Barndomsvenninnene Lisbeth Vassdal, Hilde Marie Tverrå og Ingebjørg Holmslet, alle fra Korgen, stilte opp som hytteverter på Hemnes Turistforenings Rabothytta ved Okstindene i sommer. Det gav dem litt av en opplevelse!
Midt i juli stilte venninnetrekløveret fra Korgen opp som hytteverter på Rabothytta ved fjellmassivet Okstindbreen. Det var første gang med ansvar som hytteverter. Noe som gav dem nye erfaringer og fine minner. Ekstra trivelig var det jo at venninnene var sammen om denne opplevelsen.
Bortbestilte sengeplasser
Lisbeth Vassdal er først ut og forteller gjerne om sine erfaringer fra helga som hyttevert.
–Jeg syns at det var både en artig og annerledes opplevelse å være hyttevert på Rabothytta sammen med mine gode venninner. Jeg har vært oppe på Rabothytta gående to ganger tidligere, men da bare på dagsturer. Så det var noe helt annet å være hyttevert for første gang, og over fire døgn. Tilfeldigheter gjorde i grunn at det ble slik. Det hadde seg sånn at vi tre venninnene planla at vi skulle ta oss ei overnatting på Rabothytta fra lørdag til søndag. Det viste seg så at det var ikke ledige rom til oss. Alt var bortbestilt allerede, og vi ble så skuffet! Hva skulle vi da gjøre?? Vi oppdaget så at der var heller ikke noen hytteverter på nettopp dette skiftet fra torsdag morgen til søndag kveld i den helga vi likevel hadde tenkt å dra dit. Etter å ha tenkt oss litt om så bestemte vi oss for at dette kunne jo jammen VI gjøre! I bytte mot at vi gjør arbeidet gratis får vi gratis overnatting, og hyttevertene har et eget rom. Som sagt så gjort. Vi ordnet oss et par feriedager, siden turen måtte forlenges flere dager enn først tenkt. Vi pakket store sekker med utstyr vi trengte for en del dager oppi fjellet. Jeg må innrømme at det var tungt å komme opp, og den tunge sekken hjalp jo ikke akkurat på. Å du verden så herlig det var da vi kom fram til hytta!
Arbeidsoppgaver
Hvilke arbeidsoppgaver var det som ventet på dere?
–Da vi kom fram til Rabothytta var det ingen der, og det visste vi om. Turistforeningen hadde ikke fått tak i noen verter til skiftet før oss som vi skulle overta for. Men vi er jo alle tre godt vant med å ta tak i ting, organisere og ordne opp, så det gikk veldig greit å finne ut av arbeidsoppgavene. De faste arbeidsoppgavene til hytteverter på Rabothytta er å ta imot de ulike fjellvandrerne som kommer til hytta, gi dem informasjon, fylle vann, steke vafler og koke kaffe til salgs. Vi må sjekke at toalettene er på stell, at sengeplassene til gjestene er i orden, og generelt bare være tilstede for de som kommer og trenger informasjon og hjelp, forteller Lisbeth.
Rått!
Var det noe som utpekte seg som et minne du sitter igjen med etter å ha vært hyttevert, Lisbeth?
–Det var mange artige opplevelser. Deriblant var det en familie med et barn som kom opp halv to om natta. Vi visste at de skulle komme, så vi satt oppe og ventet. De hadde kjørt fra Trondheim og var på tur til Harstad, men de hadde hørt om hytta og var bestemt på å dra innom. De var veldig imponert, og det første hun dama sa når hun kom inn var «ÅÅÅH RÅTT!» Jeg syns det var artig å se uttrykket i ansiktet til de som kom inn på hytta etter den strabasiøse turen opp. Det var alt i alt en flott opplevelse: Samtidig som vi tre fikk være i lag på tur, slik vi hadde planlagt, så fikk vi også være til hjelp for andre, avslutter Lisbeth.
Kveldskos inne på hytta
Ingebjørg Holmslet forteller at turen gav fine minner. Det som var mest spesielt var utsikten:
–Vi ble sittende oppe om kveldene, og kikket ut på skyene og lyset som forandret seg hele tiden! Ei natt lå tåka i heile Leirskardalen, Korgen og utover mot Finni, mens det var helt klart oppe hos oss i høyden. Det var fantastisk å sitte og se på. Jeg syns det var kjempetrivelig å være hyttevert. Vi traff bare blide og imponerte folk som kom opp. Så det frister å gjøre dette flere ganger.
Majestetisk utsikt
Hilde Marie Tverrå har gått noen ganger til Rabothytta tidligere, og hun forteller at det var også hennes første gang som hyttevert.
–Vaktene der oppe er fra torsdag til søndag og fra søndag til torsdag. Det er frivillig arbeid som jeg synes gir mye tilbake. Det er veldig sosialt, vi kommer jo veldig tett på alle folk inne på hytta, og vi treffer mange flotte, blide mennesker. Det er så trivelig å se reaksjonen på de som kommer opp for første gang. De blir ofte imponert av den fine hytta og den majestetiske utsikta, om det ikke er tåke da. Det mest fascinerende med å være på Rabothytta synes jeg er variasjonen i været, fra nydelig solskinn til tett tåke og snøbyger. Trolsk stemning når tåken plutselig er der, og det er ingen sikt noen steder. Da er det bare å holde seg innendørs med tente stearinlys, forteller Hilde, som brenner for frivillig arbeid.
Frivillig arbeid
Forutenom å stille opp som hyttevert har Hilde enda mer arbeid i sommer som ansvarlig for ei av dugnadsgruppene i Klemetspelet som går av stabelen i slutten av august. Hun synes det er kjekt å gjøre noe FOR andre, og også gjøre noe SAMMEN med andre.
–Jeg føler at frivillig arbeid virkelig gir tilbake i bøtter og spann, sier Hilde engasjert.
Var det noe ekstra som du satt igjen med etter flere døgn på Rabothytta, Hilde?
Hun tenker seg om, og forteller:
–Det er så trivelig å høre historien til de som kommer opp på hytta. Hver av dem har jo sin historie. Noen reiser Norge på langs og overnatter på DNT-hytter (Den Norske Turistforening). Andre kommer opp her i småsko, da de tror at «det er jo bare er en «svipptur» opp», og som må ha hjelp til å teipe slitte knær for å komme seg ned igjen. Her kommer så mange ulike mennesker med ulike turerfaringer. Og alle er veldig hyggelige. Det er som om folk som sliter seg opp her i fjellet, blir ekstra snill og glad, for de er som ei sol når de kommer hit! Det er kanskje denne summen av opplevelser som jeg sitter igjen med etter å ha vært hyttevert. En ting er i hvert fall sikkert: Det blir ikke siste gang at jeg stiller opp som hyttevert! avslutter Hilde Tverrå.
Vi kan konkludere med at det var sporty gjort av venninnene fra Korgen å spontant ta ut noen ekstra feriedager for så å ta denne vakta som hytteverter høyt til fjells!
