Har du noen gang drømt om å kunne sette deg inn i en tidsmaskin å reise over 100 år tilbake i tid? Nettopp den reisen kunne man oppleve på Jamtjordmartnan under Klemetspelet.
I det man passerte skiltet med «Jamtjorden 500 m» ble det plutselig helt unaturlig å kjøre bil. Like unaturlig var det å parkere på åkeren ved ungdomshuset. Som oppvokst på gård har barna alltid fått streng beskjed om å gå langs åkeren slik at ingenting blir skadet. Men det var ingen tvil om at det var unntakstilstand i Leirskardalen denne helgen.
En salig blanding av bål, fjøs og grill var duften man trakk ned i lungene i det man kom inn på martnaområdet. Boder sto på rekke og rad, dekorert med fargerike bannere og hjemmesnekrede skilt. Rundt på området var det, som på alle arrangement, vakter. Men den tradisjonelle signalgule refleksvesten var byttet ut med striesekk-lignende vester. Ingenting på denne martnan var overlatt til tilfeldighetene.
Klemetgenser?
På en benk sitter familien Nyheim med hvert sitt klemetøl. Gjengen er kledd i matchende ullgensere for anledningen.
– Jeg har en plan om at dette kan bli den nye Klemetgenseren, forteller Birthe Nyheim.
Birthe som har havnet på strikkekjøret, har strikket sin egen og samboer Birger sin genser, mens Bodhild har strikket til seg og Jens-Arne.
– Om to år må alle som kommer ha matchende, ler Birthe, som nettopp har handlet seg en ullbukse hos Bleikvassli husflidslag.
God mat
Borte ved boden til Inderdalen gård står det masse folk i kø, det ser ut til at deres reinskav-souvas har slått an blant folkemengden. Morten Christiansen og Christine Trones sitter og nyter hver sin posjon.
– Det er rein med, salat, løk og dressing forteller Morten.
– Veldig godt, legger Christine til.
Sydamer
Martnan var ikke bortskjemt med godvær, men av og til kom det et lite solglimt. To damer som tok seg veldig godt ut i solgløttet var Silja Flostrand og Sissel Sandmo fra boden Quilterne Sting og Sy(t). I boden solgte de ulike gjenstander laget med lappeteknikk. Quilterne er en gjeng som syr med lappeteknikk og quilting.
– Sy(t) kommer av at vi syr, men så syter vi litt samtidig, ler damene.
– Vi er en gjeng på rundt 20 stykker i alderen 25-80, som driver med dette, forklarte Silja og ønsket flere velkommen.
Gutta på sjøen
På andre siden av veien kunne man møte på Kystlaget Ranfjord, de hadde tatt med seg en seilbåt, og en båtmotor som sto og buldret. Tre karer med hver sin skipperlue med diverse pins gikk rundt og snakket om båt-ting.
– Vi ønsker å ivareta og videreføre båtbyggertradisjon og kystkultur i området rundt Ranfjorden, fortalte Eivind-Petter Pedersen.
– Vi drar rundt om på stand for å vise oss frem.
Gutta fra Kystlaget var en veldig trivelig å imøtekommende gjeng. Eivind gjorde sitt beste for å prøve å forklare meg om motoren og båten. Nils Christian Hansen delte ut hefter slik at jeg og andre kunne lære mer.
Ikke bare lokale gjester
Etter mye vandring trengte undertegnede en pust i bakken, så jeg satt meg ned for å nyte en kald brus. En familie slo seg ned sammen med meg, de fortalte at de var fra Leirfjord, og skulle på forestillingen som gikk 17.00.
– Det er fint her og hyggelig stemning, og vi gleder oss veldig til spelet, fortalte familiens eldste.
En frue kommer med et matfat med diverse produkter fra en bod.
– Vi kan ikke være i Korgen uten å spise kamkake, lo hun.
– Så fikk vi forklart at dette var en hemnesværing, så det måtte vi prøve, sa hun mens hun tok opp en bolle som lignet en lussekatt med sukker.
Det gikk et rykte på martan at det var noen som hadde kommet helt fra Bergen for å se spelet. Det hadde til og med kommet etterkommere av Klemet, helt fra Canada. Så det var absolutt ikke bare lokale som var tilstede denne helgen.
Farmen-vibber
Kamkake, klemetøl, kaffe, kofte og kjøtt. Fem ord som kan beskrive denne begivenheten. Folk var kledd i ull og fjellsko. Hvor er Gaute Grøtta Grav? Dette er nok det nærmeste vi kan komme Farmen. Det eneste som manglet var tvekampen, og en smule dramatikk. Nei, vent ? det fikk man se senere på kvelden i spelet. Tidsreisen er komplett!
