Norske Parkers årskonferanse ble i år avholdt i Hemnes. Det ga potensielle deltakere i parken gode muligheter til både kunnskap og inspirasjon.
Okstindan natur- og kulturpark er kandidat til å bli opptatt som fullverdig medlem av Norske Parker. Før dette kan skje skal saken behandles grundig av politikerne i Hemnes, dette var trolig årsaken til at formannskapets medlemmer deltok den ene av de to dagene konferansen pågikk.
Deltakere fra en rekke parker rundt i Norge deltok på konferansen, i tillegg til deltakere fra andre typer parker. Helt siden disse parkplanene dukket opp har begrepet «park» blitt definert og diskutert. Når det på konferansen dukket opp geoparker, biosfæreområder og nasjonalparker ble det mye å holde rede på. Kort og kanskje litt upresist oppsummert, nasjonalparker er vern, de øvrige er bruk av områder. Men heller ikke dette er en sannhet lenger, vi fikk høre at også nasjonalparkene nå har begynt å markedsføre seg, noe som ville vært uhørt for bare kort tid siden, men at også de har lært seg ordet besøksforvaltning.
Flere av foredragsholderne trakk fram Sveits som et foregangsland når det gjelder parker. Der har staten en klar rolle i å godkjenne parkene, og sørger også for en samordnet markedsføring der det meste bare skal være ett klikk unna. Det ble også poengtert at tanken bak en slik park er å skape levende landskap og levende lokalsamfunn.
Først ute av foredragsholderne var Audun Pettersen, Direktør for bærekraftig reiseliv og mat i Innovasjon Norge. Hans foredrag, «Berre kraftig» eller bærekraftig reiseliv? ga trolig både spørsmål, tanker og svar hos tilhørerne.
Han innledet med å påpeke at det ikke er antall turister som er viktig, men at det skapes lokal vekst. Dette poenget ble billedgjort på en glimrende måte senere da Nærøyparkens folk entret senere, men mer om det senere.
Pettersen fortalte at opplevelsesbransjen vokser, men den må være aktiv og dynamisk.
– Flere vil oppleve naturen gjennom aktiviteter tilpasset sitt nivå. Aktive ferier er i sterk vekst, fortalte han og ga ideer til forholdsvis enkle aktiviteter som tilrettelagte sykkelturer utenfor allfarvei og lignende.
Deretter spurte han retorisk om hvem denne parkturisten egentlig er.
– Vi nordmenn bruker i snitt 1.575 kroner pr dag når vi ferierer i Norge. De «kjipe» utlendingene bruker 2.010 kroner. Turistene vil oppleve natur, og dermed besøker de parkene. Alle vil til topps, og dette skaper utfordringer med «overturisme». All vekst er ikke riktig vekst, og her kommer vi tilbake til at lokal verdiskapning er viktigere enn antall turister, sa han. Her mente han at vi har en plikt til å informere om hvordan de besøkende skal forholde seg i vår natur.
Så hva er det egentlig vi skal bygge i parken? Kanskje vi begynner å forstå, i alle fall litt.
– Det er opplevelser som skal utvikles, ikke senger. Infrastrukturen må tilpasses veksten som kommer, og her er ting som nasjonale turiststier, klopping og lignende viktig, avsluttet direktøren fra Innovasjon Norge som mellom linjene kommuniserte at det kan være penger for parkene å hente gjennom denne kanalen.
Penger kan bli et sentralt tema i tiden framover etter at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) for en tid siden i spørretimen viste en forholdsvis lunken holdning til parkprosjektene, både med tanke på en statlig kravspesifikasjon og finansiering. Judith Kortgård fra samme departement har jobbet inn mot parkene gjennom mange år og forsøkte å nyansere bildet noe.
– Fylkeskommunen er en viktig samarbeidspartner for å skaffe finansiering, fortalte hun uten å konkretisere om det finnes noen øremerkede midler.
Overturisme
Neste ut var Nærøyfjorden verdensarvpark. Nærøyfjorden er med på UNESCOs verdensarvliste, og er dermed et naturlig mål for mange cruiseskip. I tillegg kommer busser, bobiler og andre turister langs landeveien.
– Vi opplever nå at mange velger oss bort fordi det er for fullt. Alle bygdene langs fjorden er ikke rigget for å ta unna det store volumet. Når turistbussen stopper og passasjerene bruker toalettet, tar bilder og så reiser kjapt videre forstyrrer det både de som bor og de som besøker disse bygdene, fortalte Erling Oppheim, daglig leder i parken og også nestleder i Norske Parker.
På land er det strenge krav for å sette i gang virksomhet. Slik er det ikke til vanns.
