Tre små griser har levd som grever i et par-tre måneder hos Helene og Trond Lillebjerka, og er nå blitt tre store griser. De lever nå sine siste glade grisedager i uvisse om at de snart er herlige koteletter.
Disse tre har fått leve sitt fete griseliv ute i guds frie natur. Hakuna matata, carpe diem, osv. De tar ihvertfall livet som det faller seg!
Miljøvennlig foring
«Frittgående utegriser» kan man kanskje kalle dem. Ikke et gram kraftfor har de fått, og målet har vært at det skal de ikke få heller. Dette fordi eierne ønsker å nyttiggjøre seg matrester som folk og næringsliv kaster. På den måten er de med på å bidra til et LITT mindre søppelberg. Disse grisene ales opp kun på «folkmat», dvs matrester. Innholdet i folks grønnposer varierer, noe de også ser på grisene. Når de får rester fra middagsbuffeer går de helt bananas i brya si! Da blir det både grisehyl og tendens til kamp om godsakene, ifølge Helene og Trond.
Koldtbord og buffet
– HAF har i alle fall fått færre grønnposer til kompostering de siste månedene, forteller Helene. Det er ikke så få middagsbuffeer og koldtbord de har spist opp restene av. Private avtale med noen lokale næringsdrivende har sørget for at griseknoene har fått herlige måltider, og har raskt blitt runde over buken.
– Rester etter rekeaftener er det beste de vet, kan Trond fortelle. Da kjempes det hardt om rekeskallene.
Dette får vi også bli vitne til i etterkant av at heimfolket har inntatt reker, loff og annet godt tilbehør en solrik sommerkveld, og rester skal serveres grisene i den inngjerdete hagen bak huset. Det blir umiddelbart kamp om plassen i brya med tilhørende grisehyl når de tre stuper nedi matkassa si.
Mat, gytjebad og trim
I sin store grisehage har de gode dager. De bader i gytjebad etter eget behov og lyst. De har nemlig gravd seg ganske så dypt ned i en liten dam øverst i hagen. Og tilgang til vann fra oven har de hatt rikelig av i sommer! De gnager og slafser på bevertning det meste av dagen. Litt trim får de også;
– De pleier å lage seg sklie fra gytjedammen, tar fart og rutsjer så nedover bakken i inngjerdingen, og vannet renner da etter dem så de får god fart, humrer Trond Lille, som han ofte kalles på folkemunne. Så løper de opp igjen og tar på ny fart. Ellers så spiser de når de ønsker. Servering får de flere ganger om dagen. De ligger under tak i en liten «gapahuk» når de ønsker, og de soler seg når været tillater det.
– Noen dager har vi smurt dem inn med solkrem med høy faktor. Vi såg antydning til at de ble solbrente, så da måtte vi selvsagt fram med solfaktor!
Trond og Helene tar grisevelferden på fullt alvor. Grisene skal leve godt mens de lever, og samtidig er det en selvfølge at de er der for matauk, og ikke som kjæredyr, så de er ikke innvilget «evig liv»:
– Nei, vi kan ikke få bedre svinekjøtt enn av disse som har fått masse grønnsaker og mye variert mat hele sommeren. I september blir det slakting, kan Helene fortelle. Vi har funnet ei helg som passer for alle som skal delta på den seansen, og det nærmer seg med stormskritt.
Både Helene og Trond er opptatt av å forsøple minst mulig, og ønsker å ta vare på naturen;
– Det ville vært artig om vi kan inspirere andre til å gjøre det samme for å utnytte matrester som ellers går på dynga, sier Helene.
Vunnet griselotto!
Ah, hvilket herlig griseliv! Disse tre grisene har virkelig vunnet i «griselotto», og får nyte livet sitt til det fulle mens de lever det! Kun når de får appelsiner og sitroner blir det misnøye i grisehagen. Sitrusfrukter er ikke etan! Nei, der går altså grensen for hva de inntar! Ellers er det helt sant som ordtaket sier: «Alt går i grisen!» 🙂
