Klemetspelet har allerede rukket å bli en tradisjon. Søndagsgudstjenesten har fulgt spelet fra starten, og for første gang inneholdt gudstjenesten også en barnedåp.
Klemetspelet tar opp flere religiøse aspekter i Klemets liv, fra den sør-samiske religiøse tradisjonen og de norske kristne tradisjoner. Klemet ber både fadervår og trosbekjennelsen. Hva er vel da mer naturlig enn å legge inn en samisk-norsk gudstjeneste, attpåtil med en vaskeekte barnedåp på arrangementets søndag og kirketid?
Prest Einar Bondevik og prest Hans Christian Håland samarbeidet om den spesielle gudstjenesten som samlet cirka 100 personer på Jamtjorden. Kirkebenkene for menigheten var de samme benkene som til Klemetspelet. Selve gudstjenesten med barndåp ble gjennomført innenfor rammene av arenaen for spelet. Nydelige kulisser, og ikke minst omrammingen av fjellene, sola som skinte over Klubben og holdt publikum varme, blå skyfri himmel som lot oss se Okstindene med nysnø på. Som Klemet uttrykker det i spelet: «Guds gode vere`!» Annas nydelige, sørgmodige joik i Klemetspelet ble brukt som del av liturgien. Det var Tor Petter Aanes som hadde ansvar for musikken også under utegudstjenesten.
# Sørsamiske tekster
Ved oppstart av gudstjenesten ble det utdelt sangark med sørsamiske og norske salmevers. Det mest utfordrende for flesteparten vil jeg tro var den samiske varianten, og det var ikke uten grunn at det ble gjennomført sangøvelse fra start. Prestene med sine mikrofoner var lett å høre, og det var derfor imponerende å høre prest Håland synge på sørsamisk sammen med den sørsamiske presten, Einar Bondevik. Om jeg ikke tar mye feil, gjetter jeg på at Håland var den som hadde øvd mest til gudstjenesten!
Dåp
Det var Eli Matilde som ble døpt, og Mona og Kim Sæterstad, som bor i Korgen, er foreldre til den lille jenta som fikk en slik spesiell dåp. En konfirmant fra Leirskardalen, Silje Kristin Fjelldal, hadde konfirmantoppgaver og stilte i hvit konfirmantkappe. Prester, konfirmant, dåpsbarn og foreldre kom gående i en prosesjon ned arenaplassen og inn til arenaen. Når jenta var blitt døpt, ble hun løftet opp av presten og vist fram for menigheten.
Samisk-norsk kultur og tradisjon
I prekenen ble det trukket noen paralleller mellom indre og ytre konflikter sett i Klemetspelet.
– Dette er ting vi alle kan oppleve i oss selv også den dag i dag, sa Håland.
Han snakket om indre og ytre tro og tvil, om Klemet og Annas sørsamiske tro og bønn til naturen og de religiøse undertonene i Klemetspelet. Og om folkeligheten i det at Klemet går litt i ball under tredje vers i trosbekjennelsen. Prestene snakket om reiser, om det å reise langt i geografi, og det at noen gjør lange indre reiser.
De tok opp tema rundt språket, vårt morsmål som binder oss sammen, og prest Bondevik tok opp fornorskningslinja mot samene, hvor mange foreldre sendte sine barn ut på lange reiser. De ble sendt bort for å lære seg et språk de ikke kunne, og ble slik sett fremmedgjort for sin egen kultur, sine tradisjoner, og mange kunne etterhvert ikke snakke samme språk som sine besteforeldre. Slik ble de fratatt muligheten til å kjenne til sine røtter.
Kyrie Eleisson ble framført vekselvis på norsk og samisk. Det var både annerledes og fint, å se hvordan en gudstjeneste kan flettes sammen på to språk. Fadervåret ble lest på sør-samisk. På en måte kan man si at dette var samhørighet i praksis, og passet godt inn i rammen av Klemetspelet.
To prester i forsamlingen
Avisa Hemnes kom i snakk med publikummere etterpå, deriblant to kvinnelige prester, Bjørg Finbak fra Stavanger var en av dem. Hun fortalte at faren hennes, Christian Finbak, var fra Leirskardalen. Han dro til Stavanger som ung og traff hennes mor. Bjørg fortalte at hun hadde tjenestegjort mye i Nord-Norge på ulike steder, både som prest og prost. Hun hadde vært på Klemetspelet for tredje gang. Hennes «medprest», Hanne Kristin Sørlid fra Oslo, er nygift med presten Einar Bondevik som var med og holdt gudstjenesten. Hun hadde hatt en «nær-Klemet-opplevelse» for to år siden, da de nesten dro på spelet. Hun var åpen på at hun kom til Jamtjorden denne gang pga Einar, faktisk bare èn uke siden de hadde giftet seg. Fra tidligere var hun ikke kjent med det sørsamiske, men at hun fikk mye større forståelse for viktigheten i å bevare den sørsamiske tradisjonen i kirka, gjennom sin ektemann:
– Jeg kjenner på en ærefrykt for det samiske og det norske, og jeg syns at denne gudstjenesten ble en fin helhet. Det ble fint knyttet sammen med Klemetspelet også. Jeg føler at jeg nå fikk et bitte lite innblikk i hva spelet omhandlet, sa Hanne Kristin Sørlid.
Pålagt av kirkemøtet
Prest Bjørg Finbak hadde mye kunnskap om hvordan det sørsamiske var ivaretatt innen Sør-Hålogaland prestedømme:
– I dette prestedømmet har prestene tilbud om kurs i samisk liturgi. På nettsiden til den sørsamiske menigheten finnes det lydfiler som prestene og alle kan høre på for å lære seg salmer på samisk. De brukes mye. Det er også bestemt at dette skal brukes i Nidaros prestedømme.
Finbak mener at kirka virkelig har tatt grep for å rette opp i en del av den uretten som ble begått mot samene for mange år siden.
– Kirka har tatt prestene inn i opplæring av det samiske språket og kulturen. Det er fint at det blir åpnet opp for å kunne snakke om fornorskningslinja, og hva det gjorde med språk og kultur. På kirkemøtet, som er kirkenes «Storting», ble det vedtatt at det skulle være en sørsamisk menighet, fra Saltfjellet i nord til Femunden i sør. Det mener jeg er virkelig et løft for den sørsamiske kulturen. Sånn sett er jeg stolt av hva kirka har bidratt med i senere tid! avslutter en engasjert Finbakprest.
