Ei uke etter funnet av den skadde kua i Svalenget, ble det gjort et tilsvarende funn nederst på Baklandet, på gården hos Harald og Lise Millingsjord.
Mediekjøret har vært stort på Millingsjorden nederst på Baklandet i Korgen den siste uka. Mange har derfor kunnet lese om og se bilder av kviga deres som ble funnet hardt skadet på beite, bare 200 meter fra hjemmet. Harald og Lise tar imot også Avisa Hemnes. De innrømmer at det er litt rart å være utsatt for så mye oppmerksomhet, og det ringer ofte journalister, også mens Avisa Hemnes er på besøk.
– Jeg er ikke vant med så mye oppmerksomhet, sier Harald. – Jeg greier stort sett å holde meg under radaren, sier han på sin godmodige måte og smiler. – Men det som har skjedd og hvordan saken nå utvikler seg er faktisk noe vi er glad for at media følger med i.
Funnet på beite
Harald blir oppfordret til å gå tilbake til den dagen da de fant den skadde kviga.
– Jo, det var forrige onsdag. Jeg ble oppringt av min sønn Morten, som bor her på gården med sin familie. Han varslet meg om at han så kalver som gikk utenfor gjerdet ute på beitet. Vi dro da dit i lag for å få de innenfor gjerdet igjen. Det var Morten som så at ei drektig kvige som gikk blant de andre kyrne var fryktelig skadet. Jeg håpet umiddelbart at det var noe jernskrammel hun hadde gått borti, og at det ikke er udyr her! Vi måtte få kviga ut av beitet, og loset henne sammen med oss og fikk to andre kyr til å gå sammen i følget for å holde henne rolig. Vi fikk henne inn i en bås hvor hun kunne gå løs inne i fjøsen. Så ringte jeg veterinæren som kom raskt fra Mo, slike skader må behandles tidlig for å unngå infeksjon. I likhet med oss så ble dyrlegen rystet over de skadene hun så. Slike skader hadde hun aldri sett før, og vi ringte også rovviltkontakten lokalt, Knut Sjøfors, som kom umiddelbart. Han undersøkte kviga godt og var ikke i tvil om at skadene på kviga var forårsaket av angrep av bjørn. Og det har vi da også forholdt oss til.
Bakterier i bjørnekjeften
Millingsjord beskriver skadene som veldig spesiell. Det var kloremerker bak ved rompa, men den var mest skadd i hodet. Mellom brystet og munnen er hun tydelig blitt bitt og er revet opp. Det er fire tydelige hull av hoggtenner fra det de mener er bjørn.
– Det er kloremerker på sidene og et øre var revet nesten av da vi fant henne. Det bare hang og slang, men er nå sydd på plass. Mellom hornrøttene var det revet opp ei stor kjøttlørve som også bare hang og slang. Også den er sydd fast nå.
Den verste skaden var imidlertid et digert krater oppi hodet hvor et stort kjøttstykke av hodet er borte, og det lar seg ikke sy sammen. Infeksjonsfaren er også veldig stor.
– Det sies at bjørnekjeften har veldig mange bakterier og at det av den grunn lett setter seg infeksjon i sårene etter bjørnebitt. Derfor får kua penicillin og smertestillende, og vi bytter bandasje på kua to ganger pr dag, forklarer han.
De bruker cirka tre timer daglig på stell med kua, men vet enda ikke om de greier å berge den.
Sårbehandling
– Vi har konferert mye med dyrlegen om hva vi skal gjøre. Hun stod stille som et lam da hun ble sydd, og da hadde hun bare fått en sprøyte med bedøvelse. Vi tror at hun måtte være så mørbanket at hun rett og slett var blitt følelsesløs i såret! Det er enda en måned til hun skal kalve, vi gjør alt nå for å berge kviga lengst mulig, for ikke å miste begge to. Fortidligfødte kalver berger seg sjelden. Men bjørneeksperten som var her og så på skadene nå nettopp, hadde ikke tro på at vi kom til å berge ho, forteller Harald.
Sola skinner og familien sitter ute på terrassen i den fine sommerdagen med kaffe og jordbær fra Lises jordbærland. Så trivelig, men samtidig ei alvorstynget stund som preger bøndene og alle de små og store på gården. Unntakstilstand kan det i grunnen minne om. Ting ble brått ikke som planlagt. Fjøsen som skulle vaskes ned nå mens kyrne går ute er utsatt på ubestemt tid.
