Nå har de første kundene til Villmarksnett fått skikkelig bredbånd. Endelig kan nødvendige tjenester som regningsbetaling og lekser løses hjemmefra.
Fiberprosjektet til Hemnes og Hattfjelldal kommuner har møtt på en god del uforutsette utfordringer underveis. Regnskapet er langt fra oppgjort, men overskridelsene har vært store og regnestykket havner trolig i rettssalen før to streker kan settes under sluttsummen.
De mørke skyene var for anledningen blåst bort når kommunene og brukere feiret den offisielle tenningen av fibersignalene.
– Dette er en stor begivenhet og et økonomisk løft vi har gjort sammen med Hattfjelldal kommune. Fiber er viktig for bolyst, og det å realisere målet om økt bosetting. Hemnes har et mål om å bli 5.000 innbyggere, Hattfjelldal skal i alle fall ikke bli færre, sa ordfører i Hemnes, Christine Trones.
Viktig for bosetting
I dagens samfunn er tilgang på internett i høy hastighet like viktig som veier og annen infrastruktur. Trones ga eksempler der internett blir viktig i moderne landbruk eller som en viktig kanal for kommunikasjon og bistand i eldreomsorgen slik at eldre kan bo hjemme istedenfor å flytte på institusjon.
– Før var det selskap som tok denne utbyggingen av infrastruktur, i dag er alle kommersielle aktører og de finner det ikke lønnsomt å bygge ut tynt befolkede områder, da må det offentlige ta ansvar. Vi ønsker at våre innbyggere skal ha de samme tilgang til nett som de som bor midt i Oslo, internett er en viktig vekststimulator, avsluttet hemnesordføreren.
Rådmannen i Hattfjelldal, Stian Skjærvik, tok oss med på en historisk gjennomgang av fiberprosjektet på Indre Helgeland.
– Dette er noe som er jobbet med i mange år. Viktigheten av å ha nett er stor, og vi har manglet mye for å tilby næringslivet de nødvendige tjenestene. Dette prosjektet er ikke økonomisk interessant for kommersielle aktører, vi håper at vi i det minste går i balanse, men det er slett ikke sikkert, sa rådmannen.
Langt bak svenskene
Han beskrev situasjonen på andre siden av riksgrensen i Västerbotten der de har bygd fiber på kryss og tvers i mange år allerede.
– Storuman kommune har vært viktig for oss for å lære av, vi kan bare misunne dem nettet og kunnskapen de besitter, de ligger 10-12 år foran oss og har fiber i hver krik og krok.
Hattfjelldal var først ute i distriktet, og la fiber fra Sverige til Hattfjelldal og etablerte Hattnett som tilbød fiber for innbyggerne. Etter at prosjektet ble videreført til Hemnes har Hattnett blitt en del av Villmarksnett, selskapet som nå tilbyr fiber til nye brukere.
Den nye fiberkabelen går fra Hattfjelldal til Varntresk, over Røssvatnet i sjøkabel til Sundsåsen og videre ned gjennom Kongsdalen og til Bleikvasslia. Kabelen tar noen avstikkere, en fiberende tar turen mot Valberg, og både Bleikvassli Gruber med grubebyen og Halvardalen har fått innlagt høyhastighetsnett. Fra Bleikvasslia henger fiberen i gamle telefonstolper nedover langs Bleikvassliveien til Korgen. Lokale initiativ i Brygfjelldalen sørger for at fiberlyset også når dit, mens det offentlige prosjektet har tatt fiberen videre og den ender helt øverst i Leirskardalen.
Kostbart
Fibereventyret har så langt kostet cirka 41 millioner, der stat og kommune har dekket 18 millioner. Det resterende er fordelt på 27 millioner for Hemnes og 14 millioner for Hattfjelldal. Med 500 hytter og 200 boliger som potensielle kunder betyr det at hver tilkobling har kostet nær 60.000 kroner, om alle velger å knytte seg til nettet. Realistisk sett vil trolig prisen bli nærmere 100.000 kroner, om kostnadene fordeles på forbrukerne.
– Et slikt regnestykke blir ikke riktig, en vesentlig del av inntektene vil trolig komme fra utleie av såkalt svart fiber. Politikerne er orientert om at vi kan få noen år med underskudd og at dette må dekkes opp over kommuneregnskapene, forklarer Skjærvik.
Svart fiber betyr at ulike aktører får tilgang til kabelen for egen datatrafikk, omtrent som når et fraktselskap leier tilgang til jernbanelinjer med eget togsett. Dette kan for eksempel være teleoperatører som skal ha mobiltrafikken fram til en av sine sendere eller radiosignaler som skal fram til en DAB-sender.
For forbrukerne blir det ikke Villmarksnett som leverer internett, nettet er åpent for de innholdsleverandører som ønsker å tilby tjenester, så langt er det ranabedriften Telemix og svenske AllTele som er klare på tilbudssiden.
Ny hverdag
Skolene både i Bleikvasslia og Varntresk får gjennom prosjektet endelig en skikkelig internettforbindelse. Rektor ved Varntresk skole, Inger-Lise Bleikvassli, forklarte hva dette betyr: – Det blir større og større behov for nett i skolen. For oss som er så langt unna sentrum så glatter dette ut forskjellene. I dag forholder vi oss stadig mindre til lærebøker på papir, det meste skjer gjennom nettet, forklarte Bleikvassli.
For mange blir det en helt ny hverdag når det endelig blir lys i fiberkabelen. Leirskardalens geografiske plassering gjør at satellittsignaler fra TV-distributører ikke når fram. Mobilselskapene har heller ikke bygd ut slik at det er mulig å kommunisere med omverdenen med annet enn fasttelefon. Synnøve Ødegård og Karl Arne Kjeldsen har begge fått helt nye muligheter etter at de ble påkoblet fibernettet.
– I landbruket så er det mye kommunikasjon og rapportering til det offentlige som kun er mulig via nettet. Vi har skoleelever med lekser som krever tilgang til nett, mange av lærebøkene er nettbaserte og det er dumt å må skrive melding om at leksene ikke er utført på grunn av manglende nett, forteller Ødegård mens Kjeldsen forteller at nå kan han betale regninger hjemmefra istedenfor å må kjøre ned til Statoil og sitte i bilen med «hjemmekontor».
Kommunene har søkt om offentlige midler for ytterligere utbygging av fibernettet. Om man når inn med disse søknadene er usikkert, det er mange som slåss om potten på totalt 138 millioner, NKOM har mottatt søknader på til sammen 600 millioner.
