I strålende sommervær arrangerte Hemnes Museum middelalderdager på Bygdetunet på Bjerka den 22. og 23. juli 2017. Arrangementet tok først og fremst sikte på å gi unge utøvere mulighet til å stille ut og selge sine produkter.
Museumsbestyrer Sissel Lillebjerka fortalte at arrangementet også er for voksne slik at det i realiteten er for folk i alle aldre.
– For å få arrangementet i mål har vi hatt mange flinke medhjelpere på frivillig basis. Det er andre året vi har dette, og vi har doblet antall utstillingstelt fra i fjor, forteller museumsbestyreren.
Generelt hadde hun gjerne sett at det var større aktivitet ved bygdetunet, men hun var klar over at folk har mange tilbud som de kan bruke fritida til.
– Det er vårt håp at plassen blir bedre kjent gjennom dette tiltaket slik at folk besøker oss oftere, ønsker Sissel.
Eldhus
Gamle hus som folk bodde i langt tilbake i tid kalles eldhus. Navnet antas å ha sin opprinnelse fra at husene hadde åpent ildsted uten røykpipe, bare en åpning i taket som røyken slapp ut gjennom.
– På 1750-tallet ble de første husene utstyrt med røykpipe, kan Kim Astrup ved Hemnes Museum fortelle. Og hun fortsetter:
– Nergården på Valla hadde hus med røykpipe i 1763, mens lensmannsgården ikke var utstyrt med det på det tidspunktet.
Etter hvert som de vanlige husene ble utstyrt med røykpipe gikk, eldhusene over til å bli sommerboliger for folkene på gården.
Smedarbeid
Eldre form for gårdsdrift krevde tilgang på smedarbeid. De fleste gårdene hadde sin egen smie der folkene på gårdene selv tok seg av smedarbeidene. Men det var også vanlig at menn med spesielle talenter for slikt arbeid tok på seg oppdrag for andre. Smedyrket er så godt som utdødd i sin opprinnelige form, men det finnes heldigvis noen entusiaster som fører denne tradisjonen videre.
Steffen Dahlberg stilte med egenprodusert smie av virkelig god gammel modell. Hele konstruksjonen som ikke var i direkte kontakt med varme, besto av trematerialer. Ikke noe juks og fanteri med metallskruer og spiker der i gården.
– Det er få som driver med dette nå. Miljøet er lite så vi skulle gjerne vært flere, forteller den unge men entusiastiske smeden. Og han fortsetter:
–Før i tida brukte smeden kjerringa eller en dreng som hjelp. Nå er det vanlig med maskinhammer.
Smeden vil ikke si at behovet for smeder er særlig stort nå. Det går mest på estetiske arbeid som kniver, lysestaker og lignende.
– Herdingen kan være en utfordring alt etter type stål som brukes, sier Steffen.
Gamle tradisjoner
Ved et telt finner vi ungdommer som stiller ut og selger vikingeffekter de selv har produsert.
– Vi har skjærfjøler, stoler og bilder. I tillegg har vi drops, salt, krydder med mer, forteller Eskil Lange.
Når vikingene tilberedte kjøtt foregikk det også ved bruk av kokegrop. Metoden er ganske grei, men noe tidskrevende. Etter å ha gravd en grop av passende størrelse legges det stein i bunnen av gropa, og det stables stein langs kantene. Så fylles gropa med ved som tennes på. Når veden er brent, opp fjernes kull og aske slik at kjøttet som er pakket inn i aluminiumsfolie, kan legges ned i gropa. Kjøttpakkene dekkes med varm stein fra kantene. Det hele dekkes så med torv og jord, det er viktig at overdekningen blir helt tett.
Sten Renberg har godkjenning fra Mattilsynet som naturkokk. Han demonstrerte med stor entusiasme kunsten med kokegrop slik vikingene praktiserte den.
– Kjøttet saltes og pepres et par dager i forvegen. Avhengig av kjøttstykkenes størrelse må de ligge i gropa til man antar at kjøttet er passe mørt. I vårt tilfelle må det ha tre timer, forteller Sten.
Etter 3 timer ble gropa åpnet og kjøttpakkene tatt ut. Så var det mulig for besøkende å få kjøpt middag med kjøtt fra kokegropa og poteter og grønnsaker som tilbehør. Gjestene var klar på at det var en fortreffelig middagsrett.
