I 1987 ble Bleikvassli husflidslag stifta, og i år er det 30 år sida. Som leder i det nystifta laget ble Kari Hartun valgt. I jubileumsåret er Kari på nytt leder, men har skifta navn til Kari Økland.
For å markere begivenheta, arrangerte laget busstur for medlemmene. Første etappe gikk til Tautra, som er kjent for klosterruinene sine. Etter ei lita omvisning på det nye klosteret, fant vi fram til bygningene som var det første nye klosteret. Dette blir nå brukt for å ta imot turister, for eksempel husflidslag som er på jubileumstur. Her fikk vi servert middag med årets første trønderjordbær til dessert, og det ble visst både en og to porsjoner på de fleste.
Ei natt i kloster
Vi hadde blitt orientert om forholdene ved Tautra kloster på forhånd, så vi ble ikke veldig overraska da vi fikk tildelt overnattingsværelse. Møblementet var 70-talls, eller helst eldre. Senga var plassert på den høgeste delen av gulvet, og dørkarmen var så skeiv at det var umulig å lukke døra. Do var det i gangen rett utafor rommet vårt, så vi hadde full kontroll med trafikken til og fra. Det beste med rommet var utsikten. Fra andre etasje hadde vi panoramautsikt ut mot de gamle klosterruinene.
Hemnesværing fra Lillestrøm
Dagen etter gikk første etappe til Selbu-martnan. Her var det liv og røre. Inne på en kafe laga de vafler av røra, så der var vi inne og fikk oss en kopp kaffe med nevnte røreprodukt til. På markedsplassen var det boder tett i tett (Markedsplasser er som regel organisert slik), og det virka som om de fleste hadde spekepølse av alle mulige og umulige sorter til salgs. Et unntak var Jørn Jensen som hadde tatt med seg butikken og kona fra Lillestrøm til Selbu. En hyggelig passiar avslørte at hun var fra Hemnesberget. Litt flaut var det når vi hadde forsøkt å stedfeste opprinnelsen vår til et sted omtrent midt mellom Mo i Rana og Mosjøen. «Jasså! Da er dere fra Hemnes», konkluerte hun med uten at dialekten avslørte fødestedet hennes.
Ukulelekongen
I naboteltet satt det en røslig kar med hestehale og noe som minna om fippskjegg på haka. Dama fra Lillestrøm, som etter eget utsagn skulle være født på Hemnesberget, kunne fortelle at mannen med hestehale og skjegg var broren hennes. Og der, blant en serie selvproduserte ukuleler satt selveste Torleif Larsen, kanskje bedre kjent som Igor Kill. Ved første øyekast virker det som det siste navnet passer til typen, men etter en hyggelig prat konkluderer vi med at Torleif passer like godt. Før vi forlot martnan, fikk vi noen musikalske smaksprøver fra ukulelemestern.
I Armfeldts fotspor
Fra Selbu bussa vi videre opp gjennom Tydalen der Guiden vår, Vigdis, fortalte om general Armfeldt sitt ulykksalige felttog mot Trøndelag, der omkring 4000 av soldatene hans omkom i Tydalsfjella i januar 1719 under tilbaketoget. Karl den 12. var falt for ei kule ved Fredriksten, og det var gitt ordre om full tilbaketrekning til Sverige. Armeen fikk aldri prøve seg mot de norske soldatene, men ble skånselsløst slått av naturkreftene i de barske trønderfjella uten at et skudd hadde blitt løsna. Bare en tredjedel av soldatene nådde over grensen, og av dem ble rundt 600 krøplinger for livet.
Falkbergets rike
Etter Tydalen runda vi Aursunden og Essandsjøen før vi kunne kjøre inn i Røros, Bergstaden, som Johan Falkberget har beskrevet inngående i bøker som Den fjerde nattevakt, Christianus Sextus m.fl. Første stopp ble hotellet, og hva er vel mer naturlig enn å overnatte på Bergstaden hotell. Kontrasten til forrige overnatting var slående. Rommet hadde standard hotellinteriør, gulvet var tilsynelatende i vater og dørene lot seg både åpne og lukke uten spesiell overtalelse. Og luksus over all luksus- bad på rommet.
