som viste dem stor interesse og flott mottakelse!
