I 2008 reiste Bjørg Strandheim Nilsen og Jørgen Nilssen til Asia, og besøkte bla. Burma (Myanmar) på sin reise.
Hemnesværingene kom i kontakt med lokalbefolkningen i byen Bagan langt inne i landet, og ble også kjent med familien til en liten jente som heter Linn Linn.
Jordmor Bjørg Strandheim Nilsen og lokfører Jørgen Nilssen har gjennom mange år hatt stor glede av å besøke land som ikke har så mye vestlig kultur over seg. I 2008 gikk turen til Asia hvor de skulle besøke flere land, og deriblant Burma. Burma var den gang et land som var kjent for mangel på demokrati og et av de verste når det gjaldt undertrykking av eget folk.
Det tok mange tiår før Nobelprisvinner Aung San Suu Kyi sin ikkevoldelige kamp for demokratiet begynte å bære frukter. Først i 2015 vant hennes parti det første frie valget på over 50 år i Burma, men fortsatt er det langt igjen før landet er et demokratisk land.
Det var med dette bakteppet at reisen i 2008 også innbefattet Burma.
I småbyen Bagan langt inne i landet ble de kontaktet av en kvinne som hadde hørt at de snakket engelsk, og hun ønsket at de skulle bli med for å prate med en mann som kunne engelsk godt. Denne mannen var gift med kvinnen som kontaktet dem, og han jobbet blant annet som tolk i byen. Dermed kom de i kontakt med familien til Linn Linn, som besto av mor, far, en gutt og ei jente.
De ble bedt med hjem for å treffe alle, samt spise middag sammen med familien. Deriblant Linn Linn som den gangen var 13 år gammel. Under oppholdet oppsto det et varmt og godt vennskap mellom dem, et vennskap som gjennom årene utviklet seg mer og mer.
– Første gangen vi var hjemme hos dem hadde Jørgen med seg en laserpenn. Noe slikt hadde de ikke sett tidligere, og Aka som er 5 år eldre enn Linn Linn fikk denne laserpennen av Jørgen, forteller Bjørg Strandheim Nilsen.
Samtidig lovte de Linn Linn at hun også skulle få en slik penn. Vel hjemme igjen sendte den en pakke til familien, og blant innholdet var også en ny laserpenn. Kontakten med familien utviklet seg gjennom årene, og det ble et nytt besøk i 2013.
– Da hadde vi allerede i 2012, via mailkontakt, gjort en avtale med familien om vi skulle hjelpe til slik at Linn Linn skulle få gjennomføre sitt ønske om å fortsette sin utdannelse, og begynne på universitetet i Mandalay.
I Burma som i mange andre land må alle slike kostnader bæres av familien, og selv om Linn Linns familie tilhører middelklassen der, ble det økonomisk presset for stort dersom de skulle bekoste en slik utdanning.
– I mellomtiden hadde Aka allerede fått seg arbeid hjemme i landsbyen, og klarte seg selv. Men med å hjelpe Linn Linn visste vi samtidig at hele familien ville nyte godt av det, forklarer Bjørg på hvorfor de valgte å prioritere Linn Linn.
Etter dette har Jørgen og Bjørg fortsatt sin kontakt med familien. Det har resultert i besøk både i fjor og i januar i år, på den siste turen hadde de med seg Rigmor Drage og Sigbjørn Jacobsen, også de fra Hemnesberget.
– Vårt besøk i 2016 var for å overvære høytideligheten i forbindelse med at Linn Linn skulle få sin Bachelorgrad i engelsk, forteller Bjørg Strandheim Nilssen.
– Ved universitetet i Mandalay ble vi mottatt som «kongelige», og fikk hedersplass på et eget podium fremst under seremonien. Vi prøvde å protestere og fortelle at vi ville sitte blant de andre, men der måtte vi gi oss. Vi var jo de eneste europeere der, og skoleledelsen var gjort kjent med hjelpen vi hadde gitt Linn Linn. Uansett så ble dette en fantastisk og rørende opplevelse for oss, og vi var og er veldig stolte over Linn Linn, forteller Bjørg rørt.
– Under dette besøket bestemte vi oss for å hjelpe Linn Linn med å få muligheten til å praktisere sin utdanning i et engelsktalende land. Dette siste prosjektet vårt kalte vi Big Tree, og ble bestemt i samarbeid med Linn Linn, og familien hennes mens vi satt ute under et stort tre, forteller Bjørg.
Endret livet
Som mange andre i landsbyene inne i Burma var det mange som ikke hadde så mye å leve av, og skolegangen var for mange slutt etter folkeskolen. Linn Linns familie var ikke i stand til å la henne starte på universitetet i Mandalay, men med hjelp fra sine «ekstra foreldre» på Hemnesberget kunne hun starte og gjennomføre sin utdannelse der.
