Med presidentvalg i Frankrike var det naturlig å reise dit for å møte både den avtroppende og den nye presidenten.
Dette var litt av tankene bak Hemnesberget Lions Club sin vårtur ned til Saint-Gilles sør i Frankrike. I slutten av mai satte 22 Hemnesværinger seg på flyet fra Værnes og ned til Nice for å besøke Lions venner i det store utland.
Det var 12 LC medlemmer og 10 «foresatte» som reiste for å tilbringe en uke i sol og varme. Da hemnesværinger generelt er nokså tilbakeholden med å snakke fransk, måtte vi ordne med egen guide og innfødte sjåfører for å transportere følget fra Nice til Saint-Gilles. En tur på ca. tre timer. For de som er litt kjent i Frankrike så er Saint-Gilles en liten by mellom Marseille og Montpellier sør-øst i Frankrike.
Årsaken for valg av reisemål var enkelt: En fransk president med sin kone bor der, etter å ha flyttet fra Dønna i 2000. Det er nok ikke mange som har gjort en slik karriere som president, som det Finn Hjortdahl har klart. I den lokale Lions klubben har han vært president to ganger. Og under besøket vårt gikk han av som president.
Men hva gjør en gjeng fra Hemnesberget når man kommer til sol og varme?
Jo de leter frem shorts og solliv for å la sine vinterbleke kropper få kjenne hvordan en fransk sol brenner seg fast på kroppen. Men aller først sjekker de inn på Hotel Le Cours, sentralt i Saint-Gilles, for så gå ut og gjøre seg kjent i byen. Det skal sies at de fleste gikk bare rundt hjørnet til første og beste fortausrestaurant. Man blir tørste av å stå opp kl. 04.00 for å rekke flyet til Nice.
Turen var nøye planlagt, og alle var informert om turer og program der nede. Allerede første dagen etter ankomst var alle invitert opp til Eli og Finn Hjortdahl for å ta del i den tradisjonsrike lunsjen hjemme i hagen hos dem. Men først var «delegatene» innom det store søndagsmarkedet i Saint-Gilles. Her ble det handlet alt fra sikkerhetsnåler til hatter, kikkerter og frukt.
Hva folk i byen trodde da 22 lettkledde hemnesværinger kom vandrende gjennom gatene to og to på rekke og rad, vites ikke. Men etter en tur på ca. 30 minutter, som egentlig bare tar 15 minutter, var alle fremme kl 13.10.
I et forsøk på norsk tradisjonsrik sang inntok følget hagen og hjemmet hos Hjortdahls. Det må sies at selv mannskormedlemmene som var med, kan prise seg lykkelig over at det ikke ble gjort opptak av «konserten». Som seg hør og bør fikk vertskapet overrakt gaver, gull og røkelse av gjestene. Fulgt av høytidelige taler fra alle parter var lunsjen i gang.
Deilige salater, grillet kylling etterfulgt av gode desserter var lunsjmenyen. Lokale drikkevarer fantes også i forskjellige farger. For de som etter hvert ble både mette og varme var det mulighet til et forfriskende bad i bassenget. Og alle skal berømmes for at de kom seg hjem før mørket falt på om kvelden.
For de videre dagene var programmet lagt opp med at vi mandag gjorde et besøk i Arles Archaeological Museum, før turen gikk videre til fjelllandsbyen Les Baux de Provence. Byen har status som en av de vakreste landsbyene i Frankrike. På en høyde 245 moh. har man utsikt over Arles, Camargue, og mot Alpene (Alpilles). Det er kun adgang til byen til fots. Byen er et av de stedene man bare må besøke dersom man er i området. I dag er det ca. 22 mennesker som har gleden av å bo fast i denne fjell-landsbyen.
Etter besøket der vandret følget til en nærliggende fjellsal som i tidligere tider var et uttak av stein, men som nå er et fantastisk sted hvor lysbildeshow sammen med musikk vises på de over 4.000 kvadratmeter med glatte steinflatene. Cathèdrale dÍmages har vært i drift siden 1976, og er en selvfølgelig del av besøket i Les Baux de Provence.
Tirsdagen var satt av til tur ned mot kysten og Camargue området. Dette er et stort våtmarksområde med elver og kanaler, men kanskje mest kjent for sine svarte kuer, hvite hester og rosa flamingoer.
Vår tur startet med et besøk i byen Aigues Mortes. Byen er kanskje best kjent for sin vakre bymur som strekker seg 1,6 km rundt hele byen. En vandring der gir fantastisk utsikt da områdene rundt er helt flate. Området har i dag stor produksjon av havsalt , som går både til veisalt og matsalt. Camargue matsalt.
Etter Aigues Mortes kjørte hemnesværingene videre til byen Le Grau d´Roi. Som alle byene i dette området så har også denne byen lange historier bakover i tiden. For korsfarerne og kong Louis IX av Frankrike var dette den eneste havna mot Middelhavet de kunne benytte. Fiske har vært viktig for denne byen, men i dag er turismen en stor og viktig del av inntektene der.
Lions vennskapsmøte
Tirsdags kveld var satt av til en «offentlig» del i programmet. Medlemmer fra klubben i Saint Gilles og klubben fra Hemnesberget skulle møtes. Når klubber møtes slik foregår det med overrekkelser av Lionsvimpler og gaver. Som gave fra LC Hemnesberget hadde klubben fått Steinar Jørgensen til å lage et båtklammer i miniatyr. Med dette fulgte det også en sokkel med inskripsjon. Båtklammeret kunne selvfølgelig brukes til å vise hvordan dette verktøyet fungerte i produksjonen av trebåter.
LC Hemnesberget hadde oppgaven med å lage og servere forretten. Da var det naturlig å ta med rakfisk, flatbrød og akevitt, som med en salat til ble servert de innfødte.
Hovedretten var Paella, tilberedet under åpen himmel av en ekte spansk franskmann. At alle koste seg, og at det ble stiftet noen nye bekjentskaper denne kvelden, er nok rett å si.
Siste dag i Saint Gilles var satt av til besøk på en vingård. Her var det en svensktalende franskmann som tok imot følget, og som gjorde at språket og kommunikasjonen gikk lettere enn den hadde gjort under de tidligere besøkene denne uken. Et besøk på en vingård består jo ofte av en orientering om produksjon og produkter, etterfulgt av mat og vinsmaking. Slik også denne gangen, og før returen fikk alle muligheten til å kjøpe med seg smaksprøver hjem.
Programmet i Saint Gilles var så over for denne gangen, og torsdagsmorgen kjørte hyggelige franskmenn, inkludert Finn Hjortdahl, alle tilbake til Nice, hvor de siste to dagene skulle tilbringes.
Med de grusomme terrorhendelsene fra Nice friskt i minnet, var nok flere litt merket av dette. Men byen fremsto som normalt, selv om soldater med våpen og skuddsikre vester ofte var å se.
Reisefølget hadde ikke noe program her, og kunne gå fritt omkring etter eget ønske. Noen dro til Monaco og Monte Carlo. Det var noen biler som skulle kjøre fort, og for spesielt interesserte var dette morsomt å få med seg.
Nice er en vakker by med en sjarmerende gammel by, som hemnesværingene viste å sette pris på. Der var det noe for enhver smak, og mange hyggelige minner fra Nice ble nok med hjemover, sammen med alle minnene fra Saint Gilles.