Kunstner Tomas Colbengtson var gjestekunstner under Jamtjordmartan og Klemetspelet.
— Det er som om en sirkel er sluttet, nå er jeg her i landskapet mye av kunsten min omhandler.
Colbengtson var egentlig Colbeinsen, og familienavnet kommer opprinnelig fra Bessedør, der hans farfars farfar Ole og farmor Kirsti Colbeinsen kom fra.
– Min farfars mormors mor, ble antatt å være heks, så de ble nøtt til å flytte til Tärnaområdet. Der min mors familie har bodd siden, og der jeg er vokst opp, forteller Colbengtson.
– Det var Svenske kyrkan endret navnet til son-ening, legger han til.
Kunstnern Tomas holder til i Tärna, men også i Stockholm, der han underviser i glass og grafikk på Kunsthøgskolen.
Imponert
Colbengtson har selv sett spelet og var kraftig imponert, og viser til den store jobben som er lagt bak.
– Når man ser noe så stort, er det som om det man selv gjør for kulturen er bitte liten i forhold.
Han har på mange måter hatt samme inspirasjon med kunsten sin som tanken bak Klemetspelet.
– Man ser landskapet gjennom personene. Akkurat dette landskapet hvor de har bodd. Det er det spelet også har gjort, historien fortelles på samme sted som det faktisk hendte.
Inspirasjon fra nærområdet
På innsiden av en av skulpturene kan man skimte et portrett hentet fra Varntresk.
– Nesten alt jeg lager omhandler rundt dette området. Kvinnen på bildet heter Anna Botna. Dette bilde kan man finne på et bygdemuseum i Varntresk.
I treet vi står ved henger det plater med trykk av Klemet-familien, som svaier i takt med vindkastene.
– Jeg tør ikke trykke på ekte glass, når de henger ute sånn som nå. Familien er trykket på et sterkt pleksiglass.
– Når vinden tok tak i bildene samtidig som man hørte musikken fra spelet, var det som om de danset med. Det var et magisk øyeblikk.
Colbengtson takker sløyden for å ha fått han interessert i håndverk og ønske om å produsere kunst, og inspirasjonen kommer fra alt som er rundt han.
– Mitt problem er å finne tid til alt jeg vil gjøre. Når man møter andre, for eksempel sånn som nå, oppstår det ny inspirasjon.
Familie og kultur
Kunsten hans handler mye om tid og kultur, og synet Colbengston har på seg selv.
– Du kan kalle det selvrefleksjon, så for meg er det fint å kunne komme hit, slik at sirkelen er sluttet.
Besteforeldrene til hans døde da Tomas far var veldig ung.
– Kontakten med Norge ble brutt etter at de døde. Det er uheldige ting som spiller inn som gjør at man kan miste både bånd med familie og historie.
Samisk språk og kultur er noe som opptar Colbengtson, og ønsker å gjøre det han kan for å løfte det. Faren, og en flere av hans slektninger anerkjenner ikke at de har samiske røtter.
– Det samiske språket er så undertrykt at det har visket bort en kultur. Den eldre generasjonen kan som regel språket, men ønsker ikke snakke det. Jeg tror den negative assosiasjonen sitter i hos mange enda.
– I Kautokeino er det ikke en gang tillat å joike i kirken, er det ikke sinnssykt?
Reiser til Japan
I slutten av november reiser Tomas Colbengtson til Sapporo for å holde en kunstutstilling med tema urfolk.
– Vi er mellom 15 og 20 utstillere fra Sverige, Norge, Finland, Grønland og Canada, og sikkert flere land, som er invitert til å stille ut der. Det blir stort, avslutter han.