– Det er rett og slett for enkelt å få lov til å bruke fjordene. Det er overkapasitet der mange har skaffet seg en gammel båt og tilbyr tjenester. De som satser på kvalitet på både tjenester og utstyr og driver seriøst blir taperne, de med gammel teknologi vinner på pris, fortalte Oppheim, og la til at den heftige båttrafikken skapte så stor forurensning at det kunne være en utfordring alene.
Han fortalte at de nå jobber med ett 3-årig forsknings- og utviklingsprosjekt som skal gi en besøksforvaltningsplan der langsiktig verdiskapning skal være ett av målene.
Landbruk og park
Merete Furuberg er leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og også partner i en lokal park. Hennes foredrag hadde tema «Landbruk, lokalmat og reiseliv henger sammen». Hun startet noe overraskende med å skryte av Høyre, og det midt under landbruksforhandlingene.
– Høyre har faktisk gjort noe som er veldig bra, de startet det første verdiskapningsprogrammet for mat i 2000 som ikke satte fokus på volum. Det ga økte overføringer over statsbudsjettet og forbedret inntekt gjennom nye måte på å tjene penger på, sa hun med adresse til den lokale ordføreren.
Furuberg trakk fram viktigheten av å få ha dyr på beite for å unngå at det gror igjen.
– Dette er ikke mulig når vi bor ved et ulverevir, da kan vi ikke ha dyra ute på beite.
Hun snakket ellers varmt for gårdsturisme, og det å satse på håndverk istedenfor volum, men etterlyste endring i skattereglene slik at de kan få landbruksfradrag også for denne delen av inntekten. Furuberg avslørte også at småbrukarlaget nå skal søke om medlemskap i Norske Parker.
Vefsna
Vefsna Regionalpark har vært i støpeskjeen siden 2012, og består av kommunene Grane, Hattfjelldal og Vefsn. I 2017 har kommunene besluttet å gå videre og fullføre løpet med å etablere parken. Regionalparken er en arena for forpliktende samarbeid om felles utvikling av natur- og kulturressursene i Vefsna-regionen. En av hovedsakene kommer til å være mulighetene gjenåpningen av Vefsna-vassdraget medfører, både i kommersiell sammenheng men også for bolyst og stedsutvikling. Forskjellen fra «vår» park er først og fremst at flere kommuner er involverte.
Daglig leder i parken, Ellen Skjølberg, fortalte at parken ikke er en tvangstrøye, den er et verktøy.
– Den gir oss felles verdier, visjoner, mål og strategier nedenfra og opp. Parken er bare en start, det er ikke en «quickfix» som gir alle svar, det er ikke nok å bare vedta parken.
Skjølberg gjentok flere ganger at parken bygges nedenfra og opp, det er altså partnerne som skal bygge omdømme og skape markeder over tid gjennom samarbeid.
Også Skjølberg etterlyste en nasjonal parkstatus istedenfor at parkene skal godkjenne og stemple seg selv. Hun mente også at sentrale politikere må se på «mas» som noe positivt fra noen som ønsker å skape noe.
Professor og bygdeprofil
Foredragene fortsatte fredag, og da var det Dag Jørund Lønning, Professor og bygdeprofil, som startet dagen etter litt venting grunnet tekniske problemer. Det satte ingen demper på den energifulle og inspirerende foredragsholderen.
Han startet med å spørre om hva regional verdiskapning egentlig er, og trakk fram at lokal produksjon ofte selges langt unna, og dermed blir det liten lokal verdiskapning.
Han var stadig innom ulike vinklinger på marked, produsent og forbruker. Han mente Norge hadde tatt til seg New Public Management i motsetning til andre som har forkastet dette.
– Alt skal telles, måles og veies. Det er ikke alle ting som dette passer for, og dermed faller de gjennom, sa han, og fulgte opp med at om vi ikke finner andre krefter enn markedskreftene så får vi ikke til lokal verdiskapning.
Her lykkes han ikke helt med å konkretisere hva han egentlig mente, ettersom turisme og verdiskapning er smertelig avhengig av både marked og telling ble det vanskelig å se hvordan dette skal løses, og hvordan ting skal finansieres.
Muligens er løsningen entusiasme, eierskap og litt dugnad:
– Eierskap gir tid og ressurser der deltakerne tar ansvar. Spørsmålet er hvordan vi skal greie å mobilsere flest mulig. Vi trenger deltakere som eier prosjektene, ikke bare deltakere. Det handler om å så frø, ikke høste frukt, avsluttet Lønning.
Det var en rekke andre foredragsholdere, og etter en lunsj i Inderdalen på fredag ble deltakerne satt til gruppearbeid.
En rekke lokale partnere har allerede skrevet avtale med Okstindan natur- og kulturpark. Mange av disse deltok på konferansen og fikk helt sikkert med seg både tips og ideer for hva og hvordan denne parken skal bygges.
