En av de flotteste stedene i Hemnes på varme sommerdager er badeplassen på Røssåauren. Der er det ofte mye folk i alle aldre, og har man barn som liker å være i sola og å bade er det nesten et «must» at man må dit noen turer i løpet av en sommer. Ei som er over gjennomsnittet trofast bruker av Røssåauren er Ailin Belinda Olsen fra Finneidfjord. På en av de varme julidagene deler hun gjerne sin entusiasme over Røssåauren som utfartssted.
Ailin er mammaen til Linas Emilian Skarsbø på 9 år og Tilje Linnea Skarsbø på 6 år. Hun er også mammaen til Thomas Nathaniel Olsen på 23 år.
–I dag var til og med Thomas med på Auren i lag med 7 andre ungdommer på en ettermiddagstur. De spilte volleyball på sandvolleyballbanen, og etterpå sprang de i samlet tropp og kasta seg uti fjorden for en rask dukkert før de pakka sammen og dro. Så selv om Thomas er voksen nå, og ikke følger i ræva på mora lenger, så ser jeg at han også trives her og smått drar hit med venner på varme dager.
#Med båt over fjorden
–Når jeg vokste opp var vi jo mest på den fine stranda vi hadde på Finni. Den hadde fin sand, men var ikke like langgrunn og ikke like lang og stor som Røssåauren. Jeg husker min første tur til Røssåauren med bil, da var det jo ikke bru over elva, så vi måtte kjøre rundt Korgen og ned hele Baklandet før vi kom fram. Jeg syntes det var uendelig langt, men stranda var jo nydelig og en plass vi hadde lyst til å dra til flere ganger. Vi hadde også en gammel båt ei stund, ikke så lenge, men onkelen min hadde også båt, så da var vi heldige å få sitte på over fjorden, og vi slapp å kjøre den lange veien rundt. Det var stas å komme tøffende over fjorden, for så å få hoppe ut av båten i vannet når vi kom fram. Husker spesielt sommeren 1980, da var vi mange ganger på Røssåauren, jeg var da bare 10 år, og det var bestandig masse, masse folk. Jeg husker at vi som unger storkosa oss der.
Når det ble bru over elva, Røssåbrua, ble det jo plutselig mye kortere vei til Røssåauren, og det ble enklere å dra dit.
Finnistranda
–Vi var veldig glad i stranda vår på Finni, den var flittig brukt, så det var veldig trist at vi mista den i raset i -96. Thomas var da kun 2 år, så han har jo ikke noen minner fra turer på Finnistranda.
Etter at Finnistranda forsvant i raset var det doning hvor vi forsøkte å plukke og fjerne stein på stranda nedenfor samfunnshuset på Finni. Dette ble vel gjentatt i noen år, men steinene kom bare tilbake så det ble aldri noe ordentlig badestrand der og forsøket på å få det til ble gitt opp. I dag er det flytebrygge der som det jo går an å bade fra, men det er jo djupt da. Flott for ungdommene. Litt lengre bort på stranda er det laget en gapahuk og grillplass hvor bygdefolket pleier å samles bl.a. på St.Hansaften og ellers på fine dager. Der bader ungene og koser seg selv om det er litt mye stein, forteller Ailin.
Foretrekker Røssåauren
–Jeg foretrekker å ta ungene med til Røssåauren. Ungene stortrives og koser seg her, og det er alltids noen å leke med her og bade sammen med. Av og til avtaler vi å dra sammen med andre, eller møte andre her, men jeg drar gjerne alene med ungene hit også, og som regel treffer vi på kjente. Jeg syns stranda og plassen her er helt nydelig, og i heimen vår slipper ungene å mase om de kan få bade eller dra på stranda. Jeg kommer dem som regel i forkjøpet, og av til er det til og med jeg som har mest lyst til å dra dit, og jeg som er vanskeligst å få med hjem, forteller Ailin, og ler hjertelig. I strandstol, med badeleker , badehåndduker, kurv med mat, drikke, solkrem, og annet viktig utstyr, er hun godt forberedt for langdag på stranda.
–Det er så godt og trivelig å sitte her og høre og se på folkelivet, unger som leker, viltre hyl og latter, og plaskingen i vannet når de bader. Ah, dette er virkelig avslappende. Dette er livet! Så snart det er fint vær så pakker vi og suser avgårde til Røssåauren, tar med mat og drikke så vi kan være der hele dagen om så er, og av og til også utover kvelden hvis været er riktig fint. Dette gjør jeg også om jeg er på jobb og været er fint. Da er det bare rett hjem å pakke ned litt mat, hive ungene i bilen og komme oss avgårde til Røssåauren.
Oppgraderinger
–Plassen er helt nydelig, med sandbunn og langgrunt og trygt for ungene. Stranda er så lang at om du ønsker å sitte usjenert er det mulighet til det. Det er jo ikke sånn at man må ligge oppå hverandre heller, om man velger å sette seg der de fleste bruker å være. Det er også kjempefint å ta seg en spasertur langs den lange stranden i vannkanten. Jeg likte veldig godt at de begynte å slå gresset rett ovenfor stranda så man nå kan sitte og ligge oppå der i stedet for nede i sanden, og det ser jeg jo at flere enn meg også foretrekker. Det ble kjempeflott med sandvolleyballbanen, benker og griller, dunker for søppel og supert med den nye doen. Her skal kommunen ha ros, sammen med grunneierne, for at det er lagt så godt til rette for oss. Vi kan alle være takknemlige for at vi får tilgang til dette stedet, sier Ailin ettertenksomt.
Sverigestur og hjemmeferie
–Sommerværet kom jo akkurat som bestilt til jeg skulle ha ferie! Den første av mine fire ferieuker har vi vært bare hjemme, og vi har vært nesten hver dag her på Røssåauren og nytt sola, varmen, vannet og stranda. Ungene har tidligere i sommer vært på ferie i Sogndal sammen med sin pappa. Jeg og ungene bruker å feriere i Sverige, og skal også i år til Skellefteå og være i minst 1 uke. Så får vi se hvordan værmeldingen ser ut fremover før vi bestemmer oss for hva vi gjør resten av ferien. Er det fint vær hjemme er det jo her den beste plassen å være. Jeg håper selvfølgelig på at vi får flere varme sommerdager så vi får noen flere turer til Røssåauren før sommeren er over.
Anbefaler til alle
–Til slutt må jeg bare innrømme at jeg er så begeistra for Røssåauren at jeg benytter enhver anledning til å skryte av den og anbefale den for andre, slik at de også kan få gleden av å oppleve hvor flott det er. Ved nærmere ettertanke kan det jo kanskje være at noen ikke syns om at jeg gjør det. At de ikke ønsker at det skal komme så voldsomt mye folk hit, men jeg tar den sjansen. Folk MÅ jo bare få vite om denne perlen, avslutter en ferieglad Ailin Olsen, mens solnedgangen skimtes og det er oppbruddsstemning på Auren.
