Et medieunder skjedde ved opprettelse av Radio Korgen i 1982.Underet holdes ved like; nylig hadde entusiastene jubileumsfest for 35 år på lufta.
I vinter hadde Avisa Hemnes et par lengre artikler om nærradioens virksomhet opp gjennom disse åra. Ved sammenkomsten nå sist lørdag holdt Per Jomar Hoel, sjøl en av radiopionerene, festtalen for et tjuetalls gjester.
Iver og oppfinnsomhet
Da mediemonopolet opphørte tidlig på 1980-tallet, var allerede deler av grunnlaget lagt ved en egen «piratradio» i Korgen. Men det videre arbeidet blei tufta på omtanke for lokale verdier,, og bygdepatriotene hadde klare planer for å ivareta kultur og tradisjon, heller enn falle inn under kommersialisering og større selskaper. Radio Korgen skulle være bygderadioen, en nærradio av rotekte merke.
Interessen var enorm. Radioen fikk mange lyttere, og etter hvert også medarbeidere. Da også tillatelse til egen sender på Veten kom, var radioen også blitt kommuneradio.
Skeptikerne var jo frampå den gang også: « Til høsten er dere fri for stoff».Tanken om billig drift med dugnad som hoveddrivkraft ble også spådd som kortvarig. Begge deler er gjort grundig til skamme. Stoffmengden har vist seg utømmelig, og arkivet er i seg sjøl en kulturskatt, et kommunalt kulturminne av dimensjoner. Om noen ildsjeler har trukket seg ut av aktiv programvirksomhet er flere fortsatt i drift, og interessert ungdom er innom både som teknisk personale og ledere av ungdomsradioen. I sitt 35. år har Radio Korgen nettopp fått ny leder i 18-årige Markus Johansen Øren. Dette forteller om fortsatt entusiasme og glede ved å kunne spre «vist og gale» rundt til såvel lokale innbyggere som utflyttere og interesserte i nabogrender.
Blomstring
En gledelig effekt av radioens virksomhet er de mange hobbykomponister, forfattere, visesangere og historiefortellere som har sluppet til med sine bidrag. Som kommunal informasjonskanal er den uovertruffen, med direkteoverførte kommunstyremøter og kommunenytt hver uke. Her har tidligere tilbakeholdenhet og forsiktig formidling av kommualt stoff blitt til engasjert språkbruk ved mikrofonen i kommunestyresalen, til glede eller forargelse blant lytterne, alt ettersom.
Tilbakelent
Radio Korgen kjennetegnes fortsatt som den rolige og grundige formidleren. Man tar den tida som trengs, unngår heseblesende tempo med tilhørende stress. Alle slipper til med det de har å fortelle, når det måtte være, i den form som passer dem. Det er nært, trygt og gjenkjennbart. Denne holdninga ble landskjent gjennom en større konferanse Radio Korgen deltok i for mange år sia: Per Jomar Hoel holdt innlegget fra nærradioen her, og fikk etter hvert klare hint fra ordstyrer om at taletida var over. Til slutt kom en lapp, som Per leste opp: « Her står at vår taletid er over. Men i Radio Korgen holder vi på til vi er ferdige»! Med dette vant han ikke bare deltakernes hjerte, men fikk også på en humoristisk måte vist fram denne nærradioens inkluderende arbeidsform.
Brua
Takket være sin ide og form fikk Radio Korgen den tilslutning som brøt noen barrierer. Lydbølgene krysset bokstavelig talt gjerder i form av mangel på forståelse av hva som skjedde i nabobygda, og fikk vist hva som faktisk var tilstede i hver krok av kommunen, enten det var arrangement eller personer med spennende bidrag til fellesskapet.
Radioen ble kulturformidler, informasjonskanal og kontaktskaper. Den er fortsatt en institusjon; en brubygger og identitetsskaper.