For Linn Linn ble livet endret da hun fikk denne muligheten, og i 2016 kunne hun avlegge Bachelor oppgave i Engelsk ved universitetet i Mandalay.
Jørgen og Bjørg hadde gjennom årene også utstyrte henne med hjelpemidler slik at hun kunne følge med i den teknologiske utviklingen, samt lære seg å bruke dem. De har også sendt forskjellige ting til familien, men ikke alt kom frem viste det seg. Derfor ble de å ta med datamaskiner, telefoner og slikt nedover når de var på besøk. De visste da at familien mottok gavene.
– Hva har dette betydd for deg, Linn Linn?
– Jeg har fått meg en «Mama og Papa» i Norge, og som jeg er veldig glade i. De har gitt meg muligheter som jeg ikke ville fått uten dem, sier Linn Linn forsiktig.
– Det jeg ønsker nå er å kunne praktisere som oversetter og tolk i mitt hjemland. For oss i Burma er det viktig å fortelle tilreisende og turister om landet vårt. Da vil vi få positiv utvikling og vekst, sier Linn Linn.
– Hva med resten av familien under denne tiden med hjelp fra Bjørg og Jørgen?
– Første gangen vi møtte dem handlet også Jørgen en Longi i butikken til min kone, sier U Ngwe Soe. Vi så med en gang at denne lange mannen kunne bære en Longi ( Longi er et skjørt som mennene i Burma benytter) med stil, og knyte den slik at han beholdt den på, sier U Ngwe Soe med et smil.
– Vi følte med en gang en respekt og tillit mellom dem og oss, og jeg og min kone ble veldig glade i dem. De ble våre hjertevenner. Som turistguide hjemme har jeg fått anledning til å besøke flere land i Europa, forteller faren til Linn Linn. – Jeg tror nok at denne erfaringen gjorde at vi var åpne for å treffe nye bekjentskaper og kunne vurdere disse på godt og vondt. Med Bjørg og Jørgen oppdaget vi fort at det de sa, også var det de gjorde. Vi har hatt mange gode og hyggelige stunder sammen med dem i Burma, og nå her i Norge, sier U Ngwe Soe.
Norgesbesøket i 2017
– Vi bestemte oss for å hjelpe Linn Linn til å få praktisert sin engelsk i Europa, og da helst i England. Det viste seg å være veldig vanskelig, vi kontaktet og prøvde alle de veier vi visste om, men det var ikke mulig å få visum for Linn Linn. Vi måtte gi oss der. Etter en tid fikk vi kontakt med Sygard Toft gård i Gausdal, hvor ungdommer fra alle nasjonaliteter kan møtes for å ta del i gårdsdriften og utveksle kulturerfaringer. For Linn Linn passet dette bra da all kommunikasjon der foregår på engelsk, forteller Bjørg.
Starten var imidlertid litt vanskelig da det for henne var mange nye og ukjente dufter på en norsk gård. En fjøs i Norge lukter annerledes enn en fjøs i Burma! Men dette gikk fort over, og hun var der i nesten to måneder nå i sommer.
– Da hennes tid var ferdig på gården hadde vi ordnet det slik at mor og far fra Burma også kunne komme til Norge. Sammen reiste vi med tog, hurtigrute og bil slik at de fikk se både Vestlandet, og kysten nordover før vi kom hjem hit til Geitvika, forteller Jørgen.
– For oss var togturen en fin opplevelse for her gikk jo togene rolig på skinnene, og ikke som hjemme der vi hopper og rister fra side til side hele tiden, sier Papa U Ngwe Soe med et stort smil.
– Og for å ikke snakke om Hurtigruta. Så stor og mye luksus. Jeg måtte gå rundt å sjekke hele båten for å være sikker på at jeg fikk med meg alt. Og kona mi som bruker å bli syk på båt var frisk hele tiden, sier han og kikker og forklarer for kona Cho Cho Thin hva han hadde sagt.
– Jeg har smakt på snøen på Veten, og så har vi fløyet småfly, men det var litt skummelt når vi skulle lande. Her hos Mama og Papa har jeg hatt ansvar for å plukke inn eggene fra hønsegården, forteller en oppglødd Linn Linn, som tydeligvis stortrives i Geitvika.
– Hva skjer nå med dere og Linn Linn?
– Vi vil for alltid ha kontakt med henne og familien hennes, men for øyeblikket er målet vi satte i 2012 nådd. Det samme gjelder «Big Tree» fra 2016. De vil alltid ha en stor plass i våre hjerter, og vi er utrolig glade i dem, sier Bjørg og Jørgen.
– Linn Linn vil nå reise hjem sammen med sine foreldre, forhåpentligvis full av opplevelser og ny kunnskap. Der vil hun starte med å gjennomføre sitt eget mål med å jobbe som turistguide og tolk i hjembyen Bagan, sier Bjørg, og Linn Linn smiler lunt til sin norske Mama og Papa.