«Hjertelig» buffet
Etter ganske mange timer i bussen, var det på sin plass med en bedre hotellmiddag. Buffeten var utsøkt, og det beste var kortreist reintunge og reinhjerte. Det er det ikke mange hoteller som kan reklamere med.
Museumsbesøk
Kjølig Røros-luft slo mot oss da vi kom ut på gata etter frokosten dagen etter, men det ble bedre da sola kom fram og skinte fra en, etter hvert, klar himmel. Planen var å besøke Smeltehytta, museet som viser hvordan gruvedrifta foregikk på 16-hundretallet og utover. Her får vi et innblikk i en tilværelse, så tøff at det er vanskelig å forestille seg. Inne i gruvegangene foregikk fyrsetting som fylte gruva med røyk. Det ble fyrt opp bål for å varme opp fjellet, og så snart det var nok varmt, ble det skvetta vatn på slik at fjellet sprakk og gav i fra seg den dyrebare malmen. Fattigdommen gjorde at mang en smågutt måtte følge med faren og begynne som «vaskarryss» fra 7-8-årsalderen.
Avfall som monument
Ute i friluft igjen er det på tide å inspisere et av de mest spesielle monumentene over norsk bergverkshistorie. De enorme slagghaugene, avfallet etter mer enn 300 års aktivitet, vitner om at her har det blitt tatt ut uhyre mengder malm. Smeltehytta på Røros er dessuten bare ei av mange som har vært i drift rundt omkring i området.
Bergstadskatedralen
En runde i gatene i Bergstaden setter oss minst hundre år tilbake i tid. De gamle trehusene har stått der i årtider, og hvert eneste hus er freda. Nesten uansett hvor en befinner seg i den gamle bydelen, så kan en se kirka. Katedralen, med sitt karakteristiske utseende er kjent fra prospektkort og fra diverse TV-programmer, så det er vel knapt et voksent menneske i Norge som ikke kjenner den igjen. Det som slår en når en kommer nær den er hvor stor den er, men så har den også rundt 1600 sitteplasser. Det kunne vært skrevet side opp og side ned om Røros og kirka, men jeg vil heller anbefale dem som ikke har vært der å ta en sving innom. Det er absolutt verdt turen.
Falkberget og Bjørgen
På veg fra Røros til Trondheim passerte vi Ratvolden, fødestedet og heimen til Johan Falkberget. På veg ned gjennom Gauldalen passerte vi Rognes, og den utmerkede guiden vår gjorde oss oppmerksom på at her var Marit Bjørgen født.
Mat så langt øyet rakk
I Trondheim fikk vi standsmessig overnatting på Scandic Nidelven hotell. Dette etablissementet er kjent for sin gode mat, og har etter sigende fått flere priser for den utsøkte frokostbuffeten sin. Det var da heller ingen som klaga på skral forpleining da vi entra bussen for å dra heim dagen etter.
Kortreist på Gangstad
Gode og mette fant vi fram til de respektive setene våre i bussen, og Valter losa oss trygt ut av Trønderhovedstaden. På Røra (Ikke den det blir vafler av) svinga vi inn på det som så innbydende heter ?Den gyldne omvei?. Målet her var Gangstad gard, hvis rykte har nådd helt til Bleikvasslia. Her produseres det bl.a. ulike typer ost, og de er berømt for produksjon av fløtebasert is av vidt forskjellige smaker. Det som er unikt med gårdsbutikken på Gangstad, er at de har et bredt samarbeid med andre gårder, og dermed har de et bredt spekter av kortreiste produkter å tilby kunder som dropper innom. Hvis noen av de besøkende skulle ha penger igjen etter besøket i butikken, så er det også kafe? på gården, så her kan det slappes av etter anstrengende innkjøp av ost, is og spekepølse.
Ringen slutta
Mett av jordbær og løkmarmelade på Tautra, diverse typer is og oster på Gangstad og endeløse buffeter på henholdsvis Bergstaden- og Nidelven hotell, kunne 19 fornøyde husflidere gå av bussen i Bleikvasslia etter fire dager på tur. Nils fulgte med bussen til Korgen og var dermed den som fikk mest igjen for pengene, men alle syntes det var han vel undt.