Forskremt kuflokk
For å ytterligere vise til at det er noe helt ekstraordinært som har skjedd blant kyrne i flokk ute på beitet forteller Harald om en episode like etter funnet av den skadde kviga:
– Jeg skulle fikse på inngjerdingen på beitet, og tok firehjulingen bortover. Gårdshunden vår satt i kassen på firhjulingen slik han pleier å gjøre. Kyrne her er veldig trygge og heimkjære kyr. Bare til eksempel så trenger vi aldri å jage kyrne over i nytt beite eller inn i fjøsen. Vi går foran og de følger alltid etter oss som noen trygge kjæledyr. Da jeg stoppet og gikk bort til inngjerdingen snakket jeg til kyrne. Hunden misforstod og trodde at det var den jeg snakket til, så han hoppet ned fra kassen og kom bort til meg. Kyrne ble da så vettskremt av dette hoppet fra hunden at de la på sprang, 43 kyr sprang for fullt og det drønnet virkelig av dem! Jeg fryktet at nå ryker gjerdet i andre enden av åkeren, men de greidde akkurat å stoppe like før de sprang i gjerdet. Jeg har vært bonde i 37 år, og noe slikt har aldri skjedd her på gården, vi har trygge kyr. Dette var en helt ekstraordinær atferd, det er tydelig at de er blitt skremt av noe som sitter i! sier en engasjert Millingsjord.
Bjørneekspert fra Finnmark
I Hattfjelldal fikk Laila Hoff høre om det som har skjedd på Millingsjorden. Hun er medlem av rovviltnemnda i Nordland Rovviltlag. Tilfeldigvis hadde hun besøk av bjørneekspert Hermann Sotkajærvi.
– Han har ei stor merittliste, har skrevet flere bøker om rovdyr, og faktisk vært i Korgen for ei tid tilbake og holdt foredrag om bjørn, forteller Harald.
Fram til 2013 hadde han skutt 38 bjørner og hatt nærkontakt med 350 bjørner.
– Sotkajærvi ble veldig ivrig på å komme hit og se på skadene på kviga, og dermed kom de to kjørende fra Hattfjelldal. Kviga ble grundig undersøkt av Sotkajærvi , mens Laila Hoff filmet hans forklaring om de ulike skadene han så. Blant annet kunne han utfra skadene beskrive avstand mellom tennene og klørne og ut fra det fastslo han at det er her snakk om en stor bjørn på ca 200 kg som har angrepet kviga. Han tilføyde at en ung bjørn veier mellom 70 og 80 kg, så denne måtte være stor. Han var helt klar på at det finnes ikke tvil om at det er bjørn som har angrepet kviga. Derfor blir vi sinte når ting i denne saken bagatelliseres. SNO avviser både rovviltkontakt Knut Sjøfors sin konklusjon og også Sotkajærvis konklusjon. Vi opplever at her er det noe som skal skjules. Vi forstår ikke hvorfor, må vi bare innrømme.
Munnkurv fra SNO sentralt
Harald og Lise er begge oppbrakte over det som har skjedd i ettertid.
– Etter at Sjøfors var her og konkluderte med at det var bjørn som angrep kviga, kom det ut i media naturlig nok. Vi har da ingen taushetsplikt, så vi kan selvsagt fortelle at bjørn har skadet vårt dyr. Imidlertid kom det raskt uttalelser i media fra SNO sentralt om at det var gjort feil. De benekter at det var bjørn som skadet kviga vår, og de beklager at informasjonen var kommet ut for tidlig. Dette reagerer vi sterkt på, og vi opplever det som at vi har fått munnkurv fra SNO sentralt. Vi føler oss nedpsyket av SNO rett og slett. De ser ut til å ønske enhver annen tolkning av skadene på dyr enn det som er fastslått av eksperter som har vært her og sett kviga. SNO uttalte faktisk til media at det var jo mulig at kviga hadde skadet seg selv, det er latterlig! sier en tydelig frustrert bonde.
Han forklarer at de har gått over hele beitet uten å finne noe kviga kan ha skadet seg på.
– Kuskinnet veldig tykt, faktisk så tykt at bjørneklørne nå på sommerstid ikke går gjennom skinnet på kua. Derfor bruker bjørnen tennene mer, er vi fortalt av Sotkajærvi. Ja, vi er opprørte over denne bagatelliseringen vi blir møtt med fra SNO, og deres tydelige forsøk på å finne en alternativ sannhet. Vi er også opprørte over at SNO uttaler seg om begge dyrene som nå er skadet i Hemnes og sier at ingen av de er skadet av bjørn. Det viser seg at de ikke engang har sett på bildene av dyret i Svalenget grunnet ferieavvikling hos SNO i Bodø, hvor deres rapport var sendt.
– En annen ting er at vi har hatt en bjørnehund her fra Grane. Den fant et spor som den fulgte 600 meter, før den mistet sporet. En slik bjørnehund er trent til å kun følge spor etter bjørn. Dette sporet er SNO sentralt varslet om. Likevel leser vi at de går ut med at bjørnehunden hadde ikke gjort noen funn. SNO omgjør sannheten og bagatelliserer. Vi har null tillit til SNO sentralt, og setter stor pris på at vi nå får støtte fra Norges Bondelag sentralt, avslutter bøndene på Millingsjorden.
